Vedfyringens dag ble igjen markert med stor suksess og dagen, som er til for å fremme kosen og hyggen som nordmenn forbinder med vedfyring, eksisterer også for å belyse viktigheten av vedfyring som beredskapstiltak i Norge.

– Vi ser at mange nordmenn engasjerer seg for Vedfyringens dag, og på femte året kan vi si at dagen har blitt en tradisjon for mange. Det synes vi er stas, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

Vedfyringens dag ble omtalt på P3 Morgen, der temaet for sendingen var om det faktisk er riktig at 1,5 millioner nordmenn hugger egen ved. Ifølge en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme er dette riktig, og vedfyring og hogst ligger tett til nordmenns hjerter. Kløyving av ved er i denne sammenheng regnet som en del av det å hugge egen ved, siden de fleste av oss som hugger hele eller deler av veden selv, kløyver den og stabler den, ser på det som en del av å hugge ved.

– Vedfyring engasjerer mange, og vi ser dette tydelig i våre sosiale medier. Over 97.000 nordmenn så innleggene som ble delt om Vedfyringens dag på Facebook og over 17.000 engasjerte seg i det som ble lagt ut, forteller Børud.

Mange deltok også i Facebook-konkurransen til Ekte Varme, der det ble loddet ut fine premier fra Norsk Ved, Forum for vedprodusenter. Se vinnerbildene nederst i saken.

Flere kommuner tillater gratis hogst

65 prosent av den norske befolkningen over 15 år har et ildsted hjemme eller på hytta. Og nordmenn er ikke kun glade i å fyre inne; 30 prosent har også bålpanne for utendørs fyring. I tillegg er vi flinke til å utnytte skogsområdene våre og hugge kortreist ved selv.

– Vi ser at tettheten av ildsteder er jevnt fordelt over hele landet, bortsett fra i Oslo hvor halvparten har et ildsted. Nordmenn er generelt glade i å fyre med ved, og fire av fem fyrer minst én gang i uken når det er kaldt ute, sier Børud.  

Ca. 1,5 millioner nordmenn hugger hele eller deler av egen ved, og gruppen med flest selvhuggere er menn i Midt-Norge og på Vestlandet. Over halvparten av alle som fyrer har også tilgang på gratis ved eller fri hogst fra enten kommunal eller privat skog.

I dag er det kun tre prosent av de med ildsted som hugger gratis ved på kommunal tomt, men Norstat-undersøkelsen viser at fire av fem kunne tenke seg denne muligheten hvis den var til stede i deres kommune. Kommunene som i dag tillater hogst etter avtale eller gjennom søknad, er Gjøvik, Karmøy, Larvik, Tønsberg, Hamar, Rana, Ringsaker, Ålesund, Indre Østfold og Askøy.

Over 800.000 ikke-rentbrennende ildsteder med potensial for å byttes ut

I 1998 kom det krav om at alle ovner som selges i Norge skal være rentbrennende. Ifølge Norsk Varme er det totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge, fordelt på rentbrennende ildsteder, åpne peiser, antikke ovner og ikke-rentbrennende ildsteder. Ikke-rentbrennende ildsteder regnes som ovner fra 1945-1998.

– Det er gledelig at så mange nordmenn har et ildsted og ser verdien av det, men vi ser at mange flere burde bytte ut det gamle ildstedet med et nytt, rentbrennende et. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir dobbelt så mye varme per kubbe, forteller Børud.

I Norsk Varmes undersøkelse svarer halvparten av de med ikke-rentbrennende ildsteder at de kunne tenke seg å bytte det ut med et rentbrennende ildsted, men at de av økonomiske årsaker ikke har råd eller venter på en offentlig støtteordning. Norsk Varme har tidligere tatt til orde for en nasjonal panteordning, slik at alle de gamle ildstedene blir byttet ut. Tall fra bransjeorganisasjonen viser at hvis nordmenn i det hele tatt skal vurdere å bytte ut sitt gamle ildsted, må en pant være på minst 9000 kroner.

Av Norges 50 største kommuner er det i dag kun tre kommuner som har en panteordning for utskiftning av ikke-rentbrennende ildsteder. Det er:

• Bærum kommune: Pant på inntil 50 prosent eller 3000 NOK
• Kristiansand kommune: Pant på inntil 5000 NOK
• Bjørnafjorden: Pant på inntil 5000 NOK

Vinneren av konkurransen på Vedfyringens dag og tilhørende foto er tatt av Åsmund Eide.

Vedfyring holder oss varme – selv hvis strømmen går

Vedfyring er en rimelig og hyggelig alternativ oppvarmingskilde som flere nordmenn tyr til. Rundt 3,6 millioner nordmenn bor i et hjem med ildsted, og en undersøkelse gjort av Norsk Varme i 2022 viste at en av fem nordmenn har vedfyring som sin hovedoppvarmingskilde.

Vedfyring er også god beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på dette som en av de mest nødvendige oppvarmingsmulighetene, og Norge er avhengig av vedfyring for at strømnettet ikke skal bryte sammen på de kaldeste dagene. Hvis strømmen går, er det kun vedfyring som kan holde oss varme over flere dager.

Det er derimot viktig at vedovnen er ny og rentbrennende. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir minst 30 prosent mer varme per kubbe. Undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at det fortsatt er rundt 800 000 ikke-rentbrennende ildsteder i bruk i Norge. Det er derfor stort potensial for å skifte ut disse eldre ildstedene.

Det er pålitelig og enkelt

Ildstedet er en oppvarmingskilde du kan stole på, så lenge du fyrer riktig og i tråd med sikkerhetsanbefalingene. Vedovnen er også den eneste varmekilden som alltid virker. Du slipper å tukle med elektrisk utstyr, det er bare å stable veden, bruke opptenningsbriketter og tenne fra toppen. En vedovn og skorstein krever også minimalt med vedlikehold og har lang levetid.

Veden som brukes er i tillegg gjerne kortreist og lokalt produsert. Det meste av veden som brukes i Norge er hugget i området der man bor. Undersøkelser viser at ca. 1,5 millioner nordmenn hugger ved selv, og over halvparten av alle som fyrer med ved har tilgang på gratis ved eller fri hogst.

Det er koselig og gir varme følelser

Varme, kos og hygge er det første nordmenn tenker på, når vi sier ovn og ildsted. Ildstedet har blitt et hyggelig samlingspunkt, og det er lite som er koseligere enn å samles rundt ildstedet med de man er glad i, og bare slappe av. Å sitte foran en annen type oppvarmingskilde gir ikke helt samme effekt som det å kose seg foran ildstedet med en bok og noe godt i glasset.

Ildstedet som samlingspunkt henger også sammen med hva slags vedovner folk har hjemme. Eldre har ofte en mer lukket modell, mens yngre er vant til å ha en rentbrennende ovn med mer glass. Ovner der du ser ilden godt utgjør et ekstra hyggelig sted å samles, og har blitt en populær trend blant nordmenn.

Det er avslappende å høre veden knitre

Føler du deg ekstra avslappet når du nyter kaffe og en bok foran peisen? Det kan faktisk være at du er nettopp det. Ifølge Christopher D. Lynn, professor ved universitetet i Alabama, har ild en god effekt på blodtrykket. Lynn forsket på dette i 2015 med hypotesen om at ild har en avslappende effekt på mennesket. 226 personer deltok i forsøket som gikk ut på å måle blodtrykket mens de satt rundt et bål. Konklusjonen var at ild har en stressdempende effekt på mennesket. Forsøket viste at knitrelyden er avgjørende for at blodtrykket sank hos testpersonene.

Foran ildstedet er derfor en god arena for å fokusere på meditasjon og mindfulness. Sett deg i en komfortabel posisjon, slapp av og prøv å samle tankene. Tren oppmerksomheten til å fokusere på det som får deg til å roe ned, og kom så tilbake til deg selv. Ildstedet kan være et metaforisk stopp-punkt i livet. Et sted hvor du kan koble helt av, alene eller sammen med venner eller familie.

Å fyre med ved gir oss hygge, varme, ro, god atmosfære og lave skuldre. Dette er noe vi må videreføre til neste generasjon og det gjør vi gjennom å hvert år markere Vedfyringens dag. Vedfyringens dag markeres i år for femte gang og har med det blitt en tradisjon vi er stolte av å ha.

Vedfyring er en del av den norske folkesjela, og en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 3,6 millioner nordmenn bor i et hjem med ildsted. Vi hygger oss foran ildstedet for både varmen og kosens skyld, og i vår- og sommermånedene sverger vi til utepeis, pizzaovn og bålpanner. Å fyre opp ild er noe mennesket har gjort i hundretusenvis av år, og bålet er et perfekt samlingspunkt.

Bli med på båltimen

I forbindelse med Vedfyringens dag oppfordrer vi ildentusiaster over hele landet til å bli med på båltimen mellom 20.00 og 21.00. Om det er ute i naturen eller foran peisen, bli med å tilbringe litt tid foran de lune flammene og stenge ute all annen påvirkning for en times tid.

Så, enten du er på høstferie, til fjells eller hjemme – bli med på å markere dagen! Samle familie eller venner foran peisen på kvelden, lag mat på åpen ild, få sjelero ved å titte inn i gnistrende flammer og kjenn at høsten – den er faktisk veldig fin den også.

God vedfyringsdag!

Vi forbinder gjerne ildstedet og vedfyring med kos og hygge, men det har også verdi på andre måter. For mange er vedfyring viktig for å holde hjemmet trygt og varmt, og vedfyring er også et viktig beredskapstiltak.

Det finnes mange ildsteder i norske hjem, og en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at det er rundt 3,1 millioner ildsteder i Norge. Det er fordelt på ca 1,9 millioner rentbrennende ildsteder, 320 000 åpne peiser, 100 000 antikke ovner (fra før andre verdenskrig) og 800 000 ikke-rentbrennende ildsteder (ildsteder og ovner fra 1945-1998). Med ulike ildsteder som krever ulik opptenning, er det greit å ha oversikt over hvordan du raskt og enkelt får fyrt opp når du ønsker.

Ikke fyll ovnen for full

Legg inn en vedmengde som tilsvarer 25 prosent av volumet i ovnskammeret. Det gjør at du raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp. Dette bidrar også til at det ikke legger seg et lag med sot på ovnsglasset. Sjekk hva produsenten skriver i veiledningen før du starter.

Begynn med å bygge bålet riktig

Bruk tørre vedkubber nederst, og en blanding av opptenningsved og to-tre opptenningsbriketter øverst. Tørr ved er å foretrekke av to grunner. Ikke bare brenner fuktig ved dårlig, men fuktig trevirke avgir også mindre varme, siden mer av energien går med til å fordampe fuktigheten i veden i stedet for å varme opp rommet. Tørr ved veier lite og har dype sprekker. Om du slår to kubber mot hverandre skal det høres ut som når et balltre treffer en ball. Tørr ved er også mest miljøvennlig.

Bruk Zalo eller annen flytende såpe for å sjekke om veden er tørr nok

Tørr ved gir best varme. Ta litt Zalo på den ene kortenden av vedkubben og blås fra den andre kortenden. Når veden er tørr, er porene i vedkubben tomme for vann. Da kan man blåse rett gjennom kubben og det dannes såpebobler på den andre siden.

Ren ovn gir best fyring

Det er lurt å ha ren ovn for å få best mulig fyring. En ren vedovn brenner mer effektivt og renere, samtidig som den gir finere innsyn. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din. Å fyre med store mengder papir, kartong eller liknende gir grisete ovn, mer sot og gjør også at temperaturen blir for høy, noe som kan skade ildstedet.

Ikke tøm hele ovnen når du skal tømme aske

Det er faktisk fordelaktig å ha et tynt lag av aske igjen på bunnen av vedovnen. Laget vil isolere og beskytte bunnen og gulvet under mot høy varme, samtidig som det blir raskere varmt i ovnen.

Tenn fra toppen

Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming, bedre trekk i ovnsrør og skorstein, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under. Opptenningsbriketter gjør at opptenningsveden på toppen tar fyr raskere, dermed unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen. Treg opptenning og lav temperatur øker svevestøvet, og det vil vi unngå.

Bruk aldri væske til opptenning i peis og ovn

Det er simpelthen farlig og kan forårsake brann og røykutvikling. Peiskubber anbefales heller ikke, da det kan føre til eksplosjon i ildstedet.

Sørg for nok luft

Åpne alle ventiler i ovnen, og sett gjerne døren på gløtt i fem minutter til det brenner godt. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset kan redusere trekken i skorsteinen. Etter rundt 15 minutter er ildstedet varmt nok til at du kan regulere ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge spjeldet så mye at flammene dør ut. Veden skal alltid brenne med synlig flamme.

Fyrer du riktig, er røyken hvit

Røyken skal være hvit, helst gjennomsiktig. Svart røyk tyder på uegnet ildsted, feil fyringsteknikk, dårlig brensel eller annet som kan gi dårlig trekk og forbrenning. Fyrer du riktig, skal du nesten ikke kunne se røyken. Asken i ildstedet skal også være finfordelt og grå.

Oppbevar veden tørt

Tørr ved som lagres utendørs må beskyttes mot nedbør, men kan gjerne lagres luftig slik at vinden tørker den. Ikke pakk ved som allerede har fått mye fukt inn i plast, da blir det bare verre.

Vedfyringens dag har fokus på kos og hygge rundt ildstedet og i år markeres dagen for femte gang. Ilden er verdens eldste medium, og vi mennesker har i alle tider kost oss foran flammene – om det så har vært for å slappe av eller for å lage mat. Vi nordmenn er også glade i å hygge oss foran ilden, både inne foran ildstedet og ute på tur med bål.

– Vedfyringens dag markerer at fyringssesongen er ordentlig i gang. Det er derfor en god anledning til å ta en sjekk av ildstedet og skorsteinen, og sette brannforebygging på agendaen, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.  

En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at 65 prosent av befolkningen har et ildsted. Andelen er høyere utenfor Oslo, og lavere i Oslo – hvor omtrent halvparten har et ildsted.

Riktig fyringsmetode

For å bruke både skorstein og ildsted på en brannsikker måte, er det viktig å fyre riktig. Det gir mer varme, er mer skånsomt for ildstedet og gir mindre slitasje, mindre utgifter til oppvarming og mindre lokal forurensning. Det gir også mindre vedlikehold, rene glass og redusert risiko for sot- og pipebrann.

­– Det er viktig å være obs på at det i en vedovn kun skal være ren ved og opptenningsbriketter. Andre ting som søppel, kartong, plast og impregnerte materialer skal man ikke fyre med. Da kan temperaturen fort bli for høy og skade ildstedet, påpeker Børud.  

Nyere, rentbrennende ildsteder trenger ofte en annerledes fyringsmetode enn det man er vant til hvis man kun har hatt eldre, ikke-rentbrennende vedovner. Her er det viktig å sette seg inn i bruksanvisningen til det ildstedet du har, for å få gode tips til riktig oppfyring. Får du det ikke til kan du kontakte din lokale brannforebygger for råd og veiledning.

Sørg for at skorsteinen er ren og se etter utvendige skader

Det er brannforebyggeren som sørger for at skorsteinen din er ren, men det er ikke bare brannforebyggeren sitt ansvar å ta vare på skorsteinen din. Sørger du selv for å holde ildstedet rent og fyrer riktig, forhindrer du oppbygging av belegg som kan føre til pipebrann.

Du gjør også lurt i å sjekke skorsteinen utvendig, og se etter at ikke vær og vind har skadet yttersiden av skorsteinen over taket. Har du ikke beslag på skorsteinen over tak er det lurt å impregnere den. Skorsteinen blir gjennom året utsatt for store påkjenninger fra fyring, vær og vind. Derfor vil en skorstein ha behov for oppgradering i likhet med andre bygginstallasjoner. Dersom du har fått beskjed fra brannforebyggeren at det er på tide å rehabilitere, er dette fordi brannsikkerheten i din skorstein er svekket og kan utgjøre en risiko for brann. Det er lurt å ha dette i orden før kaldere temperaturer setter inn.

– Det er videre lurt å feie ildstedet slik at det er klart for en ny sesong. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din, tilføyer Børud.  

Når nettene blir lange og kulden setter inn, trekker mange nordmenn til ildstedet. Ikke bare fordi det er godt og varmt, men også fordi det rett og slett er koselig å slappe av til lyden av knitrende ved og synet av flammer. En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at rundt 3,6 millioner nordmenn bor i et hjem med ildsted. Det er også totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge fordelt på hjem og hytter.  

Med hyppig bruk av ildstedet anbefales det å sjekke det minst én gang i året, slik at du er sikker på at ildstedet fungerer som det skal. Og hvilken bedre anledning er det ikke til å sjekke ildstedet ditt enn nå i anledning Vedfyringens dag 2. oktober? Med et velfungerende ildsted får du best utnyttelse av varmen, noe som kommer godt med på kalde høst- og vinterkvelder.

– Vi anbefaler alle å vedlikeholde vedovnen og skorsteinen med jevne mellomrom, og se til at alt fungerer som det skal. En ren vedovn brenner renere og mer effektivt, samtidig som den gir finere innsyn til flammene, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.

Her er våre tips til et fyringsklart ildsted:

Bruk askestøvsuger når du skal fjerne aske

Start med å ta ut det groveste laget av asken fra bunnen av ildstedet, og tøm askeskuffen. Du trenger ikke fjerne all asken fra bunnen av peisen, spre det heller utover til du får et askebelegg på ca. én cm. Askebelegget beskytter peisbunnen og isolerer, slik at du lettere får fyr og unngår slukking.

Gjør dette når ovnen er kald, og du er trygg på at det ikke er noen glør igjen. Bruk alltid en ildfast bøtte når du fjerner aske fra ovnen, og la det ligge til du er sikker på at det ikke er noen glør igjen. Du kan også bruke en askestøvsuger for å fjerne aske. Her er det veldig viktig at du bruker en askestøvsuger og ikke vanlig støvsuger, da de små partiklene og eventuelle glør i ovnen kan gjøre at en vanlig støvsuger blir ødelagt.

Bytt ut brennplater som har større skader

Gå over brennplatene og hvelvet i peisen, og sjekk at de er hele. Brennplatene er de beige platene i peiskammeret, og hvelvet er platen i taket i kammeret. Har de mindre sprekker går det fint, men hvis det mangler biter og det er større skader bør disse delene skiftes ut. Dette kan du få hjelp til fra din nærmeste ildstedsforhandler. Husk at innvendige peisdeler kan slites ut, og de må derfor byttes fra tid til annen. Dette avhenger av hvor hardt og hvor mye man fyrer.

Husk å sjekke pakningene i peisdøren

Etter at du har sjekket brennplatene, kan du sjekke pakningene i peisdøren. Pakninger er de sorte snorene du finner rundt innsiden av peisdøren og glasset. Pass på at pakningene rundt døren og rundt innsiden av glasset er hele, slik at det ikke blir noen lekkasjer. Sjekk også at det ikke er noen sprekker i kittet. Har du pakninger eller kitt på ovnen din som er slitte, kan du få kjøpt nye pakninger og ovnskitt hos din nærmeste ildstedsforhandler. Du kan fint bytte pakninger og påføre ovnskitt selv.

Fjern sot på peisglasset

For å få et rent og sotfritt peisglass kan du fukte et krøllete avispapir og dyppe det forsiktig i asken i ovnen. Gni så papiret mot glasset med askesiden vendt inn mot glasset. Gjenta til det er rent. Denne metoden er miljøvennlig, effektiv og rimelig.

Sjekk med din lokale brannforebygger hvor ofte skorsteinen din bør feies

I dag er det feiing og tilsyn etter behov som gjelder, og det varierer blant annet ut fra hvordan du bruker fyringsanlegget ditt og hvor ofte du fyrer. Norske brannforebyggere (tidligere feiere) vurderer hvor ofte en skorstein bør feies, og når de er på besøk vil brannforebyggeren gi en anbefaling på hvor ofte du bør ha tilsyn. Noen har et ildsted de aldri bruker, og da trenger ikke brannforebyggeren komme så ofte. Mens andre som fyrer mye kan ha behov for feiing hvert år. Huseier skal tilrettelegge for feiing ved å sette frem eventuell stige og gjøre feierluker lett tilgjengelig før feieren kommer.

Rent ildsted og ren skorstein er viktig for miljøvennlig forbrenning

Et rent ildsted og en ren skorstein er viktig for å oppnå en miljøvennlig forbrenning og unngå sotbrann som kan skade skorsteinen, og i verste fall føre til brann. Ikke-rentbrennende ildsteder produserer vesentlig mer sot enn moderne, rentbrennende vedovner. I tilfeller hvor brannforebyggeren ser slike ildsteder vil de veilede om riktig fyringsteknikk og foreslå tiltak.

Når du har gjort alt dette er ildstedet klart for fyringssesongen. Nå kan vinteren og Vedfyringens dag bare komme!

Mange ser for seg at det å montere et ildsted med tilhørende pipe i en bolig som ikke har dette fra før av, er en stor og komplisert jobb. Men sannheten er at det i dag finnes flere løsninger for deg som ønsker et ildsted, men som ikke har skorstein.

Der flere før i tiden ønsket å mure en ny skorstein eller elementpipe, er det i dag blitt mer vanlig med stålpipe. Det er mer fleksibelt og plasseringsvennlig, i tillegg til at det tar mindre plass i boligen siden stålpipen monteres rett på toppen av vedovnen.

– En skorstein burde alltid dimensjoneres i forhold til ildstedet. Det er derfor det er så viktig å bruke sertifiserte fagfolk og montører når du skal ha på plass et nytt fyringsanlegg. Da kan du være trygg på at du får et riktig dimensjonert ildsted og pipe som fungerer i henhold til intensjonen, og at det er sikkert og trygt å bruke, forteller Anders Evensen i Varmefag Halden.

Nytt ildsted på 1-2-3 med hjelp av fagfolk

Hvis du drømmer om et nytt ildsted og har behov for å installere pipe, er det letteste å besøke en ildstedsforhandler som kan hjelpe deg i prosessen. Da vil du få gode tips til hva slags ildsted og tilhørende pipe du burde velge, samtidig som du får råd fra noen som har erfaring med hva som er gode løsninger og hva som ikke er det. 

– Det er en fordel hvis kunden har gjort litt forberedelser i forkant av besøket hos forhandleren, gjerne ved å ha tatt noen mål, eller ved å ta med en tegning eller bilder av boligen. Slik kan vi komme med våre anbefalinger og prisanslag. Det vil også kunne være aktuelt med en befaring i boligen, slik at fagekspertene kan se romløsningene i praksis og tilpasse ildstedet og skorsteinen i tråd med det, forteller Evensen.

Å få satt opp et nytt ildsted og skorstein er ofte gjort på 1-2 dager litt avhengig av valgt løsning. Ellers trenger du kun vente på godkjenning fra kommunen, som har en behandlingstid på opptil 3 uker. Etablering og oppføring av nytt fyringsanlegg er nemlig søknadspliktig arbeid, så du må bruke en godkjent montør og bedrift for søknad og det utførende arbeidet.

– Vi ser dessverre at noen ønsker enkle løsninger og bruker useriøse aktører til å sette opp skorsteiner. Det kan få store konsekvenser, både med tanke på sikkerhet i bruk av fyringsanlegget, men også i tråd med hvordan fyringsanlegget settes opp i henhold til resten av boligen. Det kan også koste deg dyrt da fyringsanlegget ikke alltid blir godkjent og du må leie inn fagfolk til å fullføre jobben, sier Evensen.

– Vi setter de kundene som kommer til oss i kontakt med sertifiserte montører og fagfolk som kan bistå med installeringen. Det krever teknisk kompetanse å sette opp et fyringsanlegg, så gjennom å bruke fagfolk kan du være sikker på at løsningen er brannsikker. De fleste skorsteinsløsninger må bryte gjennom tak eller vegger, og da er det lurt å bruke noen som forstår hvordan en bygning er konstruert, også med tanke på vannrør og elektriske ledninger, istemmer Jostein Hofset i Ildstedet.

I tillegg må ildstedet plasseres på ubrennbart gulv og i god avstand til brennbart materiale. Når ildstedet er ferdigmontert må det utføres kontroll før du kan ta det i bruk. Du må også melde fra til Brann og Feiervesenet i din kommune om at du har satt inn ildsted.

Hva hvis jeg bor i leilighet?

Hofset forteller at du kan få montert stålpipe i en leilighet også, men at det som oftest er toppleilighetene som er best egnet til dette.

– Du vil jo helst ikke at pipen din skal gå gjennom en annen leilighet. I tillegg krever det ofte litt mer arbeid med et nytt fyringsanlegg i leilighetsbygg, siden fasadeendringer må behandles og godkjennes av styret. I etasjer lenger ned vil en utvendig pipe kunne være aktuelt.

Gasspeis, biopeis eller elektrisk peis er også alternativer for deg som bor i leilighet.

– Gasspeiser er for deg som ønsker enkelhet og som samtidig ønsker varme. I tillegg til strålevarme fra glasset, er det som regel ventiler både under og over innsatsen som gir god konveksjonsvarme i rommet. Men du trenger et pipeløp også for en gasspeis, slik at det kan legges opp et avgassrør som tilfører oksygen til flammen og fører avgassen ut. Installasjon av gasspeis krever en sertifisert gasstekniker, og du skal helst ha et utvendig skap for oppbevaring av gassflaskene, sier Evensen.

En biopeis er et alternativ hvis du ikke har mulighet til å sette opp et pipeløp, men ønsker varme fra peisen. En elektrisk peis er et annet alternativ som teoretisk sett kan installeres hvor som helst, men det brukes i hovedsak der man ikke har mulighet til å ha pipe.

Vedfyrte ildsteder på topp

Selv om gasspeiser, elektriske peiser og biopeiser er gode alternativer til vedfyrte ildsteder, er det fortsatt vedfyrte ildsteder det er størst etterspørsel etter.

– Det er flere som kommer innom oss som ønsker seg skorstein og pipe, siden det er mange nye leiligheter og boliger som oppføres uten skorstein i dag. Mange er også i en bygge- eller renoveringsprosess og ønsker bistand med å sette opp et ildsted, sier Evensen.

– Vedfyring ligger i den norske folkesjela og vi liker å trekke til bålet når det blir kaldt og kjølig ute.

Norsk brannvernforening og Feiermesternes landsforening er positive til den foreløpige nedgangen i pipebranner, og melder om at antall pipebranner er tilbake til antallet som var før pandemien.

– Det var rekordmange pipebranner i 2021 og 2022, og det henger sammen med at mange kjøpte seg ildsted under pandemien med en forventning om å være mer hjemme, sier Line Hamre i Norsk brannvernforening.

Høye strømpriser bidro også til at mange skaffet seg ildsted og fyrte mer.

– Vi mener det høye antallet pipebranner de to siste årene har en sammenheng med at det var flere som fyrte med ved, feil fyringsteknikk og lite tilgang på tørr ved, sier Hamre.

– I år ser vi at antall pipebranner synker igjen. Det tror vi er fordi huseierne har fått tid til å bli kjent med riktig fyring og vedlikehold av sine ildsteder. Det tar litt tid å lære seg å fyre riktig.

Slik fyrer du riktig

Feiermesternes landsforening har de siste årene jobbet aktivt med å forebygge pipebranner, ved å være ute i media med informasjon om riktig fyring og ved å gjøre denne informasjonen lett tilgjengelig på sine nettsider. Brannforebyggere er også fortløpende hjemme hos folk og informerer om hvordan man skal fyre riktig.

– Vår hypotese er at nedgangen i antall pipebranner skyldes en kombinasjon av at vi brannforebyggere er mer ute på tilsyn i vinterperioden og informerer om riktig bruk av fyringsanlegget. Etter noen år med pandemi hvor vi holdt oss mer hjemme og flere hadde hjemmekontor, er vi også nå mer tilbake til normalen med færre hjemme på dagtid, og da blir det ikke så mye fyring i ildstedet som tidligere, sier Gaute Bøe, leder i Feiermesternes landsforening.

– Vi gjennomfører også feiing ved behov, og da oppdages det ofte beksot i skorsteinen. Vi gjør da en fresing, også kjent som maskinfeiing, av skorsteinen. Dette er også med på å redusere sotbrann, sier Bøe.

Råd for å unngå pipebrann

Ifølge Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, er det litt for tidlig å si om antall pipebranner vil være mindre enn i fjor for hele året, men at den foreløpige nedgangen tyder på at nordmenn kan ha blitt mer bevisste på å fyre riktig og vedlikeholde ildstedet og skorsteinen sin.

– De viktigste rådene for å unngå pipebrann er å fyre med tørr ved, å fyre riktig og tenne fra toppen, og å holde skorsteinen i orden. Se etter sprekker og andre tegn på at en brannforebygger burde sjekke skorsteinen din. Og til slutt, bruk fagfolk. Når du skal ha nytt ildsted eller pipe, bør du bruke en sertifisert montør slik at du er sikret at alt er montert riktig og trygt i henhold til gjeldende brannvernkrav, sier Børud.

Du har kanskje sett «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», men rundt omkring i Norges hus og hytter finnes det også helt spesielle ildsteder som du ikke vil tro at finnes. Her er det kun fantasien som setter grenser, og godt håndverk kombinert med unike design og moderne løsninger gjør opplevelsen med ildstedet helt ekstraordinær. Fra åpne ildsteder med glass ut mot fjellheimen, til sittegrupper i åpne gruepeiser, her er det lett for en ildstedsentusiast å bli inspirert!

Magisk innsyn på toppen av Hafjell

På Gaiastova på toppen av Hafjell finner du intet ringere enn en åpen gruepeis med spesialkonstruert glass ut mot fjellheimen, slik at du kan se synet av flammene og den flotte utsikten både fra innsiden av hytta og fra utsiden.

– Dette ildstedet er arkitekttegnet og det at flammene kan ses i kombinasjon med naturen både fra innsiden og utsiden av hytta gir et helt magisk uttrykk, sier Brede Børud i Norsk Kleber.

Norsk Kleber bearbeidet klebersteinen og lagde ildstedet i samarbeid med et lokalt murerfirma. Ildstedet er forblendet med materialet råkopp skifer innvendig og utvendig, og det er prioritert store steiner i bunn av ildstedet for å skape det magiske uttrykket.

Foto: Norsk Kleber

---

Norges mest spesielle hotellpeis

På Hotell Brosundet i Ålesund finner du en peisgrue som er intet mindre enn rommets midtpunkt og et naturlig blikkfang. Det er murt sitteplasser inne i grua i peisen, slik at du kan sitte tett på flammene. Og med en rundt 16 meter lang pipe fra toppen av peiskuppelen, er det ikke snakk om et lite prosjekt.

– Prosjektet startet med at vi ble kontaktet av Stave Mur som hadde oppdraget med å bygge peisen. Arkitektfirmaet OS & CO designet noen forskjellige forslag til hvordan peisen kunne se ut, og sammen landet vi på en god løsning for hvordan skorsteinen kunne tilpasses, forteller John Martin Gjerde i Schiedel.

Gjerde forteller at de så prosjekterte seg frem til en løsning og en pipedimensjon som fungerte sammen med ventilasjonsanlegget i hotellet. Valget av skorstein falt på en stålpipe som er sideforskjøvet, med en Exodraft RSV160 røyksuger i toppen. Det ble også montert inn et spjeld i 2. etasje slik at røykløpet kan stenges for feiing, og en hastighetsregulator til røyksugeren.

Foto: Hotel Brosundet / Schiedel

---

Eventyrlig oppussing

Gjengen i Eventyrlig oppussing er like glade i å kose seg foran ildstedet som vi er, og derfor er vakre ildsteder en gjenganger i flere av programmets episoder. Grethe Bachmann i Contura forteller at de har levert ildsteder til flere av programmets oppussingsprosjekter, der mye glass og ønske om å se flammene godt er elementer som går igjen.

– Vi monterte et ildsted i fyret på Værøy i forbindelse med Eventyrlig Oppussing der de designet peisløsningen. Ønsket var å ha mye glass slik at ildstedet nesten ble som en åpen peis, og valget falt på Contura i50 som har hevedør med glass på 3 sider.

– Vi monterte også et ildsted i en hytte på Vågå, der ønsket var å se flammer fra hele rommet. Resultatet ble to Contura i60, der vi satte et ildsted på hver sin side av skorsteinen, sier Bachmann.

Bildene er tatt av TMM Produksjon/Ragnar Hartvig.

---

Leirbål midt i stua

Hva er vel bedre enn å kunne trekke seg tilbake og koble av foran ildstedet på en hytte i vakre naturomgivelser? Det er tross alt lite som slår avslappende dager foran peisen som en del av hyttehverdagen. René Christensen i Jøtul forteller om ildstedet de leverte til en arkitekttegnet hytte 55 meter fra havet i Tjeldsund kommune.

– Hytta er 94 kvm stor med alt på ett plan, åpen med mye glass og stor takhøyde. Det var derfor viktig for eierne å finne en vedovn som passet godt inn og valget falt til slutt på vedovnen Jøtul F 520 HT med Jøtul Stålpipe som gir panoramainnsyn til flammene, sier Christensen.

De rene linjene og høyden på vedovnen forsterker uttrykket og takhøyden i hytta. Det store brennkammeret med glass på tre sider inviterer til sammenkomst og hyggelige stunder, og gir følelsen av å ha et leirbål midt i stua. Vedovnen har også rom for varmelagrende stein i toppen som gir inntil 12 timer ekstra varme etter siste ilegg av ved.

Foto: Jøtul

Når strømmen går, er det kun vedfyring som kan holde oss varme over flere dager. Statistikk fra NVE viser at nordmenn i snitt opplever tre strømbrudd hvert år, der Innlandet, Nordland og Agder har flest strømbrudd over flere timer. Norge er avhengig av vedfyring for at ikke strømnettet skal bryte sammen på de kaldeste dagene, og det er et av de viktigste egenberedskapstiltakene vi har.

(mer…)