18. februar 2025
Vedfyring har i flere århundrer vært en sentral hjørnestein i norske husholdninger. Bruk av ved til oppvarming og matlaging er dypt knyttet til vår historie og vår kultur, og vedfyring har ikke bare gitt oss varme og næring, men også komfort, tilhørighet og tradisjon.
Se for deg de første norske nybyggerne, som trosser de harde nordiske vintrene med lite annet enn varmen fra et brennende bål. For disse tidlige innbyggerne var ikke trevirke bare brensel, det var en livline. De tette skogene i Norge ga rikelig tilgang på ved, og tradisjonelle norske hjem ble bygget rundt ildstedet. Her kunne familier samles for å dele historier og måltider, og skape en følelse av fellesskap og tilhørighet.
Som følge av rollen ildstedet og vedfyring spilte i norske hjem, skjedde det en utvikling av mer effektive vedovner, og med innføring av skorsteiner ble vedfyring sikrere og mer effektivt. Lukkede jernovner ble produsert i Norge fra begynnelsen av 1600-tallet og erstattet etter hvert åpne ildsted og røykovner. Effektiviteten til disse første ovnene var likevel bare på rundt 20-30 prosent. Kakkelovner ble etter hvert introdusert i det svenske markedet. Disse oppnådde høy varmeveksling gjennom røykkanaler i murverket og en effektivitet på over 90 prosent. Svenskene hentet trolig ideen fra Tyskland, hvor slike ovner hadde eksistert siden 1400-tallet. Her hjemme dukket det gradvis opp stadig flere jernverk som leverte støpejernsovner i stor skala.
Nordmenn var bekymret for kostnadene ved å varme opp hjemmene sine selv på begynnelsen av 1900-tallet, og den vanligste ovnen på den tiden var den «altbrennende» magasinovnen. Denne ble fylt opp med koks (en variant av kull) og deretter tent fra toppen. Innovasjoner innen vedfyring skjedde likevel allerede på denne tiden, og prof. Adolf Watzinger ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) utviklet en automatisert ovn så langt tilbake som i 1927. Den automatiserte ovnen kunne brenne i mer enn 24 timer uten inngrep, men det var lite fokus på utslipp på denne tiden, noe som ovnen og nærmiljøet bar preg av. En annen oppfinnelse som fant sted i samme tidsrom, var utviklingen av sekundærforvarmet forbrenningsluft, som i Bjørnovnen fra Drammen jernverk. Med sekundærforvarmet forbrenningsluft skjer forbrenningen i to trinn: Først brenner veden, deretter antennes røykgassene av forvarmet luft. I nyere ildsteder gjør dette at ildstedet har minimalt med utslipp av sotpartikler og uforbrente gasser. Ovnen manglet derimot et isolert brennkammer som vi ser i dagens vedovner.
Det ble etter hvert vanlig å produsere det som ble omtalt som «fattigmannskakkelovnen». Dette var støpejernsovner med tilleggsseksjoner over forbrenningskammeret, som ga røykgassene lettere passasje. Dette ga bedre effekt, og mange av disse ovnene har i ettertid blitt ikoner siden de var designet av kjente norske arkitekter og kunstnere. På midten av 1900-tallet begynte elektrisitet og olje å erstatte ved i norske hjem, men oljekrisen på 1970-tallet førte til en gjenvunnet interesse for ved som energikilde. På 80-tallet endret nordmenns preferanser til designet på vedovner seg. Vi ville nå se flammene, og det bidro til en innføring av større glassflater rundt brennkammeret.
Vedfyring i dag
Der man tidligere kun kunne få en vedovn i fargen grå eller sort, kan du nå få ildsteder og vedovner i mange ulike farger, fasonger og laget av forskjellige materialer. Vedovnsbransjen utvikler seg stadig etter de trendene som brukerne er opptatt av, og nå er det mulig å få et ildsted som er helt skreddersydd din smak og dine behov. Dagens rentbrennende vedovner presterer også mye bedre enn gamle ovner. Rentbrennende ovner som er produsert de siste årene har redusert partikkelutslippet av de minste partiklene med mer enn 50 prosent fra en gjennomsnitts rentbrennende ovn produsert etter 1998.
Vedfyring har en helt spesiell plass i norsk kultur, og forbindes med en følelse av hygge og avslappethet. Vedfyring er også kjært forbundet med hytteliv og bål, som en integrert del av norsk fritids- og friluftsliv. Norge er avhengig av vedfyring for at ikke strømnettet skal kneble på de aller kaldeste dagene, og er en viktig oppvarmings- og hyggekilde for en stor del av befolkningen. Vedfyring vil forhåpentligvis fortsette å være en viktig del av norsk kultur og historie i flere hundre år til.
Kilde: Sintef – SusWoodStoves Vision
