Derfor bør du kjøpe ved nå

– Vi ser at det har vært en utvikling over mange år der en del forbrukere først bestiller ved når det blir skikkelig kaldt. Dette medfører problemer både for vedprodusenter og for forbrukere, for da hoper bestillingene seg opp og kundene må av og til vente før de får levert veden de har bestilt, sier Øyvind Stranna Larsen i Norsk Ved, Forum for vedprodusenter, som representerer vedbransjen i Norge.

Han forteller at det er mindre etterspørsel etter ved i år enn de siste tre årene. Det skyldes lavere strømpriser, og at nordmenn tilbrakte mer tid hjemme og på hytta under pandemien.

– Det er vintertemperaturen og strømprisene som er driverne for vedforbruket. Du har to typer forbrukere; de som forbereder seg for vinteren, og de som sitter på gjerdet og venter med å kjøpe ved til det blir kaldt. De siste kan fort tape penger på den strategien.

Det er mange fordeler med å kjøpe veden tidlig, blant annet er det billigere å kjøpe ved nå enn hvis du venter til vinteren.

– Du må regne med å betale mer for veden utpå vinteren enn ved levering på høsten. Vinterlevert ved må leveres fra et innendørs lager slik at veden holdes tørr, som medfører ekstra logistikk og lagerutgifter for vedprodusentene. Med høstlevering kan vedprodusentene levere veden rett fra en tørkeplass utendørs. Det er også er en større utfordring for vedprodusentene å levere tunge tilhengerlass på glatte veger, sier Stranna Larsen.

Nordmenn foretrekker bjørk

Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at nordmenns vedforbruk i 2023 var redusert med 450 millioner kWh sammenlignet med 2022. Dette tilsvarer ca. 7 prosent.

– Et vedforbruk på 6,12 milliarder kWh er likevel en enorm mengde energi som betyr svært mye både for vedfyrerne, redusert strømforbruk og ikke minst redusert belastning på strømnettet. Det tilsvarer ca. 84 millioner 40-liters sekker med bjørk, sier Stranna Larsen.

For referanse er energimengden i 6,12 milliarder kWh 8,7 ganger større enn den årlige produksjonen i Altakraftverket. Og selv om vedforbruket er gått litt ned, er det fortsatt bjørk nordmenn flest vil ha mest av.

– Bjørk er populært fordi det er et treslag som finnes over hele landet. Det inneholder også mye energi og er delikat å se på når det brenner, sier Stranna Larsen.

Trond Fjørtoft i Kortreist Ved, bekrefter at deres kunder også foretrekker bjørk.

– Vi ivrer likevel etter å fortelle våre kunder at alle lokale treslag kan benyttes, som furu, lerk og ask på Vestlandet; eik på Sørlandet og bøk i Vestfold.

Hvordan blir vedprisene fremover?

På spørsmål om sesongens vedpriser og prognoser for tiden fremover, er både Stranna Larsen og Fjørtoft tilbakeholdne med å spå fremtidens priser. Det de likevel vil poengtere er at vedprodusentene tar seg betalt for det råvirke og den arbeidsinnsatsen de legger ned, inkludert kostnader ved frakt og oppbevaring av veden, og at det derfor ikke er så lett for seriøse vedprodusenter å skru ned prisen når strømprisene går ned.

– Veldig lave vedpriser kan tyde på hobbyvirksomhet eller svart salg, så det oppfordrer vi forbrukere til å være obs på. Vedprisene avhenger også av hvor mye ved du kjøper. Kjøper du i småsekker krever det mer arbeid fordi det må pakkes av produsenten, mens ved i storsekker går direkte fra kløyvemaskinen i sekken. Det er også lurt å huske på at jo nærmere du kommer produsenten, jo rimeligere blir prisen, så et tips er å kjøpe direkte derfra, sier Stranna Larsen. 

Det er anbefalt at produsentene energimerker veden, slik at du kan se prisen per kilowattime. Da blir det også lettere å sammenligne priser. Men Stranna Larsen påpeker at det ikke bare er pris du burde tenke på når det gjelder innkjøp av ved.

– Hvert år faller strømmen i enkelte regioner i Norge ut over lengre tid. Så det er viktig å også huske på beredskap og at ved er en av få oppvarmingskilder som fortsatt virker når strømmen går.

Fjørtoft i Kortreist Ved minner også om fordelene ved å kjøpe ved sammen med naboen. Da kan man spare inn en god del på frakten.

– Vi har nok ved i Norge, og vi har mange produsenter å hvile på, selv hvis en og annen skulle gå «tom», avslutter Trond Fjørtoft.