8. mars 2016
Nesten hele Bergen ble lagt i aske under den grusomme bybrannen 1702. Man forstod viktigheten av å feie skorsteiner. Fem år senere kom den første feiersvennen til Bergen.
– Bybranner var et stort problem i hele Europa. Mot slutten av 1600-tallet var straffen for ildspåsettelse halshugging og deretter ble liket brent på bål (Cristian V sin norske lov, 1687), sier feiermester Trond Grindheim.
I byene var det å være feier et respektert yrke. Feierne kjente lokalbefolkningen og ble av enkelte sett på som lykkebringere. Håndkosten som var laget av bjørkeris kunne springe ut i varmen. Dette ble sett på som et lykke- og fruktbarhetstegn. Om nygifte kunne skue en feier fra kirketrappa etter vielsen, var det et sikkert tegn på et godt og lykkelig ekteskap.
I England kan du faktisk bestille en feier for å bringe lykke over over et bryllup den dag i dag.
Delte badevann
Frem til 1960 tallet var det vanlig at feierne delte badevann.
– Når arbeidsdagen var omme skulle feierne vaske seg. Det å bade hver dag var på den tiden overlatt til de få. Feierne badet etter rang. Feieren med lavest rang varmet vann og gjorde badekaret klart til de andre. Vannet var helt svart etter at førstemann hadde vasket seg, men man sløste ikke med vannet. Alle de andre badet i samme badekar. Jeg er glad for at dette er avskaffet, sier Grindheim.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Feierens enorme sikkerhetsutvikling
Frem til midten av 80-tallet måtte feierne i enkelt tilfeller åle seg opp pipen for å fjerne sot. Grindheim forklarer at man brukte rå muskelkraft og teknikk for å bestige pipa. Slike «stigpiper» ble utfaset ved å sette inn feieluker eller etablere trinn på taket.
– Det å stige en pipe er svært slitsomt, såre albuer og knær var noe alle feiere hadde. Frem til 1980 brukte man kun en tynn munnduk når man feide skorsteinen. Det er klart man ble svært skitten, samtidig som man inhalerte farlige stoffer. Etter 1977 fikk man vernemaske. Halv-filtermaske til daglig bruk, og helmaske med pressluft til bruk ved tilfeller hvor feieren måtte inn i kanaler. Dette har uten tvil vært det viktigste som har skjedd for arbeidsmiljøet til feierne.
Feieren i dag
Feieren anno 2016 har bred kompetanse når det kommer til brannsikkerhet forteller Karianne Mæhlum, leder for Feiermesternes landsforening.
– Før en feier kan ta svenneprøven må personen gjennom ett år på videregående og tre år i lære. En feier er i stand til å informere om det meste av brannforebyggende tiltak i bolig, som eksempelvis bruken av rentbrennende ovner.
[yop_poll id=»1″]
