Fra A til Å med brannforebyggeren

Det tradisjonelle feiernavnet har blitt byttet ut i tråd med ny arbeidshverdag, og yrkestittelen brannforebygger er på plass. Ikke bare hjelper de deg med å sjekke at skorsteinen og ildstedet ditt fungerer som det skal, men de jobber risikobasert med brannforebygging. Her har vi samlet alt du trenger å vite om feiing og brannforebyggeren.

I dag arbeider det rundt 900 brannforebyggere i Norge. Med ny yrkestittel er håpet at flere skal få øynene opp for yrket, som etter nylig høring i Kunnskapsdepartementet fikk nytt navn. Årsaken er at faget og yrkesrollen har endret seg.

– Brannforebyggere jobber i dag mer risikobasert, hvor de vurderer behovet for feiing og tilsyn ut fra sannsynligheten og konsekvensen av en brann i forskjellige typer byggverk. I tillegg arbeider brannforebyggere i dag mye med motivasjon og informasjonstiltak, forteller Line Hamre, leder i Feiermesternes Landsforening.

Noe av dette innebærer å informere om riktig fyring, både for mindre forurensning, bedre fyringsøkonomi og brannsikkerhet, informasjon om hvordan man skal opptre i en brannsituasjon, og hjelpe til med tilrettelegging for de som trenger litt ekstra hjelp og ikke klarer å ta vare på egen brannsikkerhet.

Hvor ofte bør du ha brannforebyggeren på besøk?

I dag er det feiing og tilsyn etter behov som gjelder, og det varierer blant annet ut fra hvordan du bruker fyringsanlegget ditt og hvor ofte du fyrer.

– Vi vurderer hvor ofte en skorstein bør feies og når vi er på besøk vil brannforebyggeren gi en anbefaling på hvor ofte du bør ha tilsyn. Noen har et ildsted de aldri bruker, og da trenger ikke vi komme så ofte. Mens andre som fyrer mye kan ha behov for feiing hvert år, sier Hamre.

Hva innebærer feiing?

En sotet skorstein trekker dårlig, gir dårlig forbrenning og øker risikoen for pipebrann. Ved å fjerne sot reduseres faren for brann i skorsteinen og det sparer også miljøet for unødvendig partikkelutslipp. Feiing omfatter sjekk av røykløp, røykrør og kanaler, samt uttak av sot.

Etter at varsel om feiing er mottatt, må boligeier sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet slik at det kan feies på tilfredsstillende måte. Dette innebærer at du skal legge frem stige og lukke igjen luker, spjeld og trekkventiler. Husk også å sørge for at ildstedet er skikkelig lukket.

Hva innebærer tilsyn med fyringsanlegg?

En brannforebygger gjør en inspeksjon av fyringsanlegget i henhold til regelverket, og vurderer bruken og vedlikeholdet. Brannforebyggeren snakker også med boligeier om brannsikkerhet, forskjellige brannårsaker og risikoer som kan oppstå i hjemmet og hvordan man bør reagere hvis det oppstår brann.

Feilmonteringer og slitasje på ildsteder og skorsteiner finner brannforebyggeren ofte. Dette har stor betydning for brannsikkerheten i boligen, og mye av jobben innebærer å gjøre boligeier oppmerksom på farene slik at de kan utbedres før en brann oppstår.

Hvordan kan jeg selv vedlikeholde fyringsanlegget?

– Eier er selv ansvarlig for riktig fyring og vedlikehold av ildstedet. Har du et ildsted produsert etter 1998 skal det ha bruksanvisning, og denne er det viktig at eier leser og forstår. Da vet du hvordan du skal bruke ildstedet, hvilket brensel som er riktig og hva som kreves av jevnlig vedlikehold. Eier bør også tømme ildstedet for aske jevnlig gjennom fyringssesongen. Husk å sette sotposen i god avstand fra brennbart materiale da det kan ligge glør å ulme i opptil flere dager, sier Hamre.

Ildstedet skal også rengjøres etter endt fyringssesong. Det finnes egne støvsugere som tåler sot og det er lurt å åpne et vindu eller dør for å få god trekk inn i pipa når du rengjør ildstedet. Da er det sjeldnere at du opplever at det legger seg et sotlag i rommet.

Hva må jeg huske på når jeg skal kjøpe ildsted?

Ildsteder finnes i mange størrelser og varianter. I dag er et ildsted ofte like mye et møbel som en varmekilde, men det er viktig å kjøpe et ildsted som passer til det arealet du skal varme opp.

Ildsteder som er godkjent i Norge skal:

• Ha bruks- og monteringsveiledning på norsk eller et skandinavisk språk
• Være CE-merket
• Være godkjent etter den norske standarden NS-EN 13240, 13229, 15250 eller 12815
• Ildstedet må være rentbrennende (det vil si at det tilfredsstiller utslippskravene i standarden NS 3059 og NS 3058)
• Ildstedet skal være testet ved et akkreditert selskap for partikkelutslipp:
  • RISE fire (Norge og Sverige)
  • Teknologisk Institutt (Danmark)
  • Rhein Ruhr Feuerställe (Tyskland)

Hvordan kontakter jeg brannforebyggeren?

De aller fleste brannvesen har kontaktinformasjon til brannforebyggerne på sine hjemmesider. Hvis ikke kan du ta kontakt med din kommune for å bli henvist til din lokale brannforebygger.

Hovedbildet er tatt av Patrick Dennis McKiernan.