Vedfyring er godt utbredt i Norge og det er mange av oss som har både et og flere ildsteder hjemme og på hytta. En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at det også er flere som kan tenke seg å kjøpe ildsted det neste året. Ca. 168 000 nordmenn sier de vil kjøpe et nytt ildsted i løpet av det neste året. 10 prosent av befolkningen svarer i undersøkelsen at de vurderer å investere i et ildsted, men at det kommer an på kostnaden og om det kommer en nasjonal eller lokal støtteordning. Syv prosent av befolkningen svarer at de gjerne skulle skaffet seg et ildsted, men at de ikke har mulighet fordi de bor i leilighet eller leier bolig. 

Vedfyring holder deg varm – også når strømmen går

Vedfyring er en rimelig og hyggelig alternativ oppvarmingskilde som mange nordmenn tyr til. Det er også veldig god beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på dette som en av de mest nødvendige oppvarmingsmulighetene, og Norge er avhengig av vedfyring for at strømnettet ikke skal bryte sammen på de kaldeste dagene. Med beredskapsråd hvor nordmenn oppfordres til å skulle klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring den viktigste og mest utbredte alternative oppvarmingskilden hvis strømmen går. 

Det er derimot viktig at vedovnen er ny og rentbrennende. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle ikke-rentbrennende ovnene fra før 1998 – og gir minst 30 prosent mer varme per kubbe. Undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at det fortsatt er over 300 000 ikke-rentbrennende ildsteder ofte i bruk i Norge. Det ligger derfor et stort potensial i å skifte ut eldre ildsteder.

Ildstedet svikter aldri

Ildstedet er en oppvarmingskilde du kan stole på, så lenge du fyrer riktig og i tråd med sikkerhetsanbefalingene. Vedovnen er også den eneste varmekilden som alltid virker. Du slipper å tukle med elektrisk utstyr, det er bare å stable veden, bruke opptenningsbriketter og tenne fra toppen. En vedovn og skorstein krever også minimalt med vedlikehold og har lang levetid. Veden som brukes er i tillegg gjerne kortreist og lokalt produsert. Det meste av veden som brukes i Norge er hugget i området der man bor. 

Det er koselig å hygge seg foran ildstedet

Varme, kos og hygge er det første nordmenn tenker på, når vi sier ovn og ildsted. Ildstedet har blitt et hyggelig samlingspunkt, og det er lite som er koseligere enn å samles rundt ildstedet med de man er glad i, og bare slappe av. Å sitte foran en annen type oppvarmingskilde gir ikke helt samme effekt som det å kose seg foran ildstedet med en bok og noe godt i glasset.

Ildstedet som samlingspunkt henger også sammen med hva slags vedovn folk har hjemme. Eldre har ofte en mer lukket modell, mens yngre er vant til å ha en rentbrennende ovn med mer glass. Ovner der du ser ilden godt utgjør et ekstra hyggelig sted å samles, og har blitt en populær trend blant nordmenn. 

Det er avslappende å høre veden knitre 

Føler du deg ekstra avslappet når du nyter kaffe og en bok foran peisen? Det kan faktisk være at du er nettopp det. Ifølge Christopher D. Lynn, professor ved universitetet i Alabama, har ild en god effekt på blodtrykket. Lynn forsket på dette i 2015 med hypotesen om at ild har en avslappende effekt på mennesket. 226 personer deltok i forsøket som gikk ut på å måle blodtrykket mens de satt rundt et bål. Konklusjonen var at ild har en stressdempende effekt på mennesket. Forsøket viste at knitrelyden er avgjørende for at blodtrykket sank hos testpersonene.

Foto: Lina Petre

Å fyre med ved gir oss hygge, varme, ro, god atmosfære og lave skuldre. Det er faktisk også forsket på hvordan det å fyre med ved og se inn i flammene roer oss ned, reduserer stress og bidrar til lavt blodtrykk. Gleden av vedfyring er noe vi må videreføre til neste generasjon og det gjør vi gjennom å hvert år markere Vedfyringens dag. Vedfyringens dag markeres i år for syvende gang og har med det blitt en tradisjon vi nordmenn er stolte av å ha. 

Vedfyring er en del av den norske folkesjela. Vi hygger oss foran ildstedet for både varmen og kosens skyld, og i vår- og sommermånedene sverger vi til utepeis, pizzaovn og bålpanner. Å fyre opp ild er noe mennesket har gjort i hundretusenvis av år, og bålet er et perfekt samlingspunkt.

Vedovnen er et livsviktig beredskapstiltak

Vedfyring er ikke bare forbundet med kos og varme; det er også et potensielt livsviktig beredskapstiltak hvis strømmen går over lengre tid. En ny undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 63 prosent av befolkningen har en alternativ oppvarmingskilde. Andelen varierer med geografien, hvor det er radikalt dårlig i Oslo. Der har bare 36 prosent en alternativ oppvarmingskilde, mens hele 50 prosent ikke har noen planer for hva de skal gjøre hvis strømmen går. Også 29 prosent av befolkningen nasjonalt svarer i undersøkelsen at de ikke har noen plan for hva de skal gjøre hvis strømmen går over lengre tid. 

– Mange nye boliger kommer med fjernvarme i stedet for et ildsted, men ryker strømmen vil ikke fjernvarmeanleggene klare å distribuere varme i nettet. Konsekvensene av langvarige strømbrudd kan bli store, spesielt på vinteren. Myndighetene må sikre at befolkningen klarer seg selv om vi får langvarige strømbrudd, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme. 

Norsk Varme mener at beredskapsevnen raskt vil kunne økes om myndighetene endrer på dagens regelverk for nybygg.

– I dag er det krav om pipe i nye boliger, men ikke om ildsted. En rask måte å øke norsk beredskapsevne på vil være å stille krav om ildsted i nybygg. Det burde også bevilges en beredskapsstøtte til alternative oppvarmingskilder, slik at husholdninger kan få hjelp til å sikre seg mot strømbrudd, sier Børud.

Bli med på båltimen

I forbindelse med Vedfyringens dag oppfordrer vi ildentusiaster over hele landet til å bli med på båltimen mellom 20.00 og 21.00. Om det er ute i naturen eller foran peisen, bli med å tilbringe litt tid foran de lune flammene og stenge ute all annen påvirkning for en times tid.

Så, enten du er på høstferie, til fjells eller hjemme – bli med på å markere dagen! Samle familie eller venner foran peisen på kvelden, lag mat på åpen ild, få sjelero ved å titte inn i gnistrende flammer og kjenn at høsten – den er faktisk veldig fin den også.

God vedfyringsdag!

Vi forbinder gjerne ildstedet og vedfyring med kos og hygge, men det har også verdi på andre måter. For mange er vedfyring viktig for å holde hjemmet varmt, og med beredskapsråd hvor nordmenn oppfordres til å skulle klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring den viktigste alternative oppvarmingskilden hvis strømmen blir borte.

En ny undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 70 prosent av de som har et ildsted fyrer for oppvarmingens skyld. 39 prosent bruker mer vedfyring når strømmen er dyr, og 31 prosent prioriterer å fyre for kosens skyld. Det er vesentlig flere under 50 år som synes kosen er viktigst. 

Uansett hvilken grunn man fyrer for, er det slik at ulike ildsteder krever ulik opptenning. Og om du er en erfaren vedfyringsentusiast eller en nyfrelst fyringssjel, er det greit å ha oversikt over hvordan du raskt og enkelt får fyrt opp når du ønsker. 

Tips 1: Oppbevar veden tørt

Det er vanskelig å få fyr i ildstedet med fuktig ved. Tørr ved er derfor det du skal gå for. Tørr ved som lagres utendørs må beskyttes mot nedbør og skal gjerne lagres luftig slik at veden tørker raskere. Ikke pakk ved som har fått fukt på seg inn i plast, for da trekker fukten inn i veden. 

Tips 2: Ren ovn gir best fyring

Det er lurt å ha ren ovn for å få best mulig fyring. En ren vedovn brenner mer effektivt og gir mindre utslipp, samtidig som den gir finere innsyn. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din. Å fyre med store mengder papir, kartong eller liknende gir grisete ovn, mer sot og gjør også at temperaturen blir for høy, noe som kan skade ildstedet.

Tips 3: Ikke tøm hele ovnen når du skal tømme aske

Det er faktisk fordelaktig å ha et tynt lag av aske igjen på bunnen av vedovnen. Laget vil isolere og beskytte bunnen og gulvet under mot høy varme, samtidig som det blir raskere varmt i ovnen.

Tips 4: Sjekk at veden er tørr

Tørr ved er å foretrekke av to grunner. Ikke bare brenner fuktig ved dårlig, men fuktig trevirke gir også mindre varme, siden mer av energien går med til å fordampe fuktigheten i veden i stedet for å varme opp rommet. Hvis du vil sjekke om veden er tørr nok, kan du ta litt Zalo på den ene kortsiden av vedkubben og blåse fra den andre kortsiden. Når veden er tørr, er porene i vedkubben tomme for vann. Derfor vil du kunne blåse rett gjennom kubben og det vil dannes såpebobler på den andre siden. 

Tips 5: Bygg bålet riktig

Bruk tørre vedkubber nederst, og en blanding av opptenningsved og to-tre opptenningsbriketter øverst. Det er vanlig å legge de tykkeste vedkubbene nederst, for å så anvende gradvis tynnere ved oppover. 

Tips 6: Ikke fyll ovnen for full

Legg inn en mengde ved som tilsvarer 25 prosent av volumet i ovnskammeret. Det gjør at du raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp. Dette bidrar også til at det ikke legger seg et lag med sot på ovnsglasset. 

Tips 7: Bruk aldri tennvæske til opptenning i peis og ovn

Det er simpelthen farlig og kan forårsake brann og røykutvikling. Peiskubber anbefales heller ikke, da det kan føre til eksplosjon i ildstedet.

Tips 8: Tenn fra toppen

Opptenning fra toppen anbefales fordi det gir raskere oppvarming, bedre trekk i ovnsrør og skorstein, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under. Opptenningsbriketter gjør at opptenningsveden på toppen tar fyr raskere, dermed unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen. Treg opptenning og lav temperatur øker utslipp av svevestøv, og det vil vi unngå.

Tips 9: Sørg for nok luft

Åpne alle ventiler i vedovnen, og sett gjerne døren på gløtt i fem minutter til det brenner godt. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset kan redusere trekken i skorsteinen. Etter rundt 15 minutter er ildstedet varmt nok til at du kan regulere ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge spjeldet så mye at flammene dør ut. Veden skal alltid brenne med synlig flamme.

Fyrer du riktig, er røyken hvit 

Røyken skal være hvit, helst gjennomsiktig. Svart røyk tyder på uegnet ildsted, feil fyringsteknikk, dårlig brensel eller annet som kan gi dårlig trekk og forbrenning. Fyrer du riktig, skal du nesten ikke kunne se røyken. Asken i ildstedet skal også være finfordelt og grå.

Foto: Hilde Asphaug

– Med Vedfyringens dag markerer vi at fyringssesongen er ordentlig i gang. Det er derfor en god anledning til å ta en sjekk av ildstedet og skorsteinen, og sette brannforebygging på agendaen, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.  

Vedfyringens dag handler om å markere all hygge og trivsel våre ildsteder skaper og vise viktigheten av vedfyring i den norske kraftmiksen. I år markeres Vedfyringens dag for syvende gang. Vi nordmenn er glade i å hygge oss foran ilden, men å ha et velfungerende ildsted og skorstein kan også være en livsviktig ressurs ved langvarige strømbrudd.

Det er i dag krav om skorstein i alle frittliggende hus, men det er ikke krav om ildsted. I en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, svarer en tredjedel av befolkningen at både nye leiligheter og nye boliger burde leveres med både skorstein og ildsted av beredskapshensyn.

– Hvis strømmen blir borte over lengre tid, er vedovnen en av få alternative oppvarmingskilder som vil holde deg og familien varme. Det ligger en stor trygghet i det. Men det hjelper lite hvis du sitter i en bolig med skorstein som ikke har ildsted, sier Børud.   

Fyr med tørr ved og bruk riktig fyringsteknikk

For å bruke både skorstein og ildsted på en brannsikker måte, er det viktig å fyre riktig. Det gir mer varme, er mer skånsomt for ildstedet, det gir mindre utgifter til oppvarming og mindre lokal forurensning. Det gir også mindre vedlikehold, renere glass og redusert risiko for sot- og pipebrann.

­– Det er viktig å være obs på at det i en vedovn kun skal være tørr ved og opptenningsbriketter. Andre ting som avfall, kartong, plast og impregnerte materialer skal man ikke fyre med. Da kan temperaturen fort bli for høy og skade ildstedet, påpeker Børud.  

Fyring med fuktig ved er det viktig å unngå, da det gir lavere varmeeffekt, det øker utslippene av skadelige partikler og sot, og det kan føre til farlig sotoppbygging i skorsteinen som øker risikoen for pipebrann. 

Nyere, rentbrennende ildsteder trenger ofte en annerledes fyringsmetode enn det man er vant til hvis man kun har hatt eldre, ikke-rentbrennende vedovner. Her er det viktig å sette seg inn i bruksanvisningen til det ildstedet du har, for å få gode tips til riktig oppfyring. Hvis du synes det er vanskelig å fyre i ditt nye ildsted, kan du kontakte din lokale brannforebygger for råd og veiledning. 

Sørg for at skorsteinen er ren og se etter utvendige skader

Det er brannforebyggeren som sørger for at skorsteinen din er ren, men det er ikke bare brannforebyggeren sitt ansvar å ta vare på skorsteinen din. Sørger du selv for å holde ildstedet rent og fyrer riktig, forhindrer du oppbygging av belegg som kan føre til pipebrann. 

Du gjør også lurt i å sjekke skorsteinen utvendig om vær og vind har skadet yttersiden av skorsteinen over taket. Har du ikke beslag på skorsteinen over taket er det lurt å impregnere den. Skorsteinen blir gjennom året utsatt for store påkjenninger fra fyring, vær og vind. Derfor vil en skorstein ha behov for oppgradering i likhet med andre bygginstallasjoner.

Dersom du har fått beskjed fra brannforebyggeren at det er på tide å rehabilitere, er dette fordi brannsikkerheten i din skorstein er svekket og kan utgjøre en risiko for brann. Det er lurt å ha dette i orden før kaldere temperaturer setter inn. 

– Det er videre lurt å feie ildstedet slik at det er klart for en ny sesong. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din, tilføyer Børud.  

Be din lokale brannforebygger vurdere tilstanden på skorsteinen din

Er det lenge siden du hadde brannforebyggeren på besøk for å sjekke skorsteinen og ildstedet ditt? Da kan det være på tide å ta kontakt for en ny vurdering. I dag gjøres feiing og tilsyn etter behov, noe som blant annet påvirkes av hvordan du bruker fyringsanlegget ditt og hvor ofte du fyrer. Hvis du er usikker på tilstanden til skorsteinen og ildstedet ditt, er det beste å kontakte din lokale brannforebygger for å gjøre en vurdering av brannsikkerheten for deg. Hvis du på et slikt tilsyn får fyringsforbud fordi fyringsanlegget ikke er trygt å bruke, så må du overholde dette og se på muligheter for å få det rehabilitert.

Foto: Skorsteinspesialisten

– Vi nordmenn har et kjært forhold til vedfyring. Ikke bare fordi det gir oss varme og holder oss varme når strømmen går, men også fordi det rett og slett er koselig å slappe av til lyden av knitrende ved og synet av flammer, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

En undersøkelse gjennomført av Norstat for Norsk Varme i august 2025, viser at 64 prosent av befolkningen har minst ett ildsted. Med åpne peiser, taler det for at det er drøyt 2,7 millioner ildsteder i Norge. Når nettene blir lange og kulden setter inn, trekker derfor mange nordmenn til ildstedet. 

Med beredskapsråd hvor vi oppfordres til å skulle klare oss selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring en ekstremt viktig alternativ oppvarmingskilde hvis strømmen går. I 2024 var det 5,8 millioner langvarige strømbrudd i Norge. I noen kommuner varte disse strømbruddene i flere dager. 

– Da er det lurt å være sikker på at du har nok ved, at ildstedet fungerer som det skal og er klart til å brukes hvis noe skjer, påpeker Børud. 

Ved hyppig bruk av ildstedet anbefales det å sjekke det minst én gang i året, slik at du er sikker på at alt fungerer som det skal når fyringssesongen begynner. Med et velfungerende ildsted får du bedre utnyttelse av varmen, noe som kommer godt med på kalde kvelder.

– Vi anbefaler alle å vedlikeholde vedovnen og skorsteinen med jevne mellomrom, og se til at alt fungerer som det skal. En ren vedovn brenner renere og mer effektivt, samtidig som den gir finere innsyn til flammene, sier Børud.

Tips til et fyringsklart ildsted:

Bytt ut skadede og slitte brennplater 

Gå over brennplatene og hvelvet i peisen, og sjekk at de er hele. Brennplatene er de beige platene i peiskammeret, og hvelvet er platen i taket i kammeret. Har de mindre sprekker går det fint, men hvis det mangler biter og det er større skader bør disse delene skiftes ut. Dette kan du få hjelp til fra din nærmeste ildstedsforhandler. Husk at innvendige peisdeler kan slites ut, og de må derfor byttes fra tid til annen. Dette avhenger av hvor hardt og hvor mye du fyrer.

Sjekk pakningene i peisdøren

Etter at du har sjekket brennplatene, kan du sjekke pakningene i peisdøren. Pakninger er de snorene du finner rundt innsiden av peisdøren og glasset. Pass på at pakningene rundt døren og rundt innsiden av glasset er hele, slik at det ikke blir noen lekkasjer. Sjekk også at det ikke er noen sprekker i kittet. Har du pakninger eller kitt på ovnen din som er slitt, kan du få kjøpt nye pakninger og ovnskitt hos din nærmeste ildstedsforhandler. Du kan fint bytte pakninger og påføre ovnskitt selv.

Fjern aske fra ovnen, men ikke fjern alt

Start med å ta ut det groveste laget av asken fra bunnen av ildstedet, og tøm askeskuffen. Du trenger ikke fjerne all asken fra bunnen av peisen, spre det heller utover til du får et askebelegg på ca. én cm. Askebelegget beskytter peisbunnen og isolerer, slik at du lettere får fyr og unngår kveling av flammen. Fjern asken når ovnen er kald, og du er trygg på at det ikke er noen glør igjen i ovnen. Bruk alltid en ildfast bøtte når du fjerner aske fra ovnen, og la det ligge en stund så du er helt sikker på at det ikke er noen glør igjen. Du kan også bruke en askestøvsuger for å fjerne aske. Her er det veldig viktig at du bruker en askestøvsuger og ikke vanlig støvsuger, da de små partiklene og eventuelle glør i ovnen kan gjøre at en vanlig støvsuger blir ødelagt.

Vask peisglasset

For å få et rent og sotfritt peisglass kan du fukte et krøllete avispapir og dyppe det forsiktig i asken i ovnen. Gni så papiret mot glasset med askesiden vendt inn mot glasset. Gjenta til det er rent. 

Sjekk med din lokale brannforebygger hvor ofte skorsteinen din bør feies

I dag er det feiing og tilsyn etter behov som gjelder, og det varierer ut fra hvordan du bruker fyringsanlegget ditt og hvor ofte du fyrer. Brannforebyggere (tidligere feiere) vurderer hvor ofte en skorstein bør feies, og når de er på besøk vil brannforebyggeren gi en anbefaling på hvor ofte du bør ha tilsyn. Noen har et ildsted de aldri bruker, og da trenger ikke brannforebyggeren komme så ofte. Mens andre som fyrer mye kan ha behov for feiing hvert år. Huseier skal tilrettelegge for feiing ved å sette frem eventuell stige og gjøre feierluker lett tilgjengelig før feieren kommer.

Foto: Eva Muller Aasheim

Nordmenn er glade i oppussing, og anskaffelse av nytt ildsted eller utskiftning av gammelt ildsted i den sammenheng er intet unntak. En måling gjort av Prognosesenteret i 2024, viste at 30 prosent av befolkningen hadde planer om å pusse opp innvendig i løpet av 2025. Mange av disse oppussingsjobbene krever faglært arbeidskraft. Selv om det for ildstedets del er lov å montere ildsteder selv eller bruke ufaglærte, øker dette risikoen for feil. Og med feil øker faren for brann. Anbefalingen fra vedfyringsbransjen er klar: Bruk sertifiserte montører hvis du skal montere nytt ildsted eller skorstein.

– Vi ser dessverre at det er mange som monterer ildsteder og gjør skorsteins-rehabiliteringer uten å ha god nok kunnskap om det. Faren ved å gjøre jobben selv eller bruke usertifiserte montører er at feilmontering kan føre til brann. Andre konsekvenser kan være at ildstedet ikke vil fungere som det skal ved at det blir dårlig trekk eller soter mye. Å bruke en sertifisert montør er en garanti for at ildstedet blir montert på tryggest mulig måte, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. 

En vanlig feilmontering er at ildstedet plasseres for nærme brennbart materiale. I et land som har mange trehus, er det risikosport.

– Vi ser ganske ofte brudd på avstandskravet mellom ildstedet, vegg og brennbart materiale. Dessverre er det konsekvensen av at noen velger å gjøre monteringsjobben selv eller bruker aktører som ikke har tilstrekkelig kompetanse. Dette fører ofte til bruksforbud eller klagesaker fra kunder, og i verste fall har det ført til brannfarlige situasjoner, forklarer Børud. 

Spør etter montørsertifikat

Alle seriøse peismontører i Norge kurses og sertifiseres av Norsk Varme. For å bli sertifisert må montørene bestå flere kurs og eksamener i både ikke-søknadspliktig og søknadspliktig arbeid for montering og rehabilitering av ildsteder og skorsteiner. Alle godkjente montører står oppført i deres offentlige montørliste. Norsk Varme behandler også klager på montører og kan i visse tilfeller frata dem sertifikatet. 

– Som forbruker kan du spørre om montøren du vurderer å bruke har gyldig sertifikat, og det oppfordrer vi alle til å gjøre. Vi skiller mellom to typer sertifikater; nivå 2 og nivå 3. Hvis montøren har begge sertifikater vet du at vedkommende er kvalifisert til å gjøre arbeid på både ildsteder og skorsteiner, forteller Børud. 

En sertifisert montør vil også kunne vurdere om ildstedet du har kjøpt kan monteres eller ikke. Det er en kjent sak at mange forbrukere gjør bomkjøp av ikke-rentbrennende ildsteder på markedsplasser på nett, som det ikke er lov å montere. En sertifisert montør vil videre vurdere om en skorstein er i god nok stand til å monteres på, eller om den trenger rehabilitering eller en vifte. Med en sertifisert montør på laget, slipper du også problemer med forsikringsselskapet hvis ulykken er ute – eller eiendomsmegleren hvis boligen skal selges.

Fordeler med å velge en sertifisert montør:

• Trygghet: Du kan være trygg på at montøren du bruker har riktig og oppdatert informasjon om montering og rehabilitering av ildsteder og skorsteiner. Montøren har også god kontroll på hvordan man skal dokumentere arbeidet sitt, søke og melde inn søknadspliktige tiltak til kommunens plan- og bygningsinstans, som gjelder for montering og rehabilitering av skorstein. 

• Unngå reklamasjonssaker: Gjennom å bruke en montør som vet hva de driver med, reduserer du risikoen for at montøren gjør feil, som du senere må bruke tid på gjennom klager og reklamasjonssaker.

• Kompetanse: Montører som har gjennomført et ordentlig kurs- og kvalifiseringsløp for å bli sertifiserte viser at bransjen er seriøs, tar arbeidet og sikkerheten til husholdningene på alvor og at de har stolthet i det arbeidet som blir gjort. 

• Gode tilbakemeldinger: Kursordningen til Norsk Varme får mange gode tilbakemeldinger fra montører som har deltatt på kursene. Kursmaterialet oppdateres stadig vekk, slik at montørene alltid får siste nytt når det gjelder tekniske krav, søknadspliktig arbeid og andre viktige oppdateringer.