– Vi har mye ressurser fra trevirke som egner seg godt til ved i Norge, og jeg må si meg enig med forfatter Lars Mytting i at alt tre egner seg i en vedovn. Men de ulike treslagene har ulike egenskaper og ulik brennverdi, som gjør at fyringsopplevelsen kan variere fra et treslag til et annet, sier Simen Gjølsjø, seniorrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Gjølsjø påpeker at det viktigste er at du har tørr ved og passe store vedkubber. Likevel er det mye ulik ved du kan velge mellom, og det kan være vanskelig å finne ut hvilket treslag som vil være best for deg å fyre med, ut fra ditt fyringsbehov.

Hva er brennverdi?

Et begrep som ofte brukes i forbindelse med hvilke treslag som gir mest varme per kubbe, er brennverdi. Brennverdien til ved er energiinnholdet per kilo – altså hvor mye energi du får ut.

– De fleste er opptatt av energiinnholdet i veden og hvor mye varme den avgir når de kjøper ved. Det mange ikke vet er at veden har en densitetskurve, som gir oversikt over tettheten i veden, og den kan være utslagsgivende for vedens effekt. Brennverdien er stort sett lik per kilo, så det er densiteten og egenvekten på de ulike treslagene som påvirker hvor mye energi man får ut av en vedsekk, sier Gjølsjø.

Hvorfor er bjørk så populært?

Mange nordmenn går for bjørkeved når de skal kjøpe ved til husstanden. Bjørk er ett av de vanligste løvtreslagene vi har i Norge og ca. 15 prosent av skogen i Norge er bjørk. Dette er nok mye av grunnen til at bjørkeved er en så populær tresort, siden det er lett tilgjengelig de fleste steder. Ifølge Gjølsjø har bjørk god brennverdi, og det kan være fint å bruke i åpne peiser hvis du har peisgitter og liker at det spraker litt ekstra når du fyrer.

– Du har også andre treslag med høyere tetthet som er enda bedre å fyre med når det er kaldt. Eik, alm og ask har ti prosent høyere energiinnhold enn bjørk, og prisen for en storsekk med sånn ved kan også være litt lavere enn en tilsvarende sekk med bjørk. Bøk er også et tyngre treslag som egner seg godt som ved, sier Gjølsjø.

For de fleste treslag er det også forskjell på hvordan yteved og kjerneved brenner. Kjerneved er ved fra sentrum av stokken og yteved er veden som er på utsiden.

Ulik ved til ulik tid? 

Hvilken ved du bør bruke avhenger også av hvilken sesong veden skal benyttes. Bjørk egner seg godt å fyre med når det er kaldt ute, og eik, ask og bøk er også ekstra godt egnet for fyring på kalde dager. I overgangsperiodene høst og vår, hvor det ikke er like kaldt, er mindre energirike treslag aktuelle, eksempelvis gran. Det samme gjelder gråor og osp.

– Det kan være lurt å ha forskjellige treslag til disposisjon, så kan du bruke de mindre energirike treslagene til å fyre med i overgangsperiodene, og de tyngre og mer energirike treslagene når det er kaldt, sier Gjølsjø.

Hva med gran og furu?

Gran og furu er de mest vanlige treslagene i Norge. Det er mange som velger å fyre med gran når det ikke er så kaldt ute, men det kan være lurt å huske på at gran kan gnistre mye under fyring. Tresorten egner seg derfor dårlig til fyring i åpen peis, siden det kan utgjøre brannfare.

Furu har høyere energiinnhold enn gran og fungerer fint som ved, men hvis du ikke har en moderne vedovn med riktig tilførsel av luft, vil furuen kunne sote mer i ovnen enn andre treslag. Furuen er også veldig følsom for fukt og soppangrep, så hvis du skal bruke furu som ved er det viktig å dekke godt til veden.

Blandingsved

Flere vedforhandlere selger også blandingsved. Ifølge Gjølsjø vil blandingsved kunne være en kombinasjon av furu, gran og noen løvtreslag, som osp. Bjørk blir som regel solgt alene, og inngår derfor sjelden i blandingsved. Gjølsjø anbefaler at hvis du skal kjøpe blandingsved, så er det lurt å spørre vedselgeren om hvilke tresorter den inneholder, og fordelingen av dem.

Når burde du kjøpe ved?

Som hovedregel burde du kjøpe ved om sommeren og ikke midt i høysesongen, for da kan du få veden rimeligere. Når du kjøper ved må du sjekke at veden er lys. Hvis det er noe svart på veden tyder det på soppangrep og at veden ikke har vært tørket ordentlig.

– Det er lurt å bruke en fuktighetsmåler når du kjøper ved, slik at du kan sjekke fuktigheten på veden. Fuktighetsnivået skal være på under 20 prosent, forklarer Gjølsjø.

Vedforskeren deltok i arbeidet med å utvikle en ny norsk standard for ved. Målet med standarden er å sikre at kundene får nøyaktig informasjon om vedens energiinnhold ved at vedsekkene som selges skal merkes med vekt og fuktighet. Gjølsjø forklarer at god merking av veden er nødvendig for at forbrukeren skal kunne sammenligne pris og kvalitet.

– Rå ved har lavere energiinnhold, og gir lavere virkningsgrad i ovnen, enn tørr ved. Merking av energiinnhold på vedsekkene gir dermed bedre fyring – og antall useriøse vedselgere med fuktig ved i sekken har blitt redusert, forklarer Gjølsjø.

– Vi pleier å måtte minne folk på at du faktisk skal ha et bål i din egen stue. Det er ikke verdt å risikere familiens sikkerhet for å spare noen kroner på å gjøre en amatørmessig monteringsjobb, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

– Dessverre er det for mange som monterer ildsteder uten å ha god nok kunnskap om det. Faren ved å gjøre jobben selv eller bruke usertifiserte montører er at en feilmontering kan føre til brann og i ytterste konsekvens død. Andre konsekvenser kan være at ildstedet ikke vil fungere som det skal ved at det blir dårlig trekk eller soter mye. Å bruke en sertifisert montør er en garanti for at ildstedet blir montert på tryggest mulig måte, istemmer Gaute Bøe, leder i Feiermesternes Landsforening.

En sertifisert montør har dokumentert sin kompetanse gjennom bransjenormen. Det gjør at du kan være helt sikker på at ildstedet er montert i henhold til brann- og byggeforskrifter, sikkerhetsavstander og vektbelastning. I tillegg til at du kan være trygg på at oppkoblingen til skorsteinen er riktig utført, og at du får god varme for pengene.

Årsaker til brann

Jostein Hofset i faghandelskjeden Ildstedet forteller at en av de vanligste feilene som går igjen ved egenmontering og bruk av usertifiserte montører, er at man ikke følger monteringsanvisningen. Ofte blir avstanden til brennbart materiale eller røykrør for kort. Det er risikosport i et land med mange trehus.

– Vi ser også ofte en tildekning av piper der dette ikke hensyntar pipens oppstillingsklasse, eller feil gjenmuring av gamle uttak og innføring av ny stuss. Folk setter rett og slett panel eller lignende utenpå en brannmur. Dette er avvik som må utbedres og det er ofte kostbart. Det er derfor spesielt viktig at oppkobling til skorsteinen gjøres rett, slik at man unngår disse feilene, sier Hofset.

Ønsker krav om å bruke sertifiserte montører

For å minke risikoen knyttet til brann og andre fyringsproblemer, ønsker ildstedsbransjen og Feiermesternes Landsforening å få på plass krav om at man må være sertifisert for å kunne montere ildsteder og skorsteiner, og at det bør bli krav om å bruke sertifiserte montører.

– Vi ser flere aktører som tar på seg monteringsjobber som egentlig ikke kan det. De har ikke nok kunnskap om brannsikkerhet eller miljøkrav, og vi oppfordrer derfor så mange som mulig til å ta kursene som tilbys for montering av ildsteder, slik at man lærer seg å montere på en brannsikker måte, sier Brede Børud.

Alle seriøse peismontører i Norge kurses og sertifiseres av Brannvernforeningen og Norsk Varme. Alle godkjente montører står oppført på deres offentlige montørliste. For å få godkjent kurset og bli sertifisert, må montørene gjennomføre mer enn 20 monteringer.

Et annet moment som er viktig ved bruk av en sertifisert montør, er at de kan gjenkjenne om ildstedet er godkjent og i tråd med norske krav. Norske ildsteder skal være i tråd med krav til brannsikkerhet og partikkelutslipp, og i Norge er det også krav om at ildstedet skal være rentbrennende.

– Etter at det ble enklere å importere ildsteder fra alle EU-land ser vi at det har vært en økning i ildsteder som ikke oppfyller de norske kravene. Vi tror mange glemmer at selv om det er fri varehandel i EU/EØS, er det fortsatt krav til at dokumentasjonen skal være på et skandinavisk språk. Og selv om ildstedet har de riktige godkjenningene er det viktig å huske på at vi i Norge stort sett har trehus, og noen utenlandske ildsteder tar ikke høyde for det, avslutter Gaute Bøe.

Fordelen med å bruke en sertifisert montør

• De har kunnskap og vet hva de driver med
• Kan se at ildstedet passer til pipen
• Kan se om skorsteinen er i god nok stand eller om den må rehabiliteres
• Kan oppdage om ildstedet er godkjent eller ikke i henhold til norske krav og standarder
• Forstår kravene til brannsikkerhet og partikkelutslipp
• Monterer ildstedet riktig og plasserer de ulike komponentene på riktig plass med riktig avstand
• Kan sjekke om ildstedet er montert riktig i forhold til skorsteinen