I fyr og flamme for Vedfyringens dag

2. oktober ble Vedfyringens dag markert for femte gang. Vi nordmenn sverger til vedfyring selv i mildere perioder, og en undersøkelse gjort av Norstat for Norsk Varme viser at halvparten av alle som fyrer med ved, hugger hele eller deler av veden selv. Med rundt 3,6 millioner nordmenn som bor i et hjem med ildsted, har én av fem vedfyring som hovedoppvarmingskilde.


Lesetid:

2. oktober ble Vedfyringens dag markert for femte gang. Vi nordmenn sverger til vedfyring selv i mildere perioder, og en undersøkelse gjort av Norstat for Norsk Varme viser at halvparten av alle som fyrer med ved, hugger hele eller deler av veden selv. Med rundt 3,6 millioner nordmenn som bor i et hjem med ildsted, har én av fem vedfyring som hovedoppvarmingskilde.

Vedfyringens dag ble igjen markert med stor suksess og dagen, som er til for å fremme kosen og hyggen som nordmenn forbinder med vedfyring, eksisterer også for å belyse viktigheten av vedfyring som beredskapstiltak i Norge.

– Vi ser at mange nordmenn engasjerer seg for Vedfyringens dag, og på femte året kan vi si at dagen har blitt en tradisjon for mange. Det synes vi er stas, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

Vedfyringens dag ble omtalt på P3 Morgen, der temaet for sendingen var om det faktisk er riktig at 1,5 millioner nordmenn hugger egen ved. Ifølge en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme er dette riktig, og vedfyring og hogst ligger tett til nordmenns hjerter. Kløyving av ved er i denne sammenheng regnet som en del av det å hugge egen ved, siden de fleste av oss som hugger hele eller deler av veden selv, kløyver den og stabler den, ser på det som en del av å hugge ved.

– Vedfyring engasjerer mange, og vi ser dette tydelig i våre sosiale medier. Over 97.000 nordmenn så innleggene som ble delt om Vedfyringens dag på Facebook og over 17.000 engasjerte seg i det som ble lagt ut, forteller Børud.

Mange deltok også i Facebook-konkurransen til Ekte Varme, der det ble loddet ut fine premier fra Norsk Ved, Forum for vedprodusenter. Se vinnerbildene nederst i saken.

Flere kommuner tillater gratis hogst

65 prosent av den norske befolkningen over 15 år har et ildsted hjemme eller på hytta. Og nordmenn er ikke kun glade i å fyre inne; 30 prosent har også bålpanne for utendørs fyring. I tillegg er vi flinke til å utnytte skogsområdene våre og hugge kortreist ved selv.

– Vi ser at tettheten av ildsteder er jevnt fordelt over hele landet, bortsett fra i Oslo hvor halvparten har et ildsted. Nordmenn er generelt glade i å fyre med ved, og fire av fem fyrer minst én gang i uken når det er kaldt ute, sier Børud.  

Ca. 1,5 millioner nordmenn hugger hele eller deler av egen ved, og gruppen med flest selvhuggere er menn i Midt-Norge og på Vestlandet. Over halvparten av alle som fyrer har også tilgang på gratis ved eller fri hogst fra enten kommunal eller privat skog.

I dag er det kun tre prosent av de med ildsted som hugger gratis ved på kommunal tomt, men Norstat-undersøkelsen viser at fire av fem kunne tenke seg denne muligheten hvis den var til stede i deres kommune. Kommunene som i dag tillater hogst etter avtale eller gjennom søknad, er Gjøvik, Karmøy, Larvik, Tønsberg, Hamar, Rana, Ringsaker, Ålesund, Indre Østfold og Askøy.

Over 800.000 ikke-rentbrennende ildsteder med potensial for å byttes ut

I 1998 kom det krav om at alle ovner som selges i Norge skal være rentbrennende. Ifølge Norsk Varme er det totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge, fordelt på rentbrennende ildsteder, åpne peiser, antikke ovner og ikke-rentbrennende ildsteder. Ikke-rentbrennende ildsteder regnes som ovner fra 1945-1998.

– Det er gledelig at så mange nordmenn har et ildsted og ser verdien av det, men vi ser at mange flere burde bytte ut det gamle ildstedet med et nytt, rentbrennende et. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir dobbelt så mye varme per kubbe, forteller Børud.

I Norsk Varmes undersøkelse svarer halvparten av de med ikke-rentbrennende ildsteder at de kunne tenke seg å bytte det ut med et rentbrennende ildsted, men at de av økonomiske årsaker ikke har råd eller venter på en offentlig støtteordning. Norsk Varme har tidligere tatt til orde for en nasjonal panteordning, slik at alle de gamle ildstedene blir byttet ut. Tall fra bransjeorganisasjonen viser at hvis nordmenn i det hele tatt skal vurdere å bytte ut sitt gamle ildsted, må en pant være på minst 9000 kroner.

Av Norges 50 største kommuner er det i dag kun tre kommuner som har en panteordning for utskiftning av ikke-rentbrennende ildsteder. Det er:

  • Bærum kommune: Pant på inntil 50 prosent eller 3000 NOK
  • Kristiansand kommune: Pant på inntil 5000 NOK
  • Bjørnafjorden: Pant på inntil 5000 NOK

Vinneren av konkurransen på Vedfyringens dag og tilhørende foto er tatt av Åsmund Eide.

les mer