Økt bruk av vedfyring på kalde dager kan frigjøre 3708 MW energi nasjonalt til industri i nettkø

– THEMA sin analyse viser at vedfyring har potensial til å frigjøre 3708 MW energi. Dette illustrerer hva vedfyring kan bety for energibruken i Norge, og det snakkes det for lite om. Vedfyring gir lokal energiproduksjon og det å erstatte elektrisk oppvarming med vedfyring krever ikke utbygging av infrastruktur, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.  

Det er stor etterspørsel etter nettilknytning i Norge, og det kan ta lang tid før ny og eksisterende industri kan få tilknytning til strømnettet slik situasjonen er i dag. 7900 MW med forespørsler om nytt forbruk har fått reservert kapasitet hos Statnett i eksisterende eller planlagt nett, mens modne industriprosjekter tilsvarende 2720 MW har blitt plassert i kapasitetskø inntil videre utbyggingsplaner for nettet er lagt. For referanse kan det ta opp til 14 år å bygge en ny linje i transmisjonsnettet. Det er bakgrunnen for kartleggingen THEMA Consulting har gjort på oppdrag fra Norsk Varme.

– Vår analyse estimerer hvor mye kapasitet som holdes av i strømnettet til de kaldeste vinterdagene, den anslår hvor mange vedovner det tilsvarer og ser det opp mot Statnetts tilknytningskø, for å se hvor mye energi som potensielt kan frigis til næring i nettkø. Analysen viser at dersom elektrisk oppvarming erstattes av vedfyring i topplasttimene i stort omfang, kan det frigjøre kapasitet i nettet til transport, næring og annen elektrifisering, forklarer Kristine Fiksen, partner i THEMA Consulting.

Strømforbruket til nordmenn går til oppvarming

Norges totale kraftforbruk er mye høyere om vinteren enn om sommeren, hovedsakelig på grunn av elektrisk oppvarming i bygg. Strømnettet må også holde av kapasitet til å tåle forbruk på de aller kaldeste vinterdagene som inntreffer ca. hvert tiende år. Mesteparten av tiden er kapasiteten ubrukt.

– Norge er et av få land i verden som bruker så stor andel strøm til oppvarming. Strømforbruket vårt varierer med utetemperaturen, noe som gjør at etterspørselen er høyest på de aller kaldeste dagene. Vi holder av mye kapasitet i strømnettet til å håndtere disse dagene. Ved å erstatte elektrisk oppvarming med alternative oppvarmingskilder, kan vi frigjøre verdifull kapasitet i strømnettet, sier Fiksen.

Forbruket som THEMA sin analyse tar utgangspunkt i, tilsvarer at 618 000 flere husholdninger benytter vedovner i kuldeperiodene. I analysen har de hatt som forbehold at dette er rentbrennende ildsteder, og det er ikke tatt høyde for hvor mange husholdninger som faktisk har mulighet til å anskaffe vedovn.

Nettselskapene må se en varig forbruksendring over tid

Avlastningen fra økt vedfyring vil ha størst positiv effekt på «motorveiene» i strømnettet. «Motorveiene» i strømnettet frakter store mengder energi mellom landsdelene og drives av Statnett. I det lokale nettet vil vedfyring hovedsakelig kunne frigjøre kapasitet rundt boligområder. For at nettselskapene skal kunne frigi kapasitet som følge av at flere fyrer med ved fremfor elektrisk oppvarming, må de likevel se en varig forbruksendring over tid slik at de er sikre på at forbruket på de kaldeste timene kan dekkes.

– En forutsetning for at vedfyring kan brukes til å frigjøre kapasitet i strømnettet, er at nettselskapene må se at forbruksprofilen til norske husholdninger endrer seg over et par år. Det fordrer også at byttet til vedfyring er et permanent bytte, og at vedfyring blir brukt til oppvarming i nettets mest belastede timer og perioder, forklarer Fiksen.

Med bruk av rentbrennende ovner vil en eventuell omlegging fra elektrisk oppvarming til vedfyring, kreve mindre ved enn eldre ildsteder. Ny forskning fra SINTEF viser også at det er betydelig mindre utslipp knyttet til dagens nye rentbrennende ovner.

– Gjennom å oppgradere eldre vedovner til nye, rentbrennende ovner som gir bedre effekt vil også behovet for elektrisk romoppvarming kunne reduseres, sier Børud.

– Når samfunnet skal elektrifiseres, er det nyttig med en de-elektrifisering av oppvarmingen i husholdninger, påpeker Fiksen.

Potensialet er størst på Østlandet og Vestlandet

På Østlandet kan økt bruk av vedfyring på kalde dager frigjøre 2056 MW energi til industri i nettkø. Det er her potensialet er størst, og det tilsvarer 38 prosent av energien som holdes av til de kaldeste dagene. I dag står industri på Østlandet i tilknytningskø tilsvarende 916 MW, hovedsakelig knyttet opp mot prosjekter innen tradisjonell industri og datasentre. Energipotensialet er størst i Akershus og Innlandet, der henholdsvis 527 MW og 347 MW kan frigjøres til industri. I Buskerud har vedfyring potensial til å frigjøre 229 MW energi, i Østfold 226 MW, i Vestfold 168 MW og i Telemark 136 MW.

På Vestlandet kan økt bruk av vedfyring frigjøre 903 MW energi til kraftkrevende industri. I dag står industri på Vestlandet i tilknytningskø tilsvarende 770 MW, hovedsakelig knyttet opp mot prosjekter innen tradisjonell industri og hydrogenproduksjon. Potensialet er størst i Vestland, der 451 MW kan frigjøres, etterfulgt av Rogaland med 300 MW energi og Møre og Romsdal med 151 MW.

I Nord-Norge kan vedfyring frigjøre 287 MW energi, og potensialet er størst i Nordland, der 140 MW kan frigjøres til industri. I Trøndelag er energipotensialet 259 MW. Potensialet er minst på Sørlandet, der 200 MW energi kan frigjøres.