Det finnes mange vedfyringsentusiaster rundt om i Norge og tidligere undersøkelser gjort av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at både kvinner og menn er like glade i å fyre hjemme. Men hvordan skal du gå frem hvis du ønsker å spre denne vedfyringsgleden til barn, og hva er det viktig å lære dem? 

–  Vi ser i dag at det er mange unge som tror at det bare er å trykke på en knapp og så blir det varmt i ildstedet, men sånn er det jo ikke. Så det å lære seg å fyre og bruke vedovner fra en tidlig alder legger et godt grunnlag for å kose seg med vedfyring også når man blir eldre. Også det å lære og fyre opp et ordentlig bål som du kan lage mat på uten å måtte sitte midt i røykosen, oppleves som verdifullt for mange unge, forteller Steinar Vigdal i Exodraft.

Lærer man å fyre riktig fra starten av, blir det mer tid til å ha glede av vedfyringen. Vi har snakket med en rekke nestorer i ildstedsbransjen om hvordan de lærte barna sine å fyre.

La barna prøve og feile

– Jeg begynte å lære sønnen min å fyre bål og fyre i ovnen da han var litt over ni år. Han var med ut i skogen for å hogge ved, vi kløyvde veden og stablet sammen, og så brukte vi senere den veden til å fyre med. Han hadde til og med en liten øks som han fikk lov til å bruke mens vi passet på, forteller Vigdal.

Grethe Bachmann i Contura forteller at hun lærte datteren å fyre i ildstedet da hun var ca. 12 år. Datteren lærte hvordan hun skulle stable veden for å bygge bålet, hvordan hun skulle tenne opp og hvor lenge bålet skulle få full trekk for å få god varme i ovnen. Målet var å lære henne og fyre riktig, slik at det skulle være lett for henne å fyre i ildstedet når hun trengte det.

Også styrelederen i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, Brede Børud, viste barna hvordan de skulle fyre da de var i 12-årsalderen.

– Jeg tror det er viktig å vise barna hvordan de fysisk skal legge veden i ovnen og bygge bålet, der det er vanlig å legge litt tykkere vedkubber nederst, og så bygge bålet oppover med tennbriketter og fin ved helt på toppen. Så er det lurt å vise dem hvordan de skal tenne opp fra toppen, og la dem prøve og feile litt under oppsyn til de får det til. Vi var også tydelige på at ovnen er varm og at de ikke måtte ta på ovnsglasset eller en ovn som det er fyr i.

– Barna mine har i dag ildsted hjemme som de bruker daglig i fyringssesongen. De ringer meg for å høre om jeg har noe ved til dem, men ellers er de ganske selvhjulpne når det gjelder vedfyring, sier Børud og smiler.

Vær sammen med barna når de skal fyre

En viktig del av det å tenne bål er forberedelsene. Et godt tips er å la barna være med å bygge bålet og erfare hvordan man holder liv i det. Det er også viktig å lære barn at de skal være forsiktige rundt ildsteder og bål, og ikke glemme at vedfyring krever voksenoppsyn.

– Vær sammen med barna når de skal fyre opp og bruk litt tid på å forklare at de vil få vondt hvis de tar på ovnen eller kommer i kontakt med flammene. De skal lære å ha respekt for flammer og varme overflater, og det er viktig at de lærer å være forsiktige, forklarer Stian Varre i Nordpeis.

Det er også lurt å vise barna at de kan bruke peisvotter når de skal tenne opp eller legge ved i et varmt brennkammer, og at de kan bruke en ildrake for å få lagt veden ordentlig på plass.

– Har du mindre barn kan det være fint å ha en grind foran ildstedet, siden det skjermer barna fra vedovnen. Det er ikke like lett å forklare de aller minste at ovnen er varm og at de ikke skal ta på den, så da er en grind et fint sikkerhetsalternativ, påpeker Børud. 

Vedfyring gir en helt unik ro i sjelen

I Norge har vi en lang tradisjon med vedfyring, og det er opp til de yngre generasjonene å bringe tradisjonen videre med god hjelp fra foreldre og andre vedfyringsentusiaster. Grethe Bachmann mener det i den sammenheng også er viktig å vise barn den hyggen som følger med vedfyring, siden det er en egen atmosfære rundt ildstedet.

– Det å sitte foran en peis gir en helt annen ro i sjelen enn å sitte foran TV-en. Jeg tror det er fint å lære våre barn at dette er en fin måte å slappe av på og en fin opplevelse å ha sammen, sier hun.

– Ildstedet skal ikke konkurrere med det digitale liv, men være et supplement til den digitale verden vi lever i. Det er verdifullt å kunne ta en pause sammen med de små og kjenne roen, varmen og gleden ved ilden, istemmer Stian Varre.

Ute etter fyringstips? Se her: Slik får du fyr i ildstedet til Vedfyringens dag

Vi nordmenn er ikke bare glade i vedfyring for kosens skyld. Vedfyring er også viktig for Norge, og bidrar til boligoppvarming og avlastning av strømnettet, samt til energiforsyningssikkerhet når strømmen faller ut. SINTEF har derfor i det kompetansebyggende forskningsprosjektet SusWoodStoves gjort en omfattende kartlegging av dagens «nye» vedovner sammenliknet med ovner som var nye for 25 år siden, for å se på forskjellene i utslipp, energivirkningsgrad og miljø-, klima- og helseeffekter.

– Vedfyring i dagens vedovner er bedre enn sitt rykte. Nye ovner ses i dag på som en samlet gruppe med ovner fra 1998 og utover, uten at man tar hensyn til den betydelige teknologiforbedringen som har skjedd siden da. Gamle vedovner fra før 1998 lever opp til sitt dårlige rykte, men basert på hvor mye bedre dagens vedovner er sammenliknet med de som var nye i 1998, så fortjener vedfyring i dagens ovner et bedre rykte, sier Dr. Øyvind Skreiberg, sjefforsker i SINTEF Energi.

I prosjektet har SINTEF sammenlignet utslippsfaktorene som i dag benyttes for moderne vedovner i det nasjonale utslippsregnskapet med tre nye vedovner. Forskningsprosjektet, som er støttet av Norges Forskningsråd og norske industriaktører, fant at dagens nye vedovner i gjennomsnitt har:

• 52 prosent lavere utslipp for de minste (og farligste) partiklene (PM2,5)
• 72 prosent lavere utslipp for CO (karbonmonoksid)
• 76 prosent lavere utslipp for CH4 (metan)
• 77 prosent lavere utslipp for andre relativt lette gasser (NMVOC)
• 70 prosent lavere utslipp for de tyngste gasskomponentene som kondenserer ut som væskepartikler i atmosfæren

Samtidig er virkningsgraden i dagens nye ovner forbedret, og ligger i snitt på 80 prosent. Tidligere «nye» ovner har 75 prosent virkningsgrad, og ikke-rentbrennende ildsteder fra før 1998 har en virkningsgrad på bare 50 prosent.

Det norske utslippsregnskapet må oppdateres

Ifølge vedfyringsbransjen og SINTEF bør utslippsreduksjonene for dagens moderne vedovner synliggjøres i det nasjonale utslippsregnskapet og i nasjonal statistikk. Slik vil utslippsregnskapet kunne bli mest mulig korrekt og det vil også gi en mer realistisk predikering av effekter av vedfyring.

– Resultatene fra forskningsprosjektet er gode nyheter som må reflekteres i vårt utslippsregnskap. Det nasjonale utslippsregnskapet skal så godt som mulig speile de reelle utslippene vi har fra ulike utslippskilder i Norge, og da er det viktig at ny kunnskap og nye tall hensyntas i regnskapet, forklarer Skreiberg.

– I utslippsregnskapet brukes i dag utslippsfaktorer for to typer vedovner, gamle og nye. Disse faktorene har for de nye ovnene ikke blitt oppdatert på mange år, og blir mer og mer feil for mange av utslippskomponentene siden den kontinuerlige teknologiutviklingen fører til lavere utslipp av uforbrente komponenter. Det mest riktige vil være å synliggjøre den teknologiske utviklingen i utslippsregnskapet, ved å operere med utslippsfaktorer som tar hensyn til vedovnenes produksjonsår.

Riktig fyring gir mindre utslipp 

I gjennomføringen av SusWoodStoves har SINTEF utført tester på ulike representative nye vedovner, og dokumentert utslippene og virkningsgrad under ulike operasjonsforhold for å speile bruken av vedovner mest mulig realistisk. Grunnen til at dagens nye vedovner er bedre enn ovnene som ble regnet som nye for 25 år siden, er at det rentbrennende forbrenningsprinsippet med stegvis lufttilførsel, har blitt kontinuerlig forbedret siden dets introduksjon i 1998. 

Skreiberg påpeker at en del av dagens utslipp knyttet til vedfyring også kunne vært unngått ved å fyre riktig, det vil si følge produsentens fyringsanbefaling for ditt spesifikke ildsted. Riktig opptenning og tørr ved er viktig, og å sørge for tilstrekkelig lufttilførsel under hele fyringen. Struping av luften for å få det til å brenne lenge er en gjenganger knyttet til høye utslipp.

– Jeg vil oppmuntre alle til å fyre riktig, og har du en gammel vedovn så bytt den ut. Den opererer med et utdatert forbrenningsprinsipp og da hjelper det ikke om du er selvutnevnt ekspert på vedfyring, avslutter Skreiberg.

– Vi har mye ressurser fra trevirke som egner seg godt til ved i Norge, og jeg må si meg enig med forfatter Lars Mytting i at alt tre egner seg i en vedovn. Men de ulike treslagene har ulike egenskaper og ulik brennverdi, som gjør at fyringsopplevelsen kan variere fra et treslag til et annet, sier Simen Gjølsjø, seniorrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Gjølsjø påpeker at det viktigste er at du har tørr ved og passe store vedkubber. Likevel er det mye ulik ved du kan velge mellom, og det kan være vanskelig å finne ut hvilket treslag som vil være best for deg å fyre med, ut fra ditt fyringsbehov.

Hva er brennverdi?

Et begrep som ofte brukes i forbindelse med hvilke treslag som gir mest varme per kubbe, er brennverdi. Brennverdien til ved er energiinnholdet per kilo – altså hvor mye energi du får ut.

– De fleste er opptatt av energiinnholdet i veden og hvor mye varme den avgir når de kjøper ved. Det mange ikke vet er at veden har en densitetskurve, som gir oversikt over tettheten i veden, og den kan være utslagsgivende for vedens effekt. Brennverdien er stort sett lik per kilo, så det er densiteten og egenvekten på de ulike treslagene som påvirker hvor mye energi man får ut av en vedsekk, sier Gjølsjø.

Hvorfor er bjørk så populært?

Mange nordmenn går for bjørkeved når de skal kjøpe ved til husstanden. Bjørk er ett av de vanligste løvtreslagene vi har i Norge og ca. 15 prosent av skogen i Norge er bjørk. Dette er nok mye av grunnen til at bjørkeved er en så populær tresort, siden det er lett tilgjengelig de fleste steder. Ifølge Gjølsjø har bjørk god brennverdi, og det kan være fint å bruke i åpne peiser hvis du har peisgitter og liker at det spraker litt ekstra når du fyrer.

– Du har også andre treslag med høyere tetthet som er enda bedre å fyre med når det er kaldt. Eik, alm og ask har ti prosent høyere energiinnhold enn bjørk, og prisen for en storsekk med sånn ved kan også være litt lavere enn en tilsvarende sekk med bjørk. Bøk er også et tyngre treslag som egner seg godt som ved, sier Gjølsjø.

For de fleste treslag er det også forskjell på hvordan yteved og kjerneved brenner. Kjerneved er ved fra sentrum av stokken og yteved er veden som er på utsiden.

Ulik ved til ulik tid? 

Hvilken ved du bør bruke avhenger også av hvilken sesong veden skal benyttes. Bjørk egner seg godt å fyre med når det er kaldt ute, og eik, ask og bøk er også ekstra godt egnet for fyring på kalde dager. I overgangsperiodene høst og vår, hvor det ikke er like kaldt, er mindre energirike treslag aktuelle, eksempelvis gran. Det samme gjelder gråor og osp.

– Det kan være lurt å ha forskjellige treslag til disposisjon, så kan du bruke de mindre energirike treslagene til å fyre med i overgangsperiodene, og de tyngre og mer energirike treslagene når det er kaldt, sier Gjølsjø.

Hva med gran og furu?

Gran og furu er de mest vanlige treslagene i Norge. Det er mange som velger å fyre med gran når det ikke er så kaldt ute, men det kan være lurt å huske på at gran kan gnistre mye under fyring. Tresorten egner seg derfor dårlig til fyring i åpen peis, siden det kan utgjøre brannfare.

Furu har høyere energiinnhold enn gran og fungerer fint som ved, men hvis du ikke har en moderne vedovn med riktig tilførsel av luft, vil furuen kunne sote mer i ovnen enn andre treslag. Furuen er også veldig følsom for fukt og soppangrep, så hvis du skal bruke furu som ved er det viktig å dekke godt til veden.

Blandingsved

Flere vedforhandlere selger også blandingsved. Ifølge Gjølsjø vil blandingsved kunne være en kombinasjon av furu, gran og noen løvtreslag, som osp. Bjørk blir som regel solgt alene, og inngår derfor sjelden i blandingsved. Gjølsjø anbefaler at hvis du skal kjøpe blandingsved, så er det lurt å spørre vedselgeren om hvilke tresorter den inneholder, og fordelingen av dem.

Når burde du kjøpe ved?

Som hovedregel burde du kjøpe ved om sommeren og ikke midt i høysesongen, for da kan du få veden rimeligere. Når du kjøper ved må du sjekke at veden er lys. Hvis det er noe svart på veden tyder det på soppangrep og at veden ikke har vært tørket ordentlig.

– Det er lurt å bruke en fuktighetsmåler når du kjøper ved, slik at du kan sjekke fuktigheten på veden. Fuktighetsnivået skal være på under 20 prosent, forklarer Gjølsjø.

Vedforskeren deltok i arbeidet med å utvikle en ny norsk standard for ved. Målet med standarden er å sikre at kundene får nøyaktig informasjon om vedens energiinnhold ved at vedsekkene som selges skal merkes med vekt og fuktighet. Gjølsjø forklarer at god merking av veden er nødvendig for at forbrukeren skal kunne sammenligne pris og kvalitet.

– Rå ved har lavere energiinnhold, og gir lavere virkningsgrad i ovnen, enn tørr ved. Merking av energiinnhold på vedsekkene gir dermed bedre fyring – og antall useriøse vedselgere med fuktig ved i sekken har blitt redusert, forklarer Gjølsjø.

– Vi pleier å måtte minne folk på at du faktisk skal ha et bål i din egen stue. Det er ikke verdt å risikere familiens sikkerhet for å spare noen kroner på å gjøre en amatørmessig monteringsjobb, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

– Dessverre er det for mange som monterer ildsteder uten å ha god nok kunnskap om det. Faren ved å gjøre jobben selv eller bruke usertifiserte montører er at en feilmontering kan føre til brann og i ytterste konsekvens død. Andre konsekvenser kan være at ildstedet ikke vil fungere som det skal ved at det blir dårlig trekk eller soter mye. Å bruke en sertifisert montør er en garanti for at ildstedet blir montert på tryggest mulig måte, istemmer Gaute Bøe, leder i Feiermesternes Landsforening.

En sertifisert montør har dokumentert sin kompetanse gjennom bransjenormen. Det gjør at du kan være helt sikker på at ildstedet er montert i henhold til brann- og byggeforskrifter, sikkerhetsavstander og vektbelastning. I tillegg til at du kan være trygg på at oppkoblingen til skorsteinen er riktig utført, og at du får god varme for pengene.

Årsaker til brann

Jostein Hofset i faghandelskjeden Ildstedet forteller at en av de vanligste feilene som går igjen ved egenmontering og bruk av usertifiserte montører, er at man ikke følger monteringsanvisningen. Ofte blir avstanden til brennbart materiale eller røykrør for kort. Det er risikosport i et land med mange trehus.

– Vi ser også ofte en tildekning av piper der dette ikke hensyntar pipens oppstillingsklasse, eller feil gjenmuring av gamle uttak og innføring av ny stuss. Folk setter rett og slett panel eller lignende utenpå en brannmur. Dette er avvik som må utbedres og det er ofte kostbart. Det er derfor spesielt viktig at oppkobling til skorsteinen gjøres rett, slik at man unngår disse feilene, sier Hofset.

Ønsker krav om å bruke sertifiserte montører

For å minke risikoen knyttet til brann og andre fyringsproblemer, ønsker ildstedsbransjen og Feiermesternes Landsforening å få på plass krav om at man må være sertifisert for å kunne montere ildsteder og skorsteiner, og at det bør bli krav om å bruke sertifiserte montører.

– Vi ser flere aktører som tar på seg monteringsjobber som egentlig ikke kan det. De har ikke nok kunnskap om brannsikkerhet eller miljøkrav, og vi oppfordrer derfor så mange som mulig til å ta kursene som tilbys for montering av ildsteder, slik at man lærer seg å montere på en brannsikker måte, sier Brede Børud.

Alle seriøse peismontører i Norge kurses og sertifiseres av Brannvernforeningen og Norsk Varme. Alle godkjente montører står oppført på deres offentlige montørliste. For å få godkjent kurset og bli sertifisert, må montørene gjennomføre mer enn 20 monteringer.

Et annet moment som er viktig ved bruk av en sertifisert montør, er at de kan gjenkjenne om ildstedet er godkjent og i tråd med norske krav. Norske ildsteder skal være i tråd med krav til brannsikkerhet og partikkelutslipp, og i Norge er det også krav om at ildstedet skal være rentbrennende.

– Etter at det ble enklere å importere ildsteder fra alle EU-land ser vi at det har vært en økning i ildsteder som ikke oppfyller de norske kravene. Vi tror mange glemmer at selv om det er fri varehandel i EU/EØS, er det fortsatt krav til at dokumentasjonen skal være på et skandinavisk språk. Og selv om ildstedet har de riktige godkjenningene er det viktig å huske på at vi i Norge stort sett har trehus, og noen utenlandske ildsteder tar ikke høyde for det, avslutter Gaute Bøe.

Fordelen med å bruke en sertifisert montør

• De har kunnskap og vet hva de driver med
• Kan se at ildstedet passer til pipen
• Kan se om skorsteinen er i god nok stand eller om den må rehabiliteres
• Kan oppdage om ildstedet er godkjent eller ikke i henhold til norske krav og standarder
• Forstår kravene til brannsikkerhet og partikkelutslipp
• Monterer ildstedet riktig og plasserer de ulike komponentene på riktig plass med riktig avstand
• Kan sjekke om ildstedet er montert riktig i forhold til skorsteinen

I Norge har du lov til å montere en peis eller vedovn selv, men du må kunne dokumentere at ildstedet er montert i henhold til lovens krav, ildstedets spesifikasjoner og monteringsanvisning. Det holder ikke å synes at man selv er god nok. Du må forstå hva du gjør. Hvis ikke blir du både juridisk og moralsk ansvarlig for følgene som kan oppstå av faglig dårlig arbeid. Det tryggeste er alltid å bruke fagfolk.

– Noe av det første du må gjøre hvis du vurderer å montere ildstedet selv er å lese bruksanvisningen til ildstedet nøye – og å forstå hva du begir deg ut på. Det er få regler som gjelder for alle vedovner, og derfor er det viktig at monteringen skjer i henhold til produsentens dokumentasjon, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

Du må også forholde deg til bygningsmyndighetene og deres krav i henhold til Plan- og bygningsloven, inkludert tekniske forskrifter. Du er videre pliktig til å informere kommunen din om at du monterer, endrer eller fjerner et ildsted i din bolig. Dette er slik at brannvesenet skal få operert raskere og tryggere dersom noe skjer.

– Du har som eier av bolig selv lov til å bestemme hvem du mener er kyndig nok til å utføre monteringsjobben og du kan da utpeke deg selv. Men det er viktig å tenke på hvem du ønsker skal være ansvarlig for arbeidet og om det er noe du kan stå inne for. Du må nemlig opplyse ditt lokale brannvesen om hvem som har montert ildstedet, sier Jostein Hofset i Ildstedet.

Når ildstedet er montert må det også utføres kontroll før du kan ta det i bruk. De ulike kommunene har ulike regler for innmelding av nytt ildsted, så sjekk hva som gjelder for din kommune. Kontrollen vil ofte gjennomføres av brannvesen eller brannforebyggere, og kontrollen består av å sjekke at fyringsanlegget og skorsteinen er som det skal og at det er trygt å bruke. 

Det tryggeste er å bruke en sertifisert montør

Skal du sette inn både pipe og ildsted i et hus som ikke har ildsted fra før av, kan det være lurt å få en befaring av fagfolk. De kjenner til hvordan bygninger er konstruert og kan gi råd tilpasset akkurat ditt prosjekt, og de kan også sette deg i kontakt med sertifiserte montører.

– Anbefalingen er at du ikke monterer ildsted eller pipe hvis du ikke har kompetansen til å gjøre det. Feilmonteringen kan få alvorlige konsekvenser som brann, i tillegg til at det også kan føre til følgefeil som kan koste deg dyrt, sier Børud.

Også Feiermesternes Landsforening anbefaler å bruke en sertifisert montør fremfor å gjøre jobben selv.

– Selv om det per nå ikke er noen formelle kompetansekrav til den som skal montere et ildsted, må man ha kjennskap til eksisterende regler for skorsteiner og ildsteder. Det er viktig for brannsikkerheten, funksjonen til ildstedet og miljøet at ildstedet blir montert riktig, sier Gaute Bøe, leder i Feiermesternes Landsforening.

– Våre brannforebyggere finner på sine kontroller litt for ofte feil ved montering av både ildsteder og skorsteiner. Dessverre også noen så alvorlige feil at det rett og slett er fare for brann neste gang ildstedet skal brukes.

Plassering av ildstedet

Hvis du likevel bestemmer deg for å gjøre monteringsjobben av ildstedet selv er det noen ting du må huske på. Det første du må tenke på hvis du skal montere et ildsted selv, er hvor ildstedet skal plasseres i rommet, med spesielt fokus på avstanden til brennbart materiale. Alle peiser og ovner har oppgitt sikkerhetsavstander i monteringsanvisningen, og disse må følges nøye. Mål opp avstanden til veggen både bak og ved siden av, og tak, vinduer og dragere legger også føringer for hvor du kan plassere ildstedet. Er avstanden utilstrekkelig, så må du installere en brannmur. Denne bør være minst 10 centimeter tykk og laget av materialer som teglstein, betong eller betongstein.

Hvor ildstedet står har også mye å si for hvordan fordelingen av varmen blir. Varm luft stiger, så hvis du har et hus med flere etasjer, kan det være lurt å plassere ildstedet nederst. Da vil etasjene over nyte godt av varmen som kommer nedenfra.

– Det er viktig å kjøpe et ildsted som passer til det arealet du skal varme opp. Kjøper man en for stor ovn blir det fort for varmt, og kjøper man for liten, så vil man få problemer med å varme opp hele arealet, sier Bøe.

Gulvplate er påkrevd når gulvet er av brennbart materiale

Om gulvet er i brennbart materiale, er det nødvendig med en beskyttelsesplate foran ildstedet. Denne bør strekke seg minst 30 cm foran selve ovnen, men sjekk likevel alltid monteringsanvisningen om egne mål gjelder for ditt produkt. Gulvplater til bruk foran peisovner lages som oftest av glass, stål eller steinfliser. Det er også viktig å huske på å aldri plassere møbler eller vedkurver nærmere ildstedet enn det monteringsanvisningen sier.

En annen ting du må undersøke er hvor mye ekstra vekt gulvet ditt tåler. De fleste ovner og elementpeiser kan plasseres rett på et normalt gulv. Men hvis du ønsker et tyngre ildsted, som en kakkelovn, eller er i tvil om gulvet tåler belastningen, bør du få det undersøkt av en fagperson.

Ikke glem pipen

En annen ting du må undersøke er om den eksisterende pipen passer til det nye ildstedet, og at den følger dagens standarder. Har du en eldre pipe kan det oppstå lekkasjer, og dette kan ofte skje rundt feieluker, fuger, skjøter og røykrørsinnføringer. Hvis slike problemer oppstår, kan du rehabilitere pipen eller bytte den ut med en stålpipe.

– Noe av det viktigste arbeidet som gjøres ved en montering er arbeidet med tilkobling til pipen. Et tips er å sjekke hvilke materialer som er på tilstøtende vegger ved pipen og om pipen er tildekt med annet materiale enn det den originalt er oppført med, sier Jostein Hofset i Ildstedet.

– Det er også lurt å få et inntrykk av pipens tilstand. Dette kan gjøres ved å ta et bilde med blits oppover i skorsteinen fra feieluken eller nedover fra toppen av skorsteinen. For tilstandsvurdering kan bildet sendes til ditt lokale brannvesen eller et sertifisert monteringsfirma for ildsteder.

I noen tilfeller vil du også kunne trenge luft utenfra tilført til ildstedet. Dette gjelder spesielt i moderne boliger som er godt isolert. Frisklufttilførsel kan hentes gjennom kanaler som ligger langs pipen, en såkalt ventilert stålpipe, eller gjennom en separat tilkoblingsstuss. Sistnevnte krever at det går en kanal ut av huset, som oftest i rør ut av veggen bak ildstedet. Hvis ildstedet ikke står inntil en yttervegg, må kanalen føres ut av huset gjennom rør, for eksempel under gulvet.

Ifølge Feiermesternes Landsforening og Norsk Varme er det flere feil som går igjen når ildsteder feilmonteres:

• For liten avstand mellom ildstedet og brennbart materiale, som for eksempel vegg
• Feil med tilkobling av røykrøret
• Manglende beskyttelsesplate på gulvet foran ildstedet
• Ildsteder der brannmuren ikke er godkjent
• Ildsteder som er montert uten røykvenderplater
• Ildsteder som ikke passer til skorsteinen

Julen er her, og i en hektisk og kald førjulstid, kan det være fristende å fyre opp i ildstedet med det man har tilgjengelig av både det ene og det andre. Det er ikke å anbefale, og fyring med «feil» materialer kan ødelegge ildstedet, eller i verste fall føre til pipebrann. Vi har derfor samlet en liste over ting du med fordel bør styre unna å fyre med.

Gavepapir

Ifølge Framtiden i våre hender bruker nordmenn ca. 60 000 kilometer julepapir hvert år. Det tilsvarer ca. 2700 tonn med papir som inneholder så mye fargestoffer, leire og miljøstoffer at det ikke kan gjenvinnes, men må kastes i restavfallet. Ved fyring med store mengder gavepapir risikerer du å raskt få høy temperatur og store flammer som kan sende flak opp i pipen. Hvis pipen er belagt med sot, vil denne kunne antennes allerede ved 100C, så fyring med gavepapir kan derfor øke risikoen for pipebrann. Mye julepapir inneholder også plast som blir til beksot på innsiden av skorstein, i tillegg til at forbrenningen avgir giftige gasser. Gavepapir gir heller ikke særlig mye varme hvis det brennes, siden varmen forsvinner opp i skorsteinen.

Her bør du kvitte deg med gavepapir:
Dersom du ikke har egne ordninger for å bli kvitt papiret i din kommune, bør du kaste det i restavfallet. På Sortere.no kan du sjekke hvilken ordning som gjelder der du bor.

Juletrær

Trær er trær og ved er ved, tenker du kanskje? Det er likevel ikke særlig lurt å slenge deler av juletreet i peisen, og det kan bli en potensiell brannfelle. Treet er ferskt og har mye barnåler, noe som kan skape en eksplosiv brann som er vanskelig å kontrollere. Et ferskt juletre vil også sote mye mer enn tørr ved.

Drivved

Selv om du finner tørr drivved langt inn på fjære, bør du ikke bruke det som brensel. Drivved fra havet har gjerne et høyt saltinnhold etter tiden i vannet. Salt fører til rustdannelse og kan skade både ovn, ildsted og skorstein. Det kan også oppstå klorgass som er giftig.

Sponplater

Limet i sponplatene kan føre til svært høye temperaturer når de brennes, og temperaturen kan bli så høy at ildstedets indre deler (fyrrist, brennplater og hvelv) deformeres eller til og med brenner opp. Limstoffene inneholder dessuten giftstoffer, og sponplater er derfor ikke egnet som fyringsmateriale.

Behandlet trevirke

Tre som er blitt malt, beiset eller lakket er ikke egnet som fyringsved. Det inneholder giftstoffer som kan gi farlige gasser under forbrenning samt føre til giftig aske.

Drikkekartonger, avispapir og eggekartonger

Kartonger og avispapir utvikler høy varme raskt og kan derfor føre til altfor høye temperaturer i ildsted og skorstein. Materialet inneholder også ofte andre stoffer, som gjør at det ikke brenner rent.

Hva skal du gjøre hvis du oppdager skorsteinsbrann?

• Steng alle luftventiler, ring 110 og sjekk at sotluka ikke står mot noe brennbart. Ikke steng spjeldet hvis det fortsatt fyres i peisen.
• Slokkingen bør du overlate til brannvesenet. Hold øye med skorsteinen til brannvesenet kommer, fjern løse gjenstander som ligger inntil skorsteinsvangene og følg spesielt nøye med i etasjeskillene og i loft og kjeller. Lytt til rådene du får av brannvesenets 110-sentral.
• Du kan prøve å dempe brannen med et pulverapparat gjennom sotluka med støtvise trykk, men ikke bruk vann siden det i verste fall kan føre til sprekker i skorsteinen.
  Kilde: Brannvernforeningen.

Kjæledyr gir selskap, kjærlighet og glede i hverdagen, og også de koser seg foran ildstedet. Selv om dette stort sett er trygt for våre firbeinte venner, kan det oppstå risiko for brannskader og overoppheting hvis du har dyr som er veldig nysgjerrige på hva som foregår i peisen, eller som ligger for lenge rett ved den. Her har vi derfor samlet noen tips slik at du kan sikre at peiskosen blir like trygg for både hund og katt.

Lag et sted hvor dyret kan ligge i nærheten av ildstedet

Både hunder og katter liker å ligge foran ildstedet for å kjenne på varmen og det er naturlig for dem å ønske og være nær en varmekilde på kaldere dager. Mange dyreeiere kan derfor være litt bekymret for om dyrene er forsiktige rundt ildstedet og om de selv klarer å regulere hvor varmt det blir.

Et tips kan være å prøve deg litt frem og se hvordan dyret reagerer på ovnen. Hvis du opplever at de ikke selv klarer å passe på avstanden eller temperaturen kan det være lurt å be dyret legge seg et annet sted eller sette opp en peisgrind.

– Mange hunder og katter liker den gode varmen fra peisen eller vedovnen. Et alternativ er å legge et teppe i trygg avstand fra ildstedet, siden mange hunder og katter da vil velge å legge seg på det for å føle varmen og slappe av, sier Camilla Stenseng, administrerende direktør i Agria Dyreforsikring.

Du kan med andre ord vurdere å fikse en myk seng til kjæledyret og prøve å overbevise dem om å sove der i stedet for rett foran ovnen.

Pass på åpne flammer og gnister

En hale eller nysgjerrig snute kan resultere i svidde værhår og brannskader på hund og katt hvis de kommer for nær åpne flammer. Dette gjelder spesielt hvis du har et åpent ildsted. Der noen dyr instinktivt merker at de skal holde seg unna åpne flammer, er det ikke alle firbeinte som er like forsiktige.

– Det er viktig å bruke gnistfanger dersom du har åpen peis, så ikke hunden eller katten får gnister og glør i pelsen sin. Dette kan i verste fall føre til brannskader for dyret, sier Stenseng.

–  Dersom du har et åpent ildsted vil også typen ved du bruker være viktig for å unngå at det spruter gnister og glør ut av ildstedet. Unngå å bruke tresorter som inneholder mye kvae (bartrær), og vær forsiktig når du putter inn en ny vedkubbe.

Hvis uhellet først er ute

Stenseng forteller at de hver vinter får inn skademeldinger om katter som har fått brannskader på potene sine etter at de har hoppet opp på en varm vedovn.

–  Her kan det hjelpe å sette for eksempel en ildfast gryte oppå ovnen, slik at dyret ikke kommer til. Noen ovner har også topp, deksel eller beskyttelsesdeler som du kan få installert.

Dersom dyret ditt får en brannskade, er det viktig at du kjøler ned huden med lunket vann på rundt 15-20 grader i 20 minutter hvis mulig. Legg på kalde, våte omslag og oppsøk veterinær så raskt du kan.

Vedfyringens dag ble igjen markert med stor suksess og dagen, som er til for å fremme kosen og hyggen som nordmenn forbinder med vedfyring, eksisterer også for å belyse viktigheten av vedfyring som beredskapstiltak i Norge.

– Vi ser at mange nordmenn engasjerer seg for Vedfyringens dag, og på femte året kan vi si at dagen har blitt en tradisjon for mange. Det synes vi er stas, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

Vedfyringens dag ble omtalt på P3 Morgen, der temaet for sendingen var om det faktisk er riktig at 1,5 millioner nordmenn hugger egen ved. Ifølge en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme er dette riktig, og vedfyring og hogst ligger tett til nordmenns hjerter. Kløyving av ved er i denne sammenheng regnet som en del av det å hugge egen ved, siden de fleste av oss som hugger hele eller deler av veden selv, kløyver den og stabler den, ser på det som en del av å hugge ved.

– Vedfyring engasjerer mange, og vi ser dette tydelig i våre sosiale medier. Over 97.000 nordmenn så innleggene som ble delt om Vedfyringens dag på Facebook og over 17.000 engasjerte seg i det som ble lagt ut, forteller Børud.

Mange deltok også i Facebook-konkurransen til Ekte Varme, der det ble loddet ut fine premier fra Norsk Ved, Forum for vedprodusenter. Se vinnerbildene nederst i saken.

Flere kommuner tillater gratis hogst

65 prosent av den norske befolkningen over 15 år har et ildsted hjemme eller på hytta. Og nordmenn er ikke kun glade i å fyre inne; 30 prosent har også bålpanne for utendørs fyring. I tillegg er vi flinke til å utnytte skogsområdene våre og hugge kortreist ved selv.

– Vi ser at tettheten av ildsteder er jevnt fordelt over hele landet, bortsett fra i Oslo hvor halvparten har et ildsted. Nordmenn er generelt glade i å fyre med ved, og fire av fem fyrer minst én gang i uken når det er kaldt ute, sier Børud.  

Ca. 1,5 millioner nordmenn hugger hele eller deler av egen ved, og gruppen med flest selvhuggere er menn i Midt-Norge og på Vestlandet. Over halvparten av alle som fyrer har også tilgang på gratis ved eller fri hogst fra enten kommunal eller privat skog.

I dag er det kun tre prosent av de med ildsted som hugger gratis ved på kommunal tomt, men Norstat-undersøkelsen viser at fire av fem kunne tenke seg denne muligheten hvis den var til stede i deres kommune. Kommunene som i dag tillater hogst etter avtale eller gjennom søknad, er Gjøvik, Karmøy, Larvik, Tønsberg, Hamar, Rana, Ringsaker, Ålesund, Indre Østfold og Askøy.

Over 800.000 ikke-rentbrennende ildsteder med potensial for å byttes ut

I 1998 kom det krav om at alle ovner som selges i Norge skal være rentbrennende. Ifølge Norsk Varme er det totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge, fordelt på rentbrennende ildsteder, åpne peiser, antikke ovner og ikke-rentbrennende ildsteder. Ikke-rentbrennende ildsteder regnes som ovner fra 1945-1998.

– Det er gledelig at så mange nordmenn har et ildsted og ser verdien av det, men vi ser at mange flere burde bytte ut det gamle ildstedet med et nytt, rentbrennende et. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir dobbelt så mye varme per kubbe, forteller Børud.

I Norsk Varmes undersøkelse svarer halvparten av de med ikke-rentbrennende ildsteder at de kunne tenke seg å bytte det ut med et rentbrennende ildsted, men at de av økonomiske årsaker ikke har råd eller venter på en offentlig støtteordning. Norsk Varme har tidligere tatt til orde for en nasjonal panteordning, slik at alle de gamle ildstedene blir byttet ut. Tall fra bransjeorganisasjonen viser at hvis nordmenn i det hele tatt skal vurdere å bytte ut sitt gamle ildsted, må en pant være på minst 9000 kroner.

Av Norges 50 største kommuner er det i dag kun tre kommuner som har en panteordning for utskiftning av ikke-rentbrennende ildsteder. Det er:

• Bærum kommune: Pant på inntil 50 prosent eller 3000 NOK
• Kristiansand kommune: Pant på inntil 5000 NOK
• Bjørnafjorden: Pant på inntil 5000 NOK

Vinneren av konkurransen på Vedfyringens dag og tilhørende foto er tatt av Åsmund Eide.

Vedfyring holder oss varme – selv hvis strømmen går

Vedfyring er en rimelig og hyggelig alternativ oppvarmingskilde som flere nordmenn tyr til. Rundt 3,6 millioner nordmenn bor i et hjem med ildsted, og en undersøkelse gjort av Norsk Varme i 2022 viste at en av fem nordmenn har vedfyring som sin hovedoppvarmingskilde.

Vedfyring er også god beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på dette som en av de mest nødvendige oppvarmingsmulighetene, og Norge er avhengig av vedfyring for at strømnettet ikke skal bryte sammen på de kaldeste dagene. Hvis strømmen går, er det kun vedfyring som kan holde oss varme over flere dager.

Det er derimot viktig at vedovnen er ny og rentbrennende. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir minst 30 prosent mer varme per kubbe. Undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at det fortsatt er rundt 800 000 ikke-rentbrennende ildsteder i bruk i Norge. Det er derfor stort potensial for å skifte ut disse eldre ildstedene.

Det er pålitelig og enkelt

Ildstedet er en oppvarmingskilde du kan stole på, så lenge du fyrer riktig og i tråd med sikkerhetsanbefalingene. Vedovnen er også den eneste varmekilden som alltid virker. Du slipper å tukle med elektrisk utstyr, det er bare å stable veden, bruke opptenningsbriketter og tenne fra toppen. En vedovn og skorstein krever også minimalt med vedlikehold og har lang levetid.

Veden som brukes er i tillegg gjerne kortreist og lokalt produsert. Det meste av veden som brukes i Norge er hugget i området der man bor. Undersøkelser viser at ca. 1,5 millioner nordmenn hugger ved selv, og over halvparten av alle som fyrer med ved har tilgang på gratis ved eller fri hogst.

Det er koselig og gir varme følelser

Varme, kos og hygge er det første nordmenn tenker på, når vi sier ovn og ildsted. Ildstedet har blitt et hyggelig samlingspunkt, og det er lite som er koseligere enn å samles rundt ildstedet med de man er glad i, og bare slappe av. Å sitte foran en annen type oppvarmingskilde gir ikke helt samme effekt som det å kose seg foran ildstedet med en bok og noe godt i glasset.

Ildstedet som samlingspunkt henger også sammen med hva slags vedovner folk har hjemme. Eldre har ofte en mer lukket modell, mens yngre er vant til å ha en rentbrennende ovn med mer glass. Ovner der du ser ilden godt utgjør et ekstra hyggelig sted å samles, og har blitt en populær trend blant nordmenn.

Det er avslappende å høre veden knitre

Føler du deg ekstra avslappet når du nyter kaffe og en bok foran peisen? Det kan faktisk være at du er nettopp det. Ifølge Christopher D. Lynn, professor ved universitetet i Alabama, har ild en god effekt på blodtrykket. Lynn forsket på dette i 2015 med hypotesen om at ild har en avslappende effekt på mennesket. 226 personer deltok i forsøket som gikk ut på å måle blodtrykket mens de satt rundt et bål. Konklusjonen var at ild har en stressdempende effekt på mennesket. Forsøket viste at knitrelyden er avgjørende for at blodtrykket sank hos testpersonene.

Foran ildstedet er derfor en god arena for å fokusere på meditasjon og mindfulness. Sett deg i en komfortabel posisjon, slapp av og prøv å samle tankene. Tren oppmerksomheten til å fokusere på det som får deg til å roe ned, og kom så tilbake til deg selv. Ildstedet kan være et metaforisk stopp-punkt i livet. Et sted hvor du kan koble helt av, alene eller sammen med venner eller familie.

Å fyre med ved gir oss hygge, varme, ro, god atmosfære og lave skuldre. Dette er noe vi må videreføre til neste generasjon og det gjør vi gjennom å hvert år markere Vedfyringens dag. Vedfyringens dag markeres i år for femte gang og har med det blitt en tradisjon vi er stolte av å ha.

Vedfyring er en del av den norske folkesjela, og en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 3,6 millioner nordmenn bor i et hjem med ildsted. Vi hygger oss foran ildstedet for både varmen og kosens skyld, og i vår- og sommermånedene sverger vi til utepeis, pizzaovn og bålpanner. Å fyre opp ild er noe mennesket har gjort i hundretusenvis av år, og bålet er et perfekt samlingspunkt.

Bli med på båltimen

I forbindelse med Vedfyringens dag oppfordrer vi ildentusiaster over hele landet til å bli med på båltimen mellom 20.00 og 21.00. Om det er ute i naturen eller foran peisen, bli med å tilbringe litt tid foran de lune flammene og stenge ute all annen påvirkning for en times tid.

Så, enten du er på høstferie, til fjells eller hjemme – bli med på å markere dagen! Samle familie eller venner foran peisen på kvelden, lag mat på åpen ild, få sjelero ved å titte inn i gnistrende flammer og kjenn at høsten – den er faktisk veldig fin den også.

God vedfyringsdag!