– Vedovnen har en helt spesiell plass i norske hjem. Den gir varme og hygge i hverdagen, men er samtidig den viktigste oppvarmingskilden som fungerer når strømmen går. Derfor er starten på fyringssesongen et godt tidspunkt for å sjekke at både ildstedet, skorsteinen og vedlageret er klare for vinteren, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

En Norstat-undersøkelse gjennomført for Norsk Varme i 2025 viste at 64 prosent av befolkningen har minst ett ildsted. Med åpne peiser inkludert anslås det at det finnes rundt 2,7 millioner ildsteder i Norge.

– Vi mener at ildsteder og skorsteiner bør være en naturlig del av alle norske boliger. I en tid der vi blir bedt om å være bedre forberedt på at strøm og annen kritisk infrastruktur kan bli borte i flere dager, gir det liten mening å bygge boliger helt uten en alternativ varmekilde, sier Børud.

Over 300 000 husholdninger fyrer fortsatt i gamle ovner

Når du sjekker ildstedet før vinteren, kan det også være verdt å sjekke hvor gammelt det faktisk er. En ny rapport fra THEMA Consulting, utarbeidet på vegne av Norsk Varme, viser at 330 000 norske hjem fortsatt fyrer i gamle, ikke-rentbrennende ildsteder produsert før 1998.

Forskjellen på ikke-rentbrennende og rentbrennende vedovnsteknologi er stor. Der en moderne, rentbrennende vedovn har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, har en gammel, ikke-rentbrennende vedovn virkningsgrad på 50 prosent. Det betyr at en ny ovn også utnytter veden bedre, der du får 60 prosent mer varme fra samme mengde ved i en ny ovn kontra en gammel ovn. En ny ovn slipper også ut 75 prosent mindre svevestøv enn en ikke-rentbrennende ovn.

– Hvis du fyrer mye i en gammel ovn, kan du få mye igjen for å investere i et rentbrennende ildsted. Du får mer varme ut av veden, noe som betyr at du kan kjøpe mindre ved og likevel få utnyttet varmen like godt. Du får bedre forbrenning og betydelig lavere utslipp, forklarer Børud.

Dersom alle de gjenværende ikke-rentbrennende ovnene ble erstattet med nye, anslår THEMA at det kunne gitt 0,5 TWh mer nyttbar varme fra veden som allerede brukes. Det tilsvarer strøm til en verdi av rundt 345 millioner kroner i året.

– Gjennom å skifte ut alle de gamle, ikke-rentbrennende ildstedene kan vi ta vare på vedfyringen som en viktig del av norsk oppvarming og beredskap, samtidig som vi reduserer ulempene med det, sier Børud.

Effektiviteten har også mye å si i en beredskapssituasjon. THEMA har beregnet at seks 40-literssekker med ved kan holde en leilighet varm i rundt 3,5 dager med en gammel ovn. Med en ny ovn kan det samme vedlageret vare i rundt 5,5 dager.

– To ekstra dager med varme kan ha stor betydning dersom strømmen blir borte over lengre tid. Det illustrerer hvorfor det ikke bare handler om å ha en vedovn, men også om hvor effektiv den er, sier Børud.

Slik gjør du ildstedet klart for fyringssesongen

Sjekk brennplatene

Gå over brennplatene og hvelvet inne i ildstedet, og sjekk at de er hele. Mindre sprekker er normalt ikke noe problem, men hvis det mangler biter eller platene er betydelig skadet, bør de skiftes ut. Innvendige peisdeler er slitedeler, og hvor ofte de må byttes avhenger av hvor mye og hvor hardt du fyrer.

Sjekk pakningene i peisdøren

Se over pakningene rundt døren og glasset. De skal være hele og tette, slik at det ikke oppstår lekkasjer. Sjekk også at det ikke er sprekker i ovnskittet. Slitte pakninger og kitt kan kjøpes hos en ildstedsforhandler og kan normalt skiftes selv.

Fjern aske – men ikke alt

Ta ut det groveste laget med aske og tøm askeskuffen, men la gjerne rundt én centimeter aske ligge igjen i bunnen. Askebelegget isolerer og gjør det lettere å få god fyr. Fjern alltid asken når ovnen er kald og du er sikker på at det ikke finnes glør igjen. Bruk en ildfast bøtte og aldri en vanlig støvsuger. Skal asken støvsuges, må du bruke en askestøvsuger.

Vask peisglasset

Et enkelt triks for å få bort sot er å fukte litt sammenkrøllet avispapir og dyppe det forsiktig i kald aske. Gni papiret mot glasset med askesiden inn mot glasset, og gjenta til glasset er rent.

Sjekk behovet for feiing

Hvor ofte skorsteinen bør feies, avhenger av hvordan og hvor mye fyringsanlegget brukes. Brannforebyggeren vurderer behovet og kan anbefale hvor ofte du bør ha feiing og tilsyn. Fyrer du mye, kan det være behov for hyppigere feiing enn dersom ildstedet brukes sjelden. Huseier må også sørge for at eventuell stige er tilgjengelig og at feieluker er enkle å komme til.