Vedfyring er kos og hygge, men også en viktig del av norsk energiberedskap. En ny rapport fra THEMA Consulting viser at norske ildsteder utgjør en enorm varmereserve, samtidig som hundretusener av gamle, ikke-rentbrennende ovner fortsatt kan byttes ut med langt mer effektive modeller.

Vedfyring holder deg og familien varme – også hvis strømmen går over lengre tid

Vedfyring er en rimelig og hyggelig alternativ oppvarmingskilde som mange nordmenn tyr til. Det er også veldig god beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på dette som en av de mest nødvendige oppvarmingsmulighetene, og Norge er avhengig av vedfyring for at strømnettet ikke skal bryte sammen på de kaldeste dagene. Med beredskapsråd der nordmenn oppfordres til å klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring den viktigste og mest utbredte alternative oppvarmingskilden dersom strømmen går.

– Ildstedet er en enorm ressurs som allerede finnes i norske hjem. På de kaldeste dagene bidrar det til å avlaste strømnettet, og ved et langvarig strømbrudd kan det være helt avgjørende for at folk klarer å holde boligen varm, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

THEMA Consulting har beregnet at norske ildsteder samlet utgjør en oppvarmingsreserve på rundt 8 500 MW – det er tilsvarende effekten fra Norges 15 største kraftverk.

Det er derimot viktig at vedovnen er ny og rentbrennende. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent færre partikler enn de gamle, ikke-rentbrennende ovnene fra før 1998 – og gir minst 30 prosent mer varme per kubikk ved. Undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme viser at det fortsatt er over 300 000 ikke-rentbrennende ildsteder som ofte brukes i Norge. Det ligger derfor et stort potensial i å skifte ut eldre ildsteder.

Ildstedet svikter aldri

Ildstedet er en oppvarmingskilde du kan stole på, så lenge du fyrer riktig og i tråd med sikkerhetsanbefalingene. Vedovnen er også den eneste varmekilden som alltid virker. Du slipper å tukle med elektrisk utstyr, det er bare å stable veden, bruke opptenningsbriketter og tenne fra toppen. Et ildsted og skorstein krever også minimalt med vedlikehold og har lang levetid. Veden som brukes er i tillegg gjerne kortreist og lokalt produsert. Det meste av veden som brukes i Norge er hugget i området der man bor.

Norsk Varme mener at ved som beredskaps- og oppvarmingskilde bør være tilgjengelig for flest mulig og foreslår at momsavgiften på ved reduseres eller kuttes helt.

– Vi ønsker at det skal bli enklere og mer økonomisk overkommelig å være godt forberedt. Derfor mener vi blant annet at momsen på ved bør fjernes. Ved er ikke bare et hyggeprodukt, men en viktig energikilde og en del av egenberedskapen til norske husholdninger. Å fjerne momsen på ved vil også gjøre fyring som oppvarmingsmetode mer konkurransedyktig, sammenlignet med Norgespris, sier Børud.

Det er koselig å hygge seg foran ildstedet

Varme, kos og hygge er det første nordmenn tenker på, når vi sier ovn og ildsted. Ildstedet har blitt et hyggelig samlingspunkt, og det er lite som er koseligere enn å samles rundt ildstedet med dem man er glad i, og bare slappe av. Å sitte foran en annen type oppvarmingskilde gir ikke helt samme effekt som å kose seg foran ildstedet med en bok og noe godt i glasset.

Ildstedet som samlingspunkt henger også sammen med hvilken type vedovn folk har hjemme. Eldre har ofte en mer lukket modell, mens yngre er vant til en rentbrennende ovn med mer glass. Ovner der du ser ilden godt utgjør et ekstra hyggelig sted å samles og har blitt en populær trend blant nordmenn.

Det er avslappende å høre veden knitre

Føler du deg ekstra avslappet når du nyter kaffe og en bok foran peisen? Det kan faktisk være at du nettopp er det. Ifølge Christopher D. Lynn, professor ved Universitetet i Alabama, har ild en positiv effekt på blodtrykket. Lynn forsket på dette i 2015 med hypotesen om at ild har en avslappende effekt på mennesket. 226 personer deltok i forsøket, som gikk ut på å måle blodtrykket mens de satt rundt et bål. Konklusjonen var at ild har en stressdempende effekt på mennesker. Forsøket viste at knitrelyden var avgjørende for at blodtrykket sank hos testpersonene.

Å fyre med ved gir oss hygge, varme, ro, en god atmosfære og lavere skuldre. Det er faktisk også forsket på hvordan det å fyre med ved og se inn i flammene roer oss ned, reduserer stress og bidrar til lavere blodtrykk. Gleden av vedfyring er noe vi må videreføre til neste generasjon, og det gjør vi ved å markere Vedfyringens dag hvert år. Vedfyringens dag markeres i år for åttende gang og har dermed blitt en tradisjon vi nordmenn er stolte av.

– Vi er vant til å snakke om vedovnen som hygge og tradisjon, men den er også en enorm desentralisert varmereserve som allerede finnes i norske hjem. Når strømmen forsvinner på en kald vinterdag, kan et fungerende ildsted være forskjellen på et varmt og et kaldt hjem, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

Vedfyring er en del av den norske folkesjela. Vi hygger oss foran ildstedet for både varmen og kosens skyld, og i vår- og sommermånedene sverger vi til utepeis, pizzaovn og bålpanner. Å fyre opp ild er noe mennesket har gjort i hundretusenvis av år, og bålet er et perfekt samlingspunkt.

Vil ha ildsted og skorstein i alle nye boliger

I dag er det krav om at alle nye boliger skal bygges med skorstein, men det er ikke krav om ildsted. Bransjeforeningen Norsk Varme mener at det, med dagens beredskapskrav, også burde være en selvfølge at alle nye boliger utstyres med et ildsted. Det vil sikre nordmenn bedre egenberedskap og sørge for at flere får tilgang til alternativ oppvarming.

– Vi bygger boliger som skal stå i mange tiår. Da bør vi også bygge dem slik at de som bor der har mulighet til å holde varmen dersom strømmen blir borte over lengre tid. Ildsted og skorstein bør etter vår mening være en naturlig del av beredskapen i alle nye boliger, sier Børud.

Bli med på båltimen

I forbindelse med Vedfyringens dag oppfordrer vi ildentusiaster over hele landet til å bli med på båltimen mellom kl. 20.00 og 21.00. Om det er ute i naturen eller foran peisen, bli med å tilbringe litt tid foran de lune flammene og stenge ute all annen påvirkning for en times tid.

– Bålet og ildstedet har samlet mennesker i generasjoner. Vedfyringens dag handler om å ta vare på den tradisjonen, samtidig som vi minner hverandre på hvor verdifullt ildstedet kan være den dagen vi virkelig trenger det, avslutter Børud.

Så enten du er på høstferie, til fjells eller hjemme – bli med på å markere dagen! Samle familie eller venner foran peisen på kvelden, lag mat på åpen ild, få sjelero ved å titte inn i gnistrende flammer og kjenn at høsten – den er faktisk veldig fin den også.

God vedfyringsdag!

– Mange har fyrt med ved hele livet og har sin faste måte å gjøre det på. Men ovnsteknologien har utviklet seg, og særlig moderne, rentbrennende ildsteder krever riktig fyringsteknikk for å fungere optimalt. Noen enkle grep kan gjøre stor forskjell, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

Riktig fyring gir ikke bare bedre varme, det reduserer også utslipp og belastningen på ildsted og skorstein. I tillegg til kosen og varmen som ildstedet tilfører, er det også en av få oppvarmingsløsninger som fungerer når strømmen går.

– Vedfyring er en viktig del av den norske energiberedskapen. Men skal vi få mest mulig varme ut av veden og samtidig begrense utslippene, må vi både ha gode ildsteder og vite hvordan vi skal bruke dem, sier Børud.

Tørr ved gir mer varme

Det første budet er å fyre med tørr ved. Fuktig ved er vanskeligere å tenne og gir mindre varme fordi en større del av energien går med til å fordampe vannet i veden. Tørr ved bør oppbevares luftig og beskyttet mot nedbør. Er du usikker på om veden er tørr nok, finnes det et enkelt triks: Ha litt oppvaskmiddel på den ene enden av vedkubben og blås fra den andre. Er veden tørr, kan luft passere gjennom porene og danne såpebobler.

– Det aller enkleste er selvfølgelig å bruke en fuktmåler. Men bobletrikset er en morsom måte å teste veden på dersom du ikke har en tilgjengelig. Tørr ved er uansett et av de viktigste utgangspunktene for god fyring. Det kan du også sjekke når du kjøper ved, der det burde være rundt 20 prosent fuktighet i veden, sier Børud.

Tenn fra toppen

Mange har tradisjon for å tenne bålet nedenfra, men i mange år og med moderne ovner, har anbefalingen faktisk vært å gjøre det motsatte.

Legg de største, tørre vedkubbene nederst, deretter mindre opptenningsved og to–tre opptenningsbriketter på toppen. Når bålet tennes ovenfra, blir skorsteinen raskere varm og trekken kommer raskere i gang. Det gir bedre forbrenning og mindre røyk i opptenningsfasen.

Sørg samtidig for nok luft. Åpne ventilene ved opptenning og la dem stå åpne til det brenner godt. Veden skal brenne med synlige flammer – ikke ligge og ulme.

Tips 1: Oppbevar veden tørt

Det er vanskelig å få fyr i ildstedet med fuktig ved. Tørr ved er derfor det du skal gå for. Tørr ved som lagres utendørs må beskyttes mot nedbør og skal gjerne lagres luftig slik at veden tørker raskere. Ikke pakk ved som har fått fukt på seg inn i plast, for da trekker fukten inn i veden.

Tips 2: Ren ovn gir best fyring

Det er lurt å ha en ren ovn for å få best mulig fyring. En ren vedovn brenner mer effektivt og gir mindre utslipp, samtidig som den gir finere innsyn. Sot isolerer mye, så feier du ildstedet rent, får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din. Å fyre med store mengder papir, kartong eller liknende gir en grisete ovn, mer sot og kan også gjøre at temperaturen blir for høy, noe som kan skade ildstedet.

Tips 3: Ikke tøm hele ovnen når du skal tømme aske

Det er faktisk fordelaktig å ha et tynt lag aske igjen på bunnen av vedovnen. Laget vil isolere og beskytte bunnen og gulvet mot høy varme, samtidig som det gjør at ovnen blir varmere raskere.

Tips 4: Sjekk at veden er tørr

Hvis du vil sjekke om veden er tørr nok, kan du ta litt Zalo på den ene kortsiden av vedkubben og blåse fra den andre kortsiden. Når veden er tørr, er porene i vedkubben tomme for vann. Derfor vil du kunne blåse rett gjennom kubben, og såpebobler vil dannes på den andre siden. Du kan også slå to vedkubber mot hverandre. Hvis veden er for fuktig, avgir den en dump lyd. Hvis veden avgir en smellende lyd, litt som når et balltre treffer en ball, er veden tørr.

Tips 5: Bygg bålet riktig

Bruk tørre vedkubber nederst og en blanding av opptenningsved og to-tre opptenningsbriketter øverst. Det er vanlig å legge de tykkeste vedkubbene nederst, og deretter anvende gradvis tynnere ved oppover.

Tips 6: Ikke fyll ildstedet for fullt

Legg inn en mengde ved som tilsvarer 25 prosent av volumet i ovnskammeret. Det gjør at du raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp. Dette bidrar også til at det ikke legger seg et lag med sot på ovnsglasset.

Tips 7: Bruk aldri tennvæske til opptenning i peis og ovn

Det er simpelthen farlig og kan forårsake brann og røykutvikling. Peiskubber anbefales heller ikke, da det kan føre til eksplosjon i ildstedet.

Tips 8: Tenn fra toppen

Opptenning fra toppen anbefales fordi det gir raskere oppvarming, bedre trekk i ovnsrør og skorstein, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under. Opptenningsbriketter gjør at opptenningsveden på toppen tar fyr raskere, og dermed unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen. Treg opptenning og lav temperatur øker utslippene av svevestøv, og det vil vi unngå.

Tips 9: Sørg for nok luft

Åpne alle ventiler i vedovnen, og sett gjerne døren på gløtt i fem minutter til det brenner godt. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset kan redusere trekken i skorsteinen. Etter rundt 15 minutter er ildstedet varmt nok til at du kan regulere ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge spjeldet så mye at flammene dør ut. Veden skal alltid brenne med synlig flamme.

Fyrer du riktig, er røyken hvit

Røyken skal være hvit, helst gjennomsiktig. Svart røyk tyder på uegnet ildsted, feil fyringsteknikk, dårlig brensel eller noe annet som kan gi dårlig trekk og dårlig forbrenning. Fyrer du riktig, skal du nesten ikke kunne se røyken. Asken i ildstedet skal også være finfordelt og grå.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rykker brann- og redningsvesenet årlig ut til rundt tusen pipebranner i Norge. I tillegg oppstår det pipebranner der nødetatene aldri blir kontaktet.

– Vi snakker mye om vedovnen som både varmekilde og beredskap, men ildstedet er bare én del av fyringsanlegget. Skorsteinen skal tåle høye temperaturer og store påkjenninger år etter år. Skal du fyre trygt gjennom vinteren, må også den være i god stand, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

THEMA Consulting har beregnet at norske vedovner samlet utgjør en oppvarmingsreserve på rundt 8 500 MW – tilsvarende effekten fra Norges 15 største kraftverk.

– Vedovnen er en av svært få oppvarmingskilder som fungerer når strømmen forsvinner. Men beredskapen avhenger av at hele fyringsanlegget faktisk er trygt å bruke når du trenger det. Derfor bør en sjekk av skorsteinen være like selvfølgelig som å fylle opp vedlageret, sier Børud.

Feil fyring kan føre til pipebrann

En av de viktigste tingene du selv kan gjøre for å holde skorsteinen i god stand, er å fyre riktig. Fuktig ved, for mye ved og for lite luft kan gi ufullstendig forbrenning og føre til at sot og tjærestoffer bygger seg opp i skorsteinen. I verste fall kan belegget ta fyr og forårsake pipebrann.

– Riktig fyring handler ikke bare om å få fyr i ildstedet. Det handler om å få en god og ren forbrenning. Da får du mer varme ut av veden, samtidig som du reduserer sotdannelsen og belastningen på skorsteinen, sier Børud.

Bruk derfor tørr ved, sørg for god lufttilførsel under opptenningen og legg heller på litt ved om gangen. Avfall, plast, kartong og impregnerte materialer hører aldri hjemme i ildstedet. Husk også å tenne fra toppen, da det gir en mer fullstendig forbrenning.

Se etter sprekker og skader

Skorsteinen utsettes ikke bare for høye temperaturer under fyring. Delen som stikker opp over taket står gjennom hele året utsatt for regn, snø, frost og temperatursvingninger.

Norsk Varme anbefaler derfor å se etter synlige skader og sprekker i skorsteinen. Har skorsteinen ikke beslag over taket, kan det også være nødvendig med impregnering. En skorstein er en bygningsinstallasjon som eldes og kan trenge rehabilitering på samme måte som andre deler av huset. Hvis du bytter ut ildstedet ditt, kan det også være lurt å rehabilitere skorsteinen samtidig. Da sørger du for at hele fyringsanlegget er i god stand.

Har brannforebyggeren påpekt skader eller anbefalt rehabilitering, bør dette ikke utsettes.

– Har du fått beskjed om at skorsteinen bør rehabiliteres, er det fordi det er avdekket forhold som må tas på alvor. Ikke fortsett å fyre og vent med å rehabilitere skorsteinen, prioriter å gjøre det tiltaket. Så slipper du å sitte med skjegget i postkassen den kaldeste vinterdagen når du er helt avhengig av å fyre, sier Børud.

Feiing skjer etter behov

Det er ikke lenger slik at alle skorsteiner automatisk feies med samme intervall. Kommunens brann- og redningsvesen vurderer behovet blant annet ut fra hvor mye det fyres, typen fyringsanlegg, skorsteinens tilstand, fyringsmønsteret og mengden sot og beksot.

Hvis bruken av fyringsanlegget har endret seg, for eksempel fordi du har begynt å fyre betydelig mer, eller hvis du er usikker på skorsteinens tilstand, kan du kontakte din lokale brannforebygger. Som boligeier har du faktisk ansvar for å sørge for at skorstein og ildsted holdes i forsvarlig stand.

Ved en pipebrann skal du ringe 110. Etterpå må skorsteinen kontrolleres før den tas i bruk igjen.

– Vedovnen har en helt spesiell plass i norske hjem. Den gir varme og hygge i hverdagen, men er samtidig den viktigste oppvarmingskilden som fungerer når strømmen går. Derfor er starten på fyringssesongen et godt tidspunkt for å sjekke at både ildstedet, skorsteinen og vedlageret er klare for vinteren, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

En Norstat-undersøkelse gjennomført for Norsk Varme i 2025 viste at 64 prosent av befolkningen har minst ett ildsted. Med åpne peiser inkludert anslås det at det finnes rundt 2,7 millioner ildsteder i Norge.

– Vi mener at ildsteder og skorsteiner bør være en naturlig del av alle norske boliger. I en tid der vi blir bedt om å være bedre forberedt på at strøm og annen kritisk infrastruktur kan bli borte i flere dager, gir det liten mening å bygge boliger helt uten en alternativ varmekilde, sier Børud.

Over 300 000 husholdninger fyrer fortsatt i gamle ovner

Når du sjekker ildstedet før vinteren, kan det også være verdt å sjekke hvor gammelt det faktisk er. En ny rapport fra THEMA Consulting, utarbeidet på vegne av Norsk Varme, viser at 330 000 norske hjem fortsatt fyrer i gamle, ikke-rentbrennende ildsteder produsert før 1998.

Forskjellen på ikke-rentbrennende og rentbrennende vedovnsteknologi er stor. Der en moderne, rentbrennende vedovn har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, har en gammel, ikke-rentbrennende vedovn virkningsgrad på 50 prosent. Det betyr at en ny ovn også utnytter veden bedre, der du får 60 prosent mer varme fra samme mengde ved i en ny ovn kontra en gammel ovn. En ny ovn slipper også ut 75 prosent mindre svevestøv enn en ikke-rentbrennende ovn.

– Hvis du fyrer mye i en gammel ovn, kan du få mye igjen for å investere i et rentbrennende ildsted. Du får mer varme ut av veden, noe som betyr at du kan kjøpe mindre ved og likevel få utnyttet varmen like godt. Du får bedre forbrenning og betydelig lavere utslipp, forklarer Børud.

Dersom alle de gjenværende ikke-rentbrennende ovnene ble erstattet med nye, anslår THEMA at det kunne gitt 0,5 TWh mer nyttbar varme fra veden som allerede brukes. Det tilsvarer strøm til en verdi av rundt 345 millioner kroner i året.

– Gjennom å skifte ut alle de gamle, ikke-rentbrennende ildstedene kan vi ta vare på vedfyringen som en viktig del av norsk oppvarming og beredskap, samtidig som vi reduserer ulempene med det, sier Børud.

Effektiviteten har også mye å si i en beredskapssituasjon. THEMA har beregnet at seks 40-literssekker med ved kan holde en leilighet varm i rundt 3,5 dager med en gammel ovn. Med en ny ovn kan det samme vedlageret vare i rundt 5,5 dager.

– To ekstra dager med varme kan ha stor betydning dersom strømmen blir borte over lengre tid. Det illustrerer hvorfor det ikke bare handler om å ha en vedovn, men også om hvor effektiv den er, sier Børud.

Slik gjør du ildstedet klart for fyringssesongen

Sjekk brennplatene

Gå over brennplatene og hvelvet inne i ildstedet, og sjekk at de er hele. Mindre sprekker er normalt ikke noe problem, men hvis det mangler biter eller platene er betydelig skadet, bør de skiftes ut. Innvendige peisdeler er slitedeler, og hvor ofte de må byttes avhenger av hvor mye og hvor hardt du fyrer.

Sjekk pakningene i peisdøren

Se over pakningene rundt døren og glasset. De skal være hele og tette, slik at det ikke oppstår lekkasjer. Sjekk også at det ikke er sprekker i ovnskittet. Slitte pakninger og kitt kan kjøpes hos en ildstedsforhandler og kan normalt skiftes selv.

Fjern aske – men ikke alt

Ta ut det groveste laget med aske og tøm askeskuffen, men la gjerne rundt én centimeter aske ligge igjen i bunnen. Askebelegget isolerer og gjør det lettere å få god fyr. Fjern alltid asken når ovnen er kald og du er sikker på at det ikke finnes glør igjen. Bruk en ildfast bøtte og aldri en vanlig støvsuger. Skal asken støvsuges, må du bruke en askestøvsuger.

Vask peisglasset

Et enkelt triks for å få bort sot er å fukte litt sammenkrøllet avispapir og dyppe det forsiktig i kald aske. Gni papiret mot glasset med askesiden inn mot glasset, og gjenta til glasset er rent.

Sjekk behovet for feiing

Hvor ofte skorsteinen bør feies, avhenger av hvordan og hvor mye fyringsanlegget brukes. Brannforebyggeren vurderer behovet og kan anbefale hvor ofte du bør ha feiing og tilsyn. Fyrer du mye, kan det være behov for hyppigere feiing enn dersom ildstedet brukes sjelden. Huseier må også sørge for at eventuell stige er tilgjengelig og at feieluker er enkle å komme til.