I år er friluftslivets år, som betyr at det er en perfekt tid for å tilbringe tid i naturen. Og når du først er ute på tur eller nyter livet ute, hvorfor ikke også kose deg med et godt måltid? Det er mye god mat som kan lages på bål og med bålpanne, og her kan du finne inspirasjon til bålmiddager for hele familien. 

Husk at det er bålforbud mellom 15. april og 15. september, så ta nødvendige forholdsregler før du skal tenne bål og bruke bålpanne. For førstnevnte vil det være lurt å bruke en av kommunens godkjente bålplasser hvis du skal tenne bål i denne perioden. 

Bålfajitas

Meksikansk mat trenger ikke bare nytes på restaurant eller hjemme, det er jammen meg lett å lage godt på bål og med bålpanne også. 

Dette trenger du (4 porsjoner):
600g kyllingfilet i strimler
1 løk
1 rød paprika
1 gul paprika
Fajitaskrydder
1 pakke tortillalefser 
Ønsket tilbehør (salsa, rømme, guacamole, etc.) 

Dette gjør du:

1. Skjær opp løk og paprika i lange, fine strimler. Skjær opp kyllingen og stek gjerne denne litt på forhånd hjemme, før dere går ut på tur. 
2. Når du har fyrt opp i bålet/bålpannen, ta kyllingen i aluminiumsfolie og legg på bålristen i ca. 20 minutter eller til kyllingen er gjennomstekt.
3. Bruk en stekepanne og legg løken og paprikaen i pannen. Stek det til det begynner å bli gyllent, samtidig som kyllingen godgjør seg på bålet.  
4. Legg kyllingen i pannen sammen med løken og paprikaen, og ta på fajitaskrydder. Bland det godt rundt, gjerne med en skvett vann. 
5. For å varme tortillalefsene kan du enten legge disse ett minutt på hver side direkte på grillristen i bålpannen/bålet, eller så kan du legge dem én og én i stekepannen.
6. Ta kyllingen, løken og paprikaen på tortillalefsen og server med ønsket tilbehør. Du kan også piffe opp måltidet med en dæsj limesaft.

Quesedillas

Dette trenger du (4 porsjoner):
1 pakke tortillalefser
400g kyllingfilet i strimler
1 pakke revet ost
2 avokadoer
1 lime 
5 cherrytomater
Litt koriander
2 vårløkstenger
Tacokrydder eller annet ønsket krydder
Smør til steking
Salt og pepper 

Dette gjør du:

1. Skjær opp kyllingen og stek den gjerne litt hjemme, før dere går ut på tur. 
2. Når du har fyrt opp i bålet/bålpannen, ta kyllingen i aluminiumsfolie og legg på bålristen i ca. 20 minutter eller til kyllingen er gjennomstekt.
3. Mens kyllingen steker, kan du forberede guacamolen. Skjær opp og mos avokadoene sammen med litt oppskårede cherrytomater, salt og pepper. Skjær opp en lime og skvis saften ut i guacamolen før du rører godt sammen. 
4. Ha smør i en stekepanne og gjør den klar på bålet. Gjør klar en tortillalefse, og legg kylling, revet ost, vårløk, krydder og koriander på lefsen. Brett lefsen og legg den i stekepannen. 
5. Press lefsen ned med en stekespade eller liknende. Når osten har begynt å smelte, kan du snu lefsen og steke på den andre siden. Gjenta så dette til alle lefsene er stekt. Når de er gylne og sprø på begge sider, er de ferdige. 
6. Server med guacamole og ønsket tilbehør. 

Bakte epler på bål

Dette trenger du (4 porsjoner):
4 epler (grønne eller røde)
1 pakke Bixit-kjeks
Litt sukker 
Kanel
Litt smør 
Hakkede valnøtter 

Dette gjør du:

1. Skjær toppen av eplene og skjær ut deler av eplekjernen slik at du får en grop i eplet. Ikke skjær helt gjennom, for det skal være et fylt eple. 
2. Fyll eplet med knust kjeks, hakkede valnøtter, sukker, kanel og en smørklatt. 
3. Legg eplene i glørne på bålet og la dem bakes til de er blitt myke og smøret har smeltet. 
4. Fjern ev. skall som har blitt brent og server med ønsket tilbehør. 

Det har vært mye snakk om Norgespris siden forslaget ble lansert av regjeringen tidligere i år. Der behovet for stabile strømpriser for husholdningene taler positivt for ordningen, er det også mange som er bekymret for hvilke utilsiktede konsekvenser forslaget kan få for næringslivet og strømnettet. THEMA Consulting har derfor analysert dette for én av disse bransjene og sett på konsekvensene Norgespris kan få for vedovnsbransjen og bruken av vedfyring i Norge. 

– Vi vet at prisen på strøm henger sammen med hvor mye nordmenn fyrer med ved. Når strømprisene er veldig lave, har vi historisk sett at flere fyrer med strøm til oppvarming fremfor å fyre med ved. Vi er bekymret for konsekvensene dette kan få for vedovnsbransjen og for det norske strømnettet, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. 

– Det er en kjent sak at strømnettet vårt vil bryte sammen på de kaldeste dagene hvis vedfyring ikke hadde tatt unna toppene og redusert belastningen på nettet. Med innføring av Norgespris frykter vi at folk vil fyre mindre med ved på de kaldeste dagene, som kan få store negative konsekvenser for energisystemet.  

Familier som i dag kjøper og fyrer mye med ved, kan velge dette bort

Det er flere faktorer som påvirker nordmenns bruk av vedfyring, kjøp og utskiftning av ildsteder. THEMA Consulting sin rapport peker på at det de siste årene har vært en sammenheng mellom strømprisen, vedfyring og ildstedssalget. Spesielt i 2020-2022, da strømprisene var veldig høye og uforutsigbare, gikk mange til innkjøp av ildsted som et oppvarmingsalternativ til strøm. 

Andre faktorer som påvirker bruken av vedfyring er utetemperatur, vedpriser, tilgang på egen hogst, strømpriser og nettleien, prisen på panelovn, varmepumper og andre oppvarmingskilder, behovet for egenberedskap, rentenivået, og oppfattet livskvalitet knyttet til vedfyring. 

– Ifølge THEMA sin rapport forventer vi at det i første omgang vil være familier som kjøper store mengder ved i dag til en rimelig pris, som vil gjøre dette i mindre grad dersom staten tilbyr enda en subsidiert fastprisordning på strøm. De som fyrer for kosens skyld eller som har tilgang på egen hogst, vil muligens bli mindre påvirket av Norgespris, forklarer Børud.

Negativt for beredskapen i Norge 

Rapporten konkluderer med hvilken effekt Norgespris vil kunne få for bruken av vedfyring og salget av ildsteder i Norge. For bransjen er det ikke lystig lesning. 

1. En fast strømpris svekker insentivet til å fyre med ved

Vedfyring er i dag et lønnsomt alternativ til elektrisk oppvarming når strømprisen er høy. Med en kunstig lav og fast strømpris vil det gjøre det økonomisk lite attraktivt å fyre med ved, da vedprisene ikke vil kunne konkurrere med en subsidiert pris. Dette vil redusere etterspørselen etter både ved og nye ildsteder.

2. Norgespris er potensielt negativt for beredskapen i Norge 

Rapporten påpeker at vedfyring gir energisikkerhet og bidrar med en viktig energireserve, særlig i perioder med høy belastning på strømnettet eller under strømbrudd. En fastprisordning på strøm kan gjøre det mindre attraktivt å skaffe seg vedovn og holde et beredskapslager med ved, som igjen gjør at egenberedskapen til norske husholdninger svekkes betraktelig. Vedfyring er en av få oppvarmingskilder som fungerer uten strøm. 

3. Vedfyring har verdi utover energiprisen

Vedfyring bidrar med fleksibilitet i strømnettet og reduserer forbrukstopper, spesielt på de kaldeste dagene. Dette er essensielt for at ikke strømnettet skal bryte sammen når det er kaldt ute. Rollen vedfyring spiller i det norske energisystemet er ikke hensyntatt i en strømprisordning som fjerner insentivene til bruk av alternative varmekilder, ei heller i regjeringens konsekvensutredning av Norgespris.

4. Den norske vedovnsbransjen vil bli svekket

Lavere etterspørsel etter vedovner og ved vil føre til redusert lønnsomhet og potensielt store konsekvenser for ansatte i den norske vedovnsbransjen. Dette inkluderer norske produsenter av ildsteder som Jøtul, Norsk Kleber og Nordpeis, ildstedsforhandlere, ildstedsmontører, brannforebyggere og vedbøndene. Det vil kunne gi færre investeringer, lavere produksjon og i verste fall nedleggelser og konkurser i norsk vedovnsindustri. 

Les hele rapporten her: https://norskvarme.org/wp-content/uploads/2025/07/Mulige-virkninger-av-Norgespris-for-vedfyring-og-markedet-for-ved-og-vedovner-1.pdf

Fullstendig strømstans («blackout») er et av de verst tenkelige scenarioene i kraftsystemet vårt. Det vil kunne skje dersom tilbud (produksjon av kraft) og etterspørsel (forbruk av kraft) kommer i for stor ubalanse i et område. Hvis en slik strømstans oppstår på vinteren og varer over lengre tid, kan det medføre fare for liv og helse. Det eksisterer derfor flere mekanismer i kraftsystemet for å forebygge dette. Likevel kan det skje at også systemtjenestene svikter. Hva gjør vi da? 

– Vi har sett fra andre land i Europa at innbyggere bes forberede seg på strømrasjonering i ekstreme situasjoner hvor kraftsystemet er i ubalanse og står i fare for å bryte sammen. Her mener vi at vedfyring kan spille en viktig rolle, ettersom det raskt kan erstatte en betydelig andel av strømforbruket knyttet til oppvarming, uten at det går på bekostning av husholdningenes komfort, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. 

Hvis det først oppstår et strømbrudd, vil de fleste primære oppvarmingskildene i norske boliger slutte å fungere. Varmepumpen og panelovnen fungerer ikke uten strøm, men også fjernvarme med tilgang på alternative brensler er avhengig av elektriske sirkulasjonspumper for å levere varmen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler derfor nordmenn å ha tilgang på alternative oppvarmingskilder som vedovn og ha ved tilgjengelig til bruk. 

– Hvis myndighetene og nettselskapene hadde hatt god oversikt over ildstedskonsentrasjonen i Norge, ville vi visst hvor beredskapsbehovet er størst og hvor vi burde sette inn tiltak i krisesituasjoner eller ved langvarige strømbrudd. Vi mener derfor at det burde prioriteres å lage en oversikt over dette, forklarer Børud. 

– Det ville også gitt nettselskapene mulighet til å kommunisere til brukerne i et område, for eksempel på SMS, når strømnettet er i ferd med å bli overbelastet. Et alternativ kunne da vært å oppfordre brukerne til å fyre med ved i stedet for å bruke strøm til oppvarming, for å avlaste strømnettet. 

Vedovner utgjør en stående energireserve tilsvarende 15 av Norges største vannkraftverk

I en undersøkelse gjort av Norstat (2024) oppgir 65 prosent av nordmenn å ha tilgang på et ildsted enten hjemme eller på hytta. Resultatene fra Norstat-undersøkelsen indikerer at 1,7 millioner norske husholdninger har minst ett ildsted. Samtidig viser statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at 1,3 millioner norske husholdninger aktivt fyrer med ved.

– Forskjellen er sannsynligvis husholdninger som har tilgang på et ildsted, men som velger å ikke bruke det. Likevel er disse ildstedene viktige energireserver sett fra et beredskapsperspektiv, sier Børud.  

I en analyse gjort av THEMA Consulting regnes det på den faktiske energireserven fra ildstedene i Norge. THEMA Consulting legger til grunn at hvis ildstedene i gjennomsnitt leverer 5 kW varme, vil den samlede kapasiteten av 1,7 millioner ildsteder utgjøre 8500 MW. Denne energireserven tilsvarer effekten fra 15 av Norges største vannkraftverk. 

– Hvor lenge denne reserven kan utnyttes i en krisesituasjon avhenger av husholdningenes tilgang på ved og vedovnenes effektivitet. En rentbrennende ovn vil være mer effektiv enn en ikke-rentbrennende ovn, forklarer Børud. 

– Dette viser hvor viktig vedovnen er for Norge, og vedfyringens rolle burde løftes enda tydeligere frem som en del av energimiksen vår og energiberedskapen. Vi vet at mange nordmenn elsker å fyre med ved, så her kan det være stort potensial.  

Funn fra prosjektet SusWoodStoves i regi av SINTEF (2024) viser en ytterligere 52 prosents reduksjon i svevestøvutslipp fra de nyeste rentbrennende ovnene på markedet, sammenliknet med eldre rentbrennende ovner. Det skyldes en stadig utvikling i teknologien bak dagens moderne rentbrennende ovner. 

– Vedovnsbransjen jobber hele tiden med å utvikle nye vedovner som har en mer effektiv forbrenning, som slipper ut mindre svevestøv, og som skal være enklere å bruke og operere, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

– Statistikken vi sitter på, viser at det å bytte ut gamle ikke-rentbrennende ildsteder med nye, rentbrennende ildsteder, er den mest effektive måten å få ned utslipp fra vedfyring på. Dette er også en fordel for forbrukerne, da rentbrennende ovner har en renere forbrenning og trenger mindre ved for å levere samme mengde varme. 

Rentbrennende teknologi har et dobbelt forbrenningssystem, der gasser og partikler i røyken forbrennes i bakkant av brennkammeret med tilført sekundærluft. Ved riktig bruk er dermed resterende utslipp av miljøskadelige gasser minimale. De viktigste komponentene i luftforurensing er ifølge Miljødirektoratet svevestøv (PM2,5 og PM10) og nitrogendioksid (NO2). Der antikke vedovner kjennetegnes for svært høy effektivitet (>90%), er gamle ovner produsert i perioden 1940-1998 lite effektive og står for den største andelen av luftforurensing fra vedovner.

800.000 ikke-rentbrennende ildsteder fortsatt i bruk i Norge 

Tidligere undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at det fortsatt er over 800.000 ikke-rentbrennende ildsteder i bruk rundt om i Norge. Det ligger et stort potensial for utslippsreduksjon ved å bytte ut disse ovnene til rentbrennende ildsteder, samtidig som dette ikke vil gå på bekostning av beredskap eller forsyningssikkerhet. 

– Vi mener at det burde gis Enova-støtte til anskaffelse av og utskiftning av ikke-rentbrennende ildsteder til rentbrennende ildsteder, som også vil bidra til å sikre beredskapen hos flere husholdninger, forklarer Børud. 

– Flere kommuner har tidligere hatt panteordninger for dette, som Stavanger, Oslo og Bergen, og Norsk Varme oppfordrer flere kommuner til å igangsette liknende støtteordninger da vi ser at det har en effekt. 

Børud er tydelig på at utskiftningen av gamle vedovner ikke må gå på bekostning av vedovnen i seg selv, da energibidraget fra vedfyring er viktig for strømnettet i Norge, spesielt på de kaldeste dagene. Han henviser til en rapport av THEMA Consulting som har kartlagt vedfyringens betydning for energisystemet. 

– Hvis vi skulle produsert elektrisk strøm tilsvarende energibidraget vi får fra vedfyring i Norge i dag, ville det krevd 7 vindmølleparker med en produksjon tilsvarende Odal Vind. Det vil kreve produksjon av 3,7 TWh for å gi tilsvarende verdi fra panelovner som 3,4 TWh levert varme fra vedovner, sier Børud. 

I 2023 bidro vedovner med 3,4 TWh nyttbar varme til norske husholdninger. Det tilsvarte 9 prosent av det helhetlige strømforbruket til husholdningene samme år, viser THEMA Consulting sin rapport «Nytten av vedfyring i energisystemet». Til sammenlikning tilsvarer 3,4 TWh strømforbruket til omtrent alle husstander i Bergen i ett år. 

– Dette viser at vedfyring er en viktig bærebjelke i Norges energiforsyning, og ikke bare et koselig innslag på kalde kvelder, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. 

Norges totale kraftforbruk er mye høyere om vinteren enn om sommeren, hovedsakelig på grunn av elektrisk oppvarming i bygg. Men strømnettet må også holde av kapasitet til å tåle forbruk som kun inntreffer på de aller kaldeste vinterdagene. Disse inntreffer ca. hvert tiende år. Mesteparten av tiden står derfor den reserverte kapasiteten i strømnettet ubrukt. 

– Vedovner, som ofte brukes på kalde dager, bidrar derfor til å begrense makslasten som strømnettet må dimensjoneres for. Når strømnettet er presset som mest, tar vedfyring av toppene og sørger for at folk holder varmen uten å belaste systemet ytterligere, forklarer Børud. 

En nasjonal kraftreserve

Ifølge en kartlegging av nordmenns fyringsvaner (Norstat (2024), er det rimelig å anta at 20 prosent av norske husholdninger fyrer med ved på de kaldeste vinterdagene. Avgitt varme fra en vedovn er 5 kW i snitt, som betyr at vedfyring bidrar med 2.6 GW under topplasttimene i strømnettet. Det tilsvarer 11 prosent av historisk makslast i Norge. 

– I praksis betyr dette at vedovner fungerer som en slags nasjonal kraftreserve, påpeker Børud.

Det betyr også at det å fyre med ved på kalde dager gir stor avlastning for strømnettet. Ifølge THEMA Consulting sparer vedfyring samfunnet for investeringer i strømnettet tilsvarende 18 milliarder kroner eller 1,3 milliarder kroner i årlige sparte kapitalkostnader. Uten bidraget fra vedfyring, vil det bli behov for økte oppgraderinger av strømnettet. 

– Vi ser tydelig hvor viktig vedfyring er for energisystemet og hva vedfyring bidrar med til avlastning av strømnettet. Hvis flere i befolkningen fyrer mindre med ved, vil det øke behovet for strøm, som igjen vil øke behovet for utbygging av strømnettet. Dette vil kunne resultere i høyere kostnader for befolkningen, for eksempel i form av økt nettleie, sier Børud.  

Han er tydelig på at vedfyring må tas på alvor i energidebatten. 

– Vedfyring har en selvskreven plass i framtidens energisystem. Vi må slutte å snakke ned det som faktisk fungerer, og det er på tide at vi anerkjenner den faktiske samfunnsnytten som ligger i vedfyring.