31. mars 2022
For over 20 år siden kom kravet om at alle lukkede ildsteder som selges i Norge skal være rentbrennende. Rentbrennende ildsteder har et forbrenningssystem som øker virkningsgraden på ildstedene og gir en bedre utbrenning av gasskomponenter og partikler. Vurderer du å bytte til et rentbrennende ildsted? Her får du svar på alt du trenger å vite.
– Rentbrennende ildsteder kjennetegnes ved at de har flere soner med tilpasset lufttilførsel, såkalt stegvis lufttilførsel. Resultatet blir opptil 90 prosent lavere utslipp enn gamle ildsteder, noe som kan gi inntil dobbelt så mye varme per vedkubbe, forteller Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.
Kravet fra myndighetene om rentbrennende ovner kom først og fremst av hensyn til forurensning, for å redusere sotpartikkelutslippet. Vedfyringen i eldre ovner, uten stegvis lufttilførsel, gir en mer ufullstendig forbrenning og høye utslipp av miljøskadelige gasskomponenter og partikler. Partikkelutslippet fra vedfyring kan derfor reduseres kraftig ved å skifte ut gamle ovner med nye.
– Bedre teknologi gjør at mer av vedens energiinnhold blir utnyttet. Slik høyere virkningsgrad gir mer varme og mindre aske. En rentbrennende vedovn har en virkningsgrad på 75-80 prosent. Det gir en betraktelig reduksjon i vedforbruket og gjør også at du dermed sparer en del i fyringskostnader, sier Morten Seljeskog, forsker i SINTEF Energi.
Gamle ildsteder er også forbundet med større brannfare. Det skyldes ofte dårlig forbrenning og feil fyring som gir nedsoting av pipa over tid, slik at det dannes et brennbart lag med beksot i skorsteinen, som øker sannsynligheten for pipebrann. Nye rentbrennende ildsteder er mer brukervennlige og robuste. Tilbakemeldinger fra feierne er at det nå er minimalt med feiing sammenlignet med tidligere.
– SINTEFs egne tall og statistikk fra godkjenningstester viser at dagens rentbrennende ildsteder er mye bedre enn eldre ildsteder fra perioden 1940-1998, påpeker Øyvind Skreiberg, sjefforsker i SINTEF Energi.
Hva betyr det at et ildsted er rentbrennende?
I Norge defineres rentbrennende ildsteder som ildsteder utviklet etter 1998 og godkjent etter den norske standarden NS 3058/3059. Kravet til utslipp av partikler var da maks 20 og veid 10 g/kg tørr ved. Men utslippsgrenser er dynamiske og forandrer seg over tid, som gjør at bransjen kontinuerlig jobber med å oppgradere og forbedre ildstedene i tråd med gjeldende utslippskrav. Alle ildsteder som selges innen EU/EØS skal i dag oppfylle kravene til Ecodesign 2022. Det forteller Sigrid Bagge Slang, laboratoriesjef i Jøtul.
– Nåtidens vedovner har et mer avansert luftsystem med stegvis tilførsel av luft for bedre forbrenning. De har ofte mulighet for tilkobling av forbrenningsluft fra utsiden, slik at trykkforhold i rommet og hvor ovnen står ikke har innflytelse på ovnens virkemåte. Brennkamrene i rentbrennende ildsteder er også bedre isolerte, forklarer Bagge Slang.
Hva er fordelene med et rentbrennende ildsted?
Det er mange fordeler med å ha et rentbrennende ildsted. Blant annet at det er mer energieffektivt enn gamle ildsteder, slik at du får mer varme ut av hver vedkubbe og dermed trenger du mye mindre ved enn det du ville trengt med et eldre ildsted. Rentbrennende ildsteder er også enklere i bruk og reduserer mengden tjære som avsettes i skorsteinen, som igjen reduserer risikoen for pipebrann.
– Nyere ildsteder benytter i tillegg i økende grad varmelagrende materialer for bedre varmekomfort, noe som gjør at man kan fyre mer optimalt innenfor ildstedets anbefalte effekt, og dermed redusere utslippene, sier Morten Seljeskog.
Hvordan bytter jeg ut et gammelt ildsted?
Flere kommuner har panteordninger for utskifting av gamle ildsteder, så sjekk din kommune for hva som er gjeldende regler der. Husk å bruke en sertifisert montør når du skal montere ditt nye ildsted slik at det blir montert riktig, velg ildsted etter varmebehov og rehabiliter skorsteinen samtidig hvis den er gammel og lekk.
Hvordan jobbes det med utvikling av nye ildsteder?
Det jobbes kontinuerlig med utvikling av nye ildsteder i tråd med gjeldende krav og utslippsgrenser. Både SINTEF og ildstedsbransjen deltar i nasjonale og internasjonale prosjekter hvor det jobbes frem nye testmetoder og krav til nye ildsteder, basert på den til enhver tid best tilgjengelige teknologien.
– Ildsteder gir et unikt bidrag til det norske energisystemet i form av høy varmeeffekt når det er kaldt og strømforbruket og strømprisene er som høyest. Et kontinuerlig fokus på teknologi tilpasset fremtidens behov og krav er nødvendig for å opprettholde vedfyringens posisjon i Norge, sier Øyvind Skreiberg.
Når det gjelder ildsteder og ny teknologi er automatisk styring av lufttilførselen til ildstedet, det nye store.
– Automatisering vil regulere lufttilførselen til ildstedet, noe som fjerner forbrukerens innflytelse på luftstyringen og dermed sikrer mer optimal forbrenning. Brukeren velger varmeeffekt-nivå via en fysisk knapp eller en app på mobilen. Ildstedet er alltid klart til å bli fyrt opp og regulerer deretter lufttilførselen automatisk, slik at mengden luft i snitt gir minimale utslipp, maksimal virkningsgrad og bedre varmekomfort. Virkningsgraden øker fordi man som i andre automatiserte forbrenningsprosesser, ikke bruker mer luft enn nødvendig, forklarer Seljeskog.
Slik fyrer du i et rentbrennende ildsted
Rentbrennende ildsteder krever en litt annen opptenning enn det mange er vant med i eldre ildsteder. Det anbefales å tenne fra toppen, da det fører til lavere partikkelutslipp. Husk også å lese veiledningen som følger med ildstedet ditt.
- Bruk små kubber
Å ha for grovt kuttet ved gjør det vanskeligere å få fyr. Bruk heller finkuttet og mindre kubber når du skal tenne opp, og spar de større kubbene til du skal fylle på.
- Bruk tørr ved
For å sjekke om veden er tørr nok kan du ta tørr-ved-testen med litt Zalo, eller ved å slå to kubber mot hverandre. Tørr ved vil klinge, mens fuktig ved gir fra seg en stump lyd. Du kan også kjøpe en fuktmåler til rundt 200 kr. Dette selges på blant annet Jernia og Clas Ohlson. 10-20 prosent fuktighet er det optimale for fyringsved.
- Bygg bålet riktig
Bruk tørre vedkubber nederst, og en blanding av opptenningsved og to-tre opptenningsbriketter øverst.
- Tenn fra toppen
Opptenning fra toppen gir hurtig oppvarming av brennkammeret, og ikke minst ovnsrør og skorstein. Flammene på toppen brer seg etter hvert nedover til de underliggende kubbene, som dermed avgir gasser. Lufta som tilføres i bakkant blander seg så med disse gassene og sørger for en brennbar blanding.
- Sørg for å ha passe med luft
Under opptenning av et kaldt ildsted åpnes alle luftspjeldene i ildstedet. Moderne ildsteder har gjerne bare ett spjeld som settes i såkalt opptenningsposisjon. Sett gjerne døren på gløtt i rundt fem minutter til det brenner godt. Først når ildstedet er varmt etter ca. 15 minutter, reguleres ventilene ned. Ikke reduser lufttilførselen så mye at flammene dør ut.
For mer informasjon se:
https://blogg.sintef.no/sintefenergy-nb/vedovner-vedfyring-hygge-varmekomfort-miljovennlighet/
https://blogg.sintef.no/sintefenergy-nb/vedfyringens-10-bud/
