Utskiftning til rentbrennende vedovner bidrar til lavere utslipp

Siden rentbrennende vedovner ble standarden i 1998 har utslippet av svevestøv (PM2,5) fra vedfyring blitt redusert med 41 prosent. Å skifte ut den gamle ovnsparken med nye, rentbrennende ovner vil være den mest effektive måten å få ned utslipp fra vedfyring på, uten at det går på bekostning av beredskap eller forsyningssikkerhet.


Lesetid:

Siden rentbrennende vedovner ble standarden i 1998 har utslippet av svevestøv (PM2,5) fra vedfyring blitt redusert med 41 prosent. Å skifte ut den gamle ovnsparken med nye, rentbrennende ovner vil være den mest effektive måten å få ned utslipp fra vedfyring på, uten at det går på bekostning av beredskap eller forsyningssikkerhet.

Funn fra prosjektet SusWoodStoves i regi av SINTEF (2024) viser en ytterligere 52 prosents reduksjon i svevestøvutslipp fra de nyeste rentbrennende ovnene på markedet, sammenliknet med eldre rentbrennende ovner. Det skyldes en stadig utvikling i teknologien bak dagens moderne rentbrennende ovner. 

– Vedovnsbransjen jobber hele tiden med å utvikle nye vedovner som har en mer effektiv forbrenning, som slipper ut mindre svevestøv, og som skal være enklere å bruke og operere, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

– Statistikken vi sitter på, viser at det å bytte ut gamle ikke-rentbrennende ildsteder med nye, rentbrennende ildsteder, er den mest effektive måten å få ned utslipp fra vedfyring på. Dette er også en fordel for forbrukerne, da rentbrennende ovner har en renere forbrenning og trenger mindre ved for å levere samme mengde varme. 

Rentbrennende teknologi har et dobbelt forbrenningssystem, der gasser og partikler i røyken forbrennes i bakkant av brennkammeret med tilført sekundærluft. Ved riktig bruk er dermed resterende utslipp av miljøskadelige gasser minimale. De viktigste komponentene i luftforurensing er ifølge Miljødirektoratet svevestøv (PM2,5 og PM10) og nitrogendioksid (NO2). Der antikke vedovner kjennetegnes for svært høy effektivitet (>90%), er gamle ovner produsert i perioden 1940-1998 lite effektive og står for den største andelen av luftforurensing fra vedovner.

800.000 ikke-rentbrennende ildsteder fortsatt i bruk i Norge 

Tidligere undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at det fortsatt er over 800.000 ikke-rentbrennende ildsteder i bruk rundt om i Norge. Det ligger et stort potensial for utslippsreduksjon ved å bytte ut disse ovnene til rentbrennende ildsteder, samtidig som dette ikke vil gå på bekostning av beredskap eller forsyningssikkerhet. 

– Vi mener at det burde gis Enova-støtte til anskaffelse av og utskiftning av ikke-rentbrennende ildsteder til rentbrennende ildsteder, som også vil bidra til å sikre beredskapen hos flere husholdninger, forklarer Børud. 

– Flere kommuner har tidligere hatt panteordninger for dette, som Stavanger, Oslo og Bergen, og Norsk Varme oppfordrer flere kommuner til å igangsette liknende støtteordninger da vi ser at det har en effekt. 

Børud er tydelig på at utskiftningen av gamle vedovner ikke må gå på bekostning av vedovnen i seg selv, da energibidraget fra vedfyring er viktig for strømnettet i Norge, spesielt på de kaldeste dagene. Han henviser til en rapport av THEMA Consulting som har kartlagt vedfyringens betydning for energisystemet. 

– Hvis vi skulle produsert elektrisk strøm tilsvarende energibidraget vi får fra vedfyring i Norge i dag, ville det krevd 7 vindmølleparker med en produksjon tilsvarende Odal Vind. Det vil kreve produksjon av 3,7 TWh for å gi tilsvarende verdi fra panelovner som 3,4 TWh levert varme fra vedovner, sier Børud. 

les mer