Se for deg de første norske nybyggerne, som trosser de harde nordiske vintrene med lite annet enn varmen fra et brennende bål. For disse tidlige innbyggerne var ikke trevirke bare brensel, det var en livline. De tette skogene i Norge ga rikelig tilgang på ved, og tradisjonelle norske hjem ble bygget rundt ildstedet. Her kunne familier samles for å dele historier og måltider, og skape en følelse av fellesskap og tilhørighet.  

Som følge av rollen ildstedet og vedfyring spilte i norske hjem, skjedde det en utvikling av mer effektive vedovner, og med innføring av skorsteiner ble vedfyring sikrere og mer effektivt. Lukkede jernovner ble produsert i Norge fra begynnelsen av 1600-tallet og erstattet etter hvert åpne ildsted og røykovner. Effektiviteten til disse første ovnene var likevel bare på rundt 20-30 prosent. Kakkelovner ble etter hvert introdusert i det svenske markedet. Disse oppnådde høy varmeveksling gjennom røykkanaler i murverket og en effektivitet på over 90 prosent. Svenskene hentet trolig ideen fra Tyskland, hvor slike ovner hadde eksistert siden 1400-tallet. Her hjemme dukket det gradvis opp stadig flere jernverk som leverte støpejernsovner i stor skala.  

Nordmenn var bekymret for kostnadene ved å varme opp hjemmene sine selv på begynnelsen av 1900-tallet, og den vanligste ovnen på den tiden var den «altbrennende» magasinovnen. Denne ble fylt opp med koks (en variant av kull) og deretter tent fra toppen. Innovasjoner innen vedfyring skjedde likevel allerede på denne tiden, og prof. Adolf Watzinger ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) utviklet en automatisert ovn så langt tilbake som i 1927. Den automatiserte ovnen kunne brenne i mer enn 24 timer uten inngrep, men det var lite fokus på utslipp på denne tiden, noe som ovnen og nærmiljøet bar preg av. En annen oppfinnelse som fant sted i samme tidsrom, var utviklingen av sekundærforvarmet forbrenningsluft, som i Bjørnovnen fra Drammen jernverk. Med sekundærforvarmet forbrenningsluft skjer forbrenningen i to trinn: Først brenner veden, deretter antennes røykgassene av forvarmet luft. I nyere ildsteder gjør dette at ildstedet har minimalt med utslipp av sotpartikler og uforbrente gasser. Ovnen manglet derimot et isolert brennkammer som vi ser i dagens vedovner.  

Det ble etter hvert vanlig å produsere det som ble omtalt som «fattigmannskakkelovnen». Dette var støpejernsovner med tilleggsseksjoner over forbrenningskammeret, som ga røykgassene lettere passasje. Dette ga bedre effekt, og mange av disse ovnene har i ettertid blitt ikoner siden de var designet av kjente norske arkitekter og kunstnere. På midten av 1900-tallet begynte elektrisitet og olje å erstatte ved i norske hjem, men oljekrisen på 1970-tallet førte til en gjenvunnet interesse for ved som energikilde. På 80-tallet endret nordmenns preferanser til designet på vedovner seg. Vi ville nå se flammene, og det bidro til en innføring av større glassflater rundt brennkammeret.  

Vedfyring i dag  

Der man tidligere kun kunne få en vedovn i fargen grå eller sort, kan du nå få ildsteder og vedovner i mange ulike farger, fasonger og laget av forskjellige materialer. Vedovnsbransjen utvikler seg stadig etter de trendene som brukerne er opptatt av, og nå er det mulig å få et ildsted som er helt skreddersydd din smak og dine behov. Dagens rentbrennende vedovner presterer også mye bedre enn gamle ovner. Rentbrennende ovner som er produsert de siste årene har redusert partikkelutslippet av de minste partiklene med mer enn 50 prosent fra en gjennomsnitts rentbrennende ovn produsert etter 1998.  

Vedfyring har en helt spesiell plass i norsk kultur, og forbindes med en følelse av hygge og avslappethet. Vedfyring er også kjært forbundet med hytteliv og bål, som en integrert del av norsk fritids- og friluftsliv. Norge er avhengig av vedfyring for at ikke strømnettet skal kneble på de aller kaldeste dagene, og er en viktig oppvarmings- og hyggekilde for en stor del av befolkningen. Vedfyring vil forhåpentligvis fortsette å være en viktig del av norsk kultur og historie i flere hundre år til.  

Kilde: Sintef – SusWoodStoves Vision 

Vi nordmenn er ikke bare glade i vedfyring for kosens skyld. Vedfyring er også viktig for Norge, og bidrar til boligoppvarming og avlastning av strømnettet, samt til energiforsyningssikkerhet når strømmen faller ut. SINTEF har derfor i det kompetansebyggende forskningsprosjektet SusWoodStoves gjort en omfattende kartlegging av dagens «nye» vedovner sammenliknet med ovner som var nye for 25 år siden, for å se på forskjellene i utslipp, energivirkningsgrad og miljø-, klima- og helseeffekter.

– Vedfyring i dagens vedovner er bedre enn sitt rykte. Nye ovner ses i dag på som en samlet gruppe med ovner fra 1998 og utover, uten at man tar hensyn til den betydelige teknologiforbedringen som har skjedd siden da. Gamle vedovner fra før 1998 lever opp til sitt dårlige rykte, men basert på hvor mye bedre dagens vedovner er sammenliknet med de som var nye i 1998, så fortjener vedfyring i dagens ovner et bedre rykte, sier Dr. Øyvind Skreiberg, sjefforsker i SINTEF Energi.

I prosjektet har SINTEF sammenlignet utslippsfaktorene som i dag benyttes for moderne vedovner i det nasjonale utslippsregnskapet med tre nye vedovner. Forskningsprosjektet, som er støttet av Norges Forskningsråd og norske industriaktører, fant at dagens nye vedovner i gjennomsnitt har:

• 52 prosent lavere utslipp for de minste (og farligste) partiklene (PM2,5)
• 72 prosent lavere utslipp for CO (karbonmonoksid)
• 76 prosent lavere utslipp for CH4 (metan)
• 77 prosent lavere utslipp for andre relativt lette gasser (NMVOC)
• 70 prosent lavere utslipp for de tyngste gasskomponentene som kondenserer ut som væskepartikler i atmosfæren

Samtidig er virkningsgraden i dagens nye ovner forbedret, og ligger i snitt på 80 prosent. Tidligere «nye» ovner har 75 prosent virkningsgrad, og ikke-rentbrennende ildsteder fra før 1998 har en virkningsgrad på bare 50 prosent.

Det norske utslippsregnskapet må oppdateres

Ifølge vedfyringsbransjen og SINTEF bør utslippsreduksjonene for dagens moderne vedovner synliggjøres i det nasjonale utslippsregnskapet og i nasjonal statistikk. Slik vil utslippsregnskapet kunne bli mest mulig korrekt og det vil også gi en mer realistisk predikering av effekter av vedfyring.

– Resultatene fra forskningsprosjektet er gode nyheter som må reflekteres i vårt utslippsregnskap. Det nasjonale utslippsregnskapet skal så godt som mulig speile de reelle utslippene vi har fra ulike utslippskilder i Norge, og da er det viktig at ny kunnskap og nye tall hensyntas i regnskapet, forklarer Skreiberg.

– I utslippsregnskapet brukes i dag utslippsfaktorer for to typer vedovner, gamle og nye. Disse faktorene har for de nye ovnene ikke blitt oppdatert på mange år, og blir mer og mer feil for mange av utslippskomponentene siden den kontinuerlige teknologiutviklingen fører til lavere utslipp av uforbrente komponenter. Det mest riktige vil være å synliggjøre den teknologiske utviklingen i utslippsregnskapet, ved å operere med utslippsfaktorer som tar hensyn til vedovnenes produksjonsår.

Riktig fyring gir mindre utslipp 

I gjennomføringen av SusWoodStoves har SINTEF utført tester på ulike representative nye vedovner, og dokumentert utslippene og virkningsgrad under ulike operasjonsforhold for å speile bruken av vedovner mest mulig realistisk. Grunnen til at dagens nye vedovner er bedre enn ovnene som ble regnet som nye for 25 år siden, er at det rentbrennende forbrenningsprinsippet med stegvis lufttilførsel, har blitt kontinuerlig forbedret siden dets introduksjon i 1998. 

Skreiberg påpeker at en del av dagens utslipp knyttet til vedfyring også kunne vært unngått ved å fyre riktig, det vil si følge produsentens fyringsanbefaling for ditt spesifikke ildsted. Riktig opptenning og tørr ved er viktig, og å sørge for tilstrekkelig lufttilførsel under hele fyringen. Struping av luften for å få det til å brenne lenge er en gjenganger knyttet til høye utslipp.

– Jeg vil oppmuntre alle til å fyre riktig, og har du en gammel vedovn så bytt den ut. Den opererer med et utdatert forbrenningsprinsipp og da hjelper det ikke om du er selvutnevnt ekspert på vedfyring, avslutter Skreiberg.

Bruker du ildstedet ditt mye? For å sikre god og effektiv opptenning, som også bidrar til lavere partikkelutslipp og mindre sot i skorsteinen, anbefales det å tenne fra toppen. Undersøkelser viser at flere nordmenn tenner fra toppen nå enn for to år siden, og at dobbelt så mange varierer mellom å tenne fra topp og bunn når de fyrer opp.

(mer…)