Hva slags ved bør du fyre med?

Bjørk regnes som det mest populære treslaget å fyre med i Norge, fordi det varmer godt og er tilgjengelig i hele landet. Men er det bjørk du burde fyre med eller er det andre treslag som egner seg bedre? Simen Gjølsjø, seniorrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi og ekspert på ved, gir deg tipsene til hvilke treslag som gir mest varme per kubbe.


Lesetid:

Bjørk regnes som det mest populære treslaget å fyre med i Norge, fordi det varmer godt og er tilgjengelig i hele landet. Men er det bjørk du burde fyre med eller er det andre treslag som egner seg bedre? Simen Gjølsjø, seniorrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi og ekspert på ved, gir deg tipsene til hvilke treslag som gir mest varme per kubbe.

– Vi har mye ressurser fra trevirke som egner seg godt til ved i Norge, og jeg må si meg enig med forfatter Lars Mytting i at alt tre egner seg i en vedovn. Men de ulike treslagene har ulike egenskaper og ulik brennverdi, som gjør at fyringsopplevelsen kan variere fra et treslag til et annet, sier Simen Gjølsjø, seniorrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Gjølsjø påpeker at det viktigste er at du har tørr ved og passe store vedkubber. Likevel er det mye ulik ved du kan velge mellom, og det kan være vanskelig å finne ut hvilket treslag som vil være best for deg å fyre med, ut fra ditt fyringsbehov.

Hva er brennverdi?

Et begrep som ofte brukes i forbindelse med hvilke treslag som gir mest varme per kubbe, er brennverdi. Brennverdien til ved er energiinnholdet per kilo – altså hvor mye energi du får ut.

– De fleste er opptatt av energiinnholdet i veden og hvor mye varme den avgir når de kjøper ved. Det mange ikke vet er at veden har en densitetskurve, som gir oversikt over tettheten i veden, og den kan være utslagsgivende for vedens effekt. Brennverdien er stort sett lik per kilo, så det er densiteten og egenvekten på de ulike treslagene som påvirker hvor mye energi man får ut av en vedsekk, sier Gjølsjø.

Hvorfor er bjørk så populært?

Mange nordmenn går for bjørkeved når de skal kjøpe ved til husstanden. Bjørk er ett av de vanligste løvtreslagene vi har i Norge og ca. 15 prosent av skogen i Norge er bjørk. Dette er nok mye av grunnen til at bjørkeved er en så populær tresort, siden det er lett tilgjengelig de fleste steder. Ifølge Gjølsjø har bjørk god brennverdi, og det kan være fint å bruke i åpne peiser hvis du har peisgitter og liker at det spraker litt ekstra når du fyrer.

– Du har også andre treslag med høyere tetthet som er enda bedre å fyre med når det er kaldt. Eik, alm og ask har ti prosent høyere energiinnhold enn bjørk, og prisen for en storsekk med sånn ved kan også være litt lavere enn en tilsvarende sekk med bjørk. Bøk er også et tyngre treslag som egner seg godt som ved, sier Gjølsjø.

For de fleste treslag er det også forskjell på hvordan yteved og kjerneved brenner. Kjerneved er ved fra sentrum av stokken og yteved er veden som er på utsiden.

Ulik ved til ulik tid? 

Hvilken ved du bør bruke avhenger også av hvilken sesong veden skal benyttes. Bjørk egner seg godt å fyre med når det er kaldt ute, og eik, ask og bøk er også ekstra godt egnet for fyring på kalde dager. I overgangsperiodene høst og vår, hvor det ikke er like kaldt, er mindre energirike treslag aktuelle, eksempelvis gran. Det samme gjelder gråor og osp.

– Det kan være lurt å ha forskjellige treslag til disposisjon, så kan du bruke de mindre energirike treslagene til å fyre med i overgangsperiodene, og de tyngre og mer energirike treslagene når det er kaldt, sier Gjølsjø.

Hva med gran og furu?

Gran og furu er de mest vanlige treslagene i Norge. Det er mange som velger å fyre med gran når det ikke er så kaldt ute, men det kan være lurt å huske på at gran kan gnistre mye under fyring. Tresorten egner seg derfor dårlig til fyring i åpen peis, siden det kan utgjøre brannfare.

Furu har høyere energiinnhold enn gran og fungerer fint som ved, men hvis du ikke har en moderne vedovn med riktig tilførsel av luft, vil furuen kunne sote mer i ovnen enn andre treslag. Furuen er også veldig følsom for fukt og soppangrep, så hvis du skal bruke furu som ved er det viktig å dekke godt til veden.

Blandingsved

Flere vedforhandlere selger også blandingsved. Ifølge Gjølsjø vil blandingsved kunne være en kombinasjon av furu, gran og noen løvtreslag, som osp. Bjørk blir som regel solgt alene, og inngår derfor sjelden i blandingsved. Gjølsjø anbefaler at hvis du skal kjøpe blandingsved, så er det lurt å spørre vedselgeren om hvilke tresorter den inneholder, og fordelingen av dem.

Når burde du kjøpe ved?

Som hovedregel burde du kjøpe ved om sommeren og ikke midt i høysesongen, for da kan du få veden rimeligere. Når du kjøper ved må du sjekke at veden er lys. Hvis det er noe svart på veden tyder det på soppangrep og at veden ikke har vært tørket ordentlig.

– Det er lurt å bruke en fuktighetsmåler når du kjøper ved, slik at du kan sjekke fuktigheten på veden. Fuktighetsnivået skal være på under 20 prosent, forklarer Gjølsjø.

Vedforskeren deltok i arbeidet med å utvikle en ny norsk standard for ved. Målet med standarden er å sikre at kundene får nøyaktig informasjon om vedens energiinnhold ved at vedsekkene som selges skal merkes med vekt og fuktighet. Gjølsjø forklarer at god merking av veden er nødvendig for at forbrukeren skal kunne sammenligne pris og kvalitet.

– Rå ved har lavere energiinnhold, og gir lavere virkningsgrad i ovnen, enn tørr ved. Merking av energiinnhold på vedsekkene gir dermed bedre fyring – og antall useriøse vedselgere med fuktig ved i sekken har blitt redusert, forklarer Gjølsjø.

Simen Gjølsjø i NIBIO.
les mer