Nordmenn er glade i oppussing, og anskaffelse av nytt ildsted eller utskiftning av gammelt ildsted i den sammenheng er intet unntak. En måling gjort av Prognosesenteret i 2024, viste at 30 prosent av befolkningen hadde planer om å pusse opp innvendig i løpet av 2025. Mange av disse oppussingsjobbene krever faglært arbeidskraft. Selv om det for ildstedets del er lov å montere ildsteder selv eller bruke ufaglærte, øker dette risikoen for feil. Og med feil øker faren for brann. Anbefalingen fra vedfyringsbransjen er klar: Bruk sertifiserte montører hvis du skal montere nytt ildsted eller skorstein.

– Vi ser dessverre at det er mange som monterer ildsteder og gjør skorsteins-rehabiliteringer uten å ha god nok kunnskap om det. Faren ved å gjøre jobben selv eller bruke usertifiserte montører er at feilmontering kan føre til brann. Andre konsekvenser kan være at ildstedet ikke vil fungere som det skal ved at det blir dårlig trekk eller soter mye. Å bruke en sertifisert montør er en garanti for at ildstedet blir montert på tryggest mulig måte, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. 

En vanlig feilmontering er at ildstedet plasseres for nærme brennbart materiale. I et land som har mange trehus, er det risikosport.

– Vi ser ganske ofte brudd på avstandskravet mellom ildstedet, vegg og brennbart materiale. Dessverre er det konsekvensen av at noen velger å gjøre monteringsjobben selv eller bruker aktører som ikke har tilstrekkelig kompetanse. Dette fører ofte til bruksforbud eller klagesaker fra kunder, og i verste fall har det ført til brannfarlige situasjoner, forklarer Børud. 

Spør etter montørsertifikat

Alle seriøse peismontører i Norge kurses og sertifiseres av Norsk Varme. For å bli sertifisert må montørene bestå flere kurs og eksamener i både ikke-søknadspliktig og søknadspliktig arbeid for montering og rehabilitering av ildsteder og skorsteiner. Alle godkjente montører står oppført i deres offentlige montørliste. Norsk Varme behandler også klager på montører og kan i visse tilfeller frata dem sertifikatet. 

– Som forbruker kan du spørre om montøren du vurderer å bruke har gyldig sertifikat, og det oppfordrer vi alle til å gjøre. Vi skiller mellom to typer sertifikater; nivå 2 og nivå 3. Hvis montøren har begge sertifikater vet du at vedkommende er kvalifisert til å gjøre arbeid på både ildsteder og skorsteiner, forteller Børud. 

En sertifisert montør vil også kunne vurdere om ildstedet du har kjøpt kan monteres eller ikke. Det er en kjent sak at mange forbrukere gjør bomkjøp av ikke-rentbrennende ildsteder på markedsplasser på nett, som det ikke er lov å montere. En sertifisert montør vil videre vurdere om en skorstein er i god nok stand til å monteres på, eller om den trenger rehabilitering eller en vifte. Med en sertifisert montør på laget, slipper du også problemer med forsikringsselskapet hvis ulykken er ute – eller eiendomsmegleren hvis boligen skal selges.

Fordeler med å velge en sertifisert montør:

• Trygghet: Du kan være trygg på at montøren du bruker har riktig og oppdatert informasjon om montering og rehabilitering av ildsteder og skorsteiner. Montøren har også god kontroll på hvordan man skal dokumentere arbeidet sitt, søke og melde inn søknadspliktige tiltak til kommunens plan- og bygningsinstans, som gjelder for montering og rehabilitering av skorstein. 

• Unngå reklamasjonssaker: Gjennom å bruke en montør som vet hva de driver med, reduserer du risikoen for at montøren gjør feil, som du senere må bruke tid på gjennom klager og reklamasjonssaker.

• Kompetanse: Montører som har gjennomført et ordentlig kurs- og kvalifiseringsløp for å bli sertifiserte viser at bransjen er seriøs, tar arbeidet og sikkerheten til husholdningene på alvor og at de har stolthet i det arbeidet som blir gjort. 

• Gode tilbakemeldinger: Kursordningen til Norsk Varme får mange gode tilbakemeldinger fra montører som har deltatt på kursene. Kursmaterialet oppdateres stadig vekk, slik at montørene alltid får siste nytt når det gjelder tekniske krav, søknadspliktig arbeid og andre viktige oppdateringer.

I år er friluftslivets år, som betyr at det er en perfekt tid for å tilbringe tid i naturen. Og når du først er ute på tur eller nyter livet ute, hvorfor ikke også kose deg med et godt måltid? Det er mye god mat som kan lages på bål og med bålpanne, og her kan du finne inspirasjon til bålmiddager for hele familien. 

Husk at det er bålforbud mellom 15. april og 15. september, så ta nødvendige forholdsregler før du skal tenne bål og bruke bålpanne. For førstnevnte vil det være lurt å bruke en av kommunens godkjente bålplasser hvis du skal tenne bål i denne perioden. 

Bålfajitas

Meksikansk mat trenger ikke bare nytes på restaurant eller hjemme, det er jammen meg lett å lage godt på bål og med bålpanne også. 

Dette trenger du (4 porsjoner):
600g kyllingfilet i strimler
1 løk
1 rød paprika
1 gul paprika
Fajitaskrydder
1 pakke tortillalefser 
Ønsket tilbehør (salsa, rømme, guacamole, etc.) 

Dette gjør du:

1. Skjær opp løk og paprika i lange, fine strimler. Skjær opp kyllingen og stek gjerne denne litt på forhånd hjemme, før dere går ut på tur. 
2. Når du har fyrt opp i bålet/bålpannen, ta kyllingen i aluminiumsfolie og legg på bålristen i ca. 20 minutter eller til kyllingen er gjennomstekt.
3. Bruk en stekepanne og legg løken og paprikaen i pannen. Stek det til det begynner å bli gyllent, samtidig som kyllingen godgjør seg på bålet.  
4. Legg kyllingen i pannen sammen med løken og paprikaen, og ta på fajitaskrydder. Bland det godt rundt, gjerne med en skvett vann. 
5. For å varme tortillalefsene kan du enten legge disse ett minutt på hver side direkte på grillristen i bålpannen/bålet, eller så kan du legge dem én og én i stekepannen.
6. Ta kyllingen, løken og paprikaen på tortillalefsen og server med ønsket tilbehør. Du kan også piffe opp måltidet med en dæsj limesaft.

Quesedillas

Dette trenger du (4 porsjoner):
1 pakke tortillalefser
400g kyllingfilet i strimler
1 pakke revet ost
2 avokadoer
1 lime 
5 cherrytomater
Litt koriander
2 vårløkstenger
Tacokrydder eller annet ønsket krydder
Smør til steking
Salt og pepper 

Dette gjør du:

1. Skjær opp kyllingen og stek den gjerne litt hjemme, før dere går ut på tur. 
2. Når du har fyrt opp i bålet/bålpannen, ta kyllingen i aluminiumsfolie og legg på bålristen i ca. 20 minutter eller til kyllingen er gjennomstekt.
3. Mens kyllingen steker, kan du forberede guacamolen. Skjær opp og mos avokadoene sammen med litt oppskårede cherrytomater, salt og pepper. Skjær opp en lime og skvis saften ut i guacamolen før du rører godt sammen. 
4. Ha smør i en stekepanne og gjør den klar på bålet. Gjør klar en tortillalefse, og legg kylling, revet ost, vårløk, krydder og koriander på lefsen. Brett lefsen og legg den i stekepannen. 
5. Press lefsen ned med en stekespade eller liknende. Når osten har begynt å smelte, kan du snu lefsen og steke på den andre siden. Gjenta så dette til alle lefsene er stekt. Når de er gylne og sprø på begge sider, er de ferdige. 
6. Server med guacamole og ønsket tilbehør. 

Bakte epler på bål

Dette trenger du (4 porsjoner):
4 epler (grønne eller røde)
1 pakke Bixit-kjeks
Litt sukker 
Kanel
Litt smør 
Hakkede valnøtter 

Dette gjør du:

1. Skjær toppen av eplene og skjær ut deler av eplekjernen slik at du får en grop i eplet. Ikke skjær helt gjennom, for det skal være et fylt eple. 
2. Fyll eplet med knust kjeks, hakkede valnøtter, sukker, kanel og en smørklatt. 
3. Legg eplene i glørne på bålet og la dem bakes til de er blitt myke og smøret har smeltet. 
4. Fjern ev. skall som har blitt brent og server med ønsket tilbehør. 

Det har vært mye snakk om Norgespris siden forslaget ble lansert av regjeringen tidligere i år. Der behovet for stabile strømpriser for husholdningene taler positivt for ordningen, er det også mange som er bekymret for hvilke utilsiktede konsekvenser forslaget kan få for næringslivet og strømnettet. THEMA Consulting har derfor analysert dette for én av disse bransjene og sett på konsekvensene Norgespris kan få for vedovnsbransjen og bruken av vedfyring i Norge. 

– Vi vet at prisen på strøm henger sammen med hvor mye nordmenn fyrer med ved. Når strømprisene er veldig lave, har vi historisk sett at flere fyrer med strøm til oppvarming fremfor å fyre med ved. Vi er bekymret for konsekvensene dette kan få for vedovnsbransjen og for det norske strømnettet, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. 

– Det er en kjent sak at strømnettet vårt vil bryte sammen på de kaldeste dagene hvis vedfyring ikke hadde tatt unna toppene og redusert belastningen på nettet. Med innføring av Norgespris frykter vi at folk vil fyre mindre med ved på de kaldeste dagene, som kan få store negative konsekvenser for energisystemet.  

Familier som i dag kjøper og fyrer mye med ved, kan velge dette bort

Det er flere faktorer som påvirker nordmenns bruk av vedfyring, kjøp og utskiftning av ildsteder. THEMA Consulting sin rapport peker på at det de siste årene har vært en sammenheng mellom strømprisen, vedfyring og ildstedssalget. Spesielt i 2020-2022, da strømprisene var veldig høye og uforutsigbare, gikk mange til innkjøp av ildsted som et oppvarmingsalternativ til strøm. 

Andre faktorer som påvirker bruken av vedfyring er utetemperatur, vedpriser, tilgang på egen hogst, strømpriser og nettleien, prisen på panelovn, varmepumper og andre oppvarmingskilder, behovet for egenberedskap, rentenivået, og oppfattet livskvalitet knyttet til vedfyring. 

– Ifølge THEMA sin rapport forventer vi at det i første omgang vil være familier som kjøper store mengder ved i dag til en rimelig pris, som vil gjøre dette i mindre grad dersom staten tilbyr enda en subsidiert fastprisordning på strøm. De som fyrer for kosens skyld eller som har tilgang på egen hogst, vil muligens bli mindre påvirket av Norgespris, forklarer Børud.

Negativt for beredskapen i Norge 

Rapporten konkluderer med hvilken effekt Norgespris vil kunne få for bruken av vedfyring og salget av ildsteder i Norge. For bransjen er det ikke lystig lesning. 

1. En fast strømpris svekker insentivet til å fyre med ved

Vedfyring er i dag et lønnsomt alternativ til elektrisk oppvarming når strømprisen er høy. Med en kunstig lav og fast strømpris vil det gjøre det økonomisk lite attraktivt å fyre med ved, da vedprisene ikke vil kunne konkurrere med en subsidiert pris. Dette vil redusere etterspørselen etter både ved og nye ildsteder.

2. Norgespris er potensielt negativt for beredskapen i Norge 

Rapporten påpeker at vedfyring gir energisikkerhet og bidrar med en viktig energireserve, særlig i perioder med høy belastning på strømnettet eller under strømbrudd. En fastprisordning på strøm kan gjøre det mindre attraktivt å skaffe seg vedovn og holde et beredskapslager med ved, som igjen gjør at egenberedskapen til norske husholdninger svekkes betraktelig. Vedfyring er en av få oppvarmingskilder som fungerer uten strøm. 

3. Vedfyring har verdi utover energiprisen

Vedfyring bidrar med fleksibilitet i strømnettet og reduserer forbrukstopper, spesielt på de kaldeste dagene. Dette er essensielt for at ikke strømnettet skal bryte sammen når det er kaldt ute. Rollen vedfyring spiller i det norske energisystemet er ikke hensyntatt i en strømprisordning som fjerner insentivene til bruk av alternative varmekilder, ei heller i regjeringens konsekvensutredning av Norgespris.

4. Den norske vedovnsbransjen vil bli svekket

Lavere etterspørsel etter vedovner og ved vil føre til redusert lønnsomhet og potensielt store konsekvenser for ansatte i den norske vedovnsbransjen. Dette inkluderer norske produsenter av ildsteder som Jøtul, Norsk Kleber og Nordpeis, ildstedsforhandlere, ildstedsmontører, brannforebyggere og vedbøndene. Det vil kunne gi færre investeringer, lavere produksjon og i verste fall nedleggelser og konkurser i norsk vedovnsindustri. 

Les hele rapporten her: https://norskvarme.org/wp-content/uploads/2025/07/Mulige-virkninger-av-Norgespris-for-vedfyring-og-markedet-for-ved-og-vedovner-1.pdf

Fullstendig strømstans («blackout») er et av de verst tenkelige scenarioene i kraftsystemet vårt. Det vil kunne skje dersom tilbud (produksjon av kraft) og etterspørsel (forbruk av kraft) kommer i for stor ubalanse i et område. Hvis en slik strømstans oppstår på vinteren og varer over lengre tid, kan det medføre fare for liv og helse. Det eksisterer derfor flere mekanismer i kraftsystemet for å forebygge dette. Likevel kan det skje at også systemtjenestene svikter. Hva gjør vi da? 

– Vi har sett fra andre land i Europa at innbyggere bes forberede seg på strømrasjonering i ekstreme situasjoner hvor kraftsystemet er i ubalanse og står i fare for å bryte sammen. Her mener vi at vedfyring kan spille en viktig rolle, ettersom det raskt kan erstatte en betydelig andel av strømforbruket knyttet til oppvarming, uten at det går på bekostning av husholdningenes komfort, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. 

Hvis det først oppstår et strømbrudd, vil de fleste primære oppvarmingskildene i norske boliger slutte å fungere. Varmepumpen og panelovnen fungerer ikke uten strøm, men også fjernvarme med tilgang på alternative brensler er avhengig av elektriske sirkulasjonspumper for å levere varmen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler derfor nordmenn å ha tilgang på alternative oppvarmingskilder som vedovn og ha ved tilgjengelig til bruk. 

– Hvis myndighetene og nettselskapene hadde hatt god oversikt over ildstedskonsentrasjonen i Norge, ville vi visst hvor beredskapsbehovet er størst og hvor vi burde sette inn tiltak i krisesituasjoner eller ved langvarige strømbrudd. Vi mener derfor at det burde prioriteres å lage en oversikt over dette, forklarer Børud. 

– Det ville også gitt nettselskapene mulighet til å kommunisere til brukerne i et område, for eksempel på SMS, når strømnettet er i ferd med å bli overbelastet. Et alternativ kunne da vært å oppfordre brukerne til å fyre med ved i stedet for å bruke strøm til oppvarming, for å avlaste strømnettet. 

Vedovner utgjør en stående energireserve tilsvarende 15 av Norges største vannkraftverk

I en undersøkelse gjort av Norstat (2024) oppgir 65 prosent av nordmenn å ha tilgang på et ildsted enten hjemme eller på hytta. Resultatene fra Norstat-undersøkelsen indikerer at 1,7 millioner norske husholdninger har minst ett ildsted. Samtidig viser statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at 1,3 millioner norske husholdninger aktivt fyrer med ved.

– Forskjellen er sannsynligvis husholdninger som har tilgang på et ildsted, men som velger å ikke bruke det. Likevel er disse ildstedene viktige energireserver sett fra et beredskapsperspektiv, sier Børud.  

I en analyse gjort av THEMA Consulting regnes det på den faktiske energireserven fra ildstedene i Norge. THEMA Consulting legger til grunn at hvis ildstedene i gjennomsnitt leverer 5 kW varme, vil den samlede kapasiteten av 1,7 millioner ildsteder utgjøre 8500 MW. Denne energireserven tilsvarer effekten fra 15 av Norges største vannkraftverk. 

– Hvor lenge denne reserven kan utnyttes i en krisesituasjon avhenger av husholdningenes tilgang på ved og vedovnenes effektivitet. En rentbrennende ovn vil være mer effektiv enn en ikke-rentbrennende ovn, forklarer Børud. 

– Dette viser hvor viktig vedovnen er for Norge, og vedfyringens rolle burde løftes enda tydeligere frem som en del av energimiksen vår og energiberedskapen. Vi vet at mange nordmenn elsker å fyre med ved, så her kan det være stort potensial.  

Funn fra prosjektet SusWoodStoves i regi av SINTEF (2024) viser en ytterligere 52 prosents reduksjon i svevestøvutslipp fra de nyeste rentbrennende ovnene på markedet, sammenliknet med eldre rentbrennende ovner. Det skyldes en stadig utvikling i teknologien bak dagens moderne rentbrennende ovner. 

– Vedovnsbransjen jobber hele tiden med å utvikle nye vedovner som har en mer effektiv forbrenning, som slipper ut mindre svevestøv, og som skal være enklere å bruke og operere, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

– Statistikken vi sitter på, viser at det å bytte ut gamle ikke-rentbrennende ildsteder med nye, rentbrennende ildsteder, er den mest effektive måten å få ned utslipp fra vedfyring på. Dette er også en fordel for forbrukerne, da rentbrennende ovner har en renere forbrenning og trenger mindre ved for å levere samme mengde varme. 

Rentbrennende teknologi har et dobbelt forbrenningssystem, der gasser og partikler i røyken forbrennes i bakkant av brennkammeret med tilført sekundærluft. Ved riktig bruk er dermed resterende utslipp av miljøskadelige gasser minimale. De viktigste komponentene i luftforurensing er ifølge Miljødirektoratet svevestøv (PM2,5 og PM10) og nitrogendioksid (NO2). Der antikke vedovner kjennetegnes for svært høy effektivitet (>90%), er gamle ovner produsert i perioden 1940-1998 lite effektive og står for den største andelen av luftforurensing fra vedovner.

800.000 ikke-rentbrennende ildsteder fortsatt i bruk i Norge 

Tidligere undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at det fortsatt er over 800.000 ikke-rentbrennende ildsteder i bruk rundt om i Norge. Det ligger et stort potensial for utslippsreduksjon ved å bytte ut disse ovnene til rentbrennende ildsteder, samtidig som dette ikke vil gå på bekostning av beredskap eller forsyningssikkerhet. 

– Vi mener at det burde gis Enova-støtte til anskaffelse av og utskiftning av ikke-rentbrennende ildsteder til rentbrennende ildsteder, som også vil bidra til å sikre beredskapen hos flere husholdninger, forklarer Børud. 

– Flere kommuner har tidligere hatt panteordninger for dette, som Stavanger, Oslo og Bergen, og Norsk Varme oppfordrer flere kommuner til å igangsette liknende støtteordninger da vi ser at det har en effekt. 

Børud er tydelig på at utskiftningen av gamle vedovner ikke må gå på bekostning av vedovnen i seg selv, da energibidraget fra vedfyring er viktig for strømnettet i Norge, spesielt på de kaldeste dagene. Han henviser til en rapport av THEMA Consulting som har kartlagt vedfyringens betydning for energisystemet. 

– Hvis vi skulle produsert elektrisk strøm tilsvarende energibidraget vi får fra vedfyring i Norge i dag, ville det krevd 7 vindmølleparker med en produksjon tilsvarende Odal Vind. Det vil kreve produksjon av 3,7 TWh for å gi tilsvarende verdi fra panelovner som 3,4 TWh levert varme fra vedovner, sier Børud. 

I 2023 bidro vedovner med 3,4 TWh nyttbar varme til norske husholdninger. Det tilsvarte 9 prosent av det helhetlige strømforbruket til husholdningene samme år, viser THEMA Consulting sin rapport «Nytten av vedfyring i energisystemet». Til sammenlikning tilsvarer 3,4 TWh strømforbruket til omtrent alle husstander i Bergen i ett år. 

– Dette viser at vedfyring er en viktig bærebjelke i Norges energiforsyning, og ikke bare et koselig innslag på kalde kvelder, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. 

Norges totale kraftforbruk er mye høyere om vinteren enn om sommeren, hovedsakelig på grunn av elektrisk oppvarming i bygg. Men strømnettet må også holde av kapasitet til å tåle forbruk som kun inntreffer på de aller kaldeste vinterdagene. Disse inntreffer ca. hvert tiende år. Mesteparten av tiden står derfor den reserverte kapasiteten i strømnettet ubrukt. 

– Vedovner, som ofte brukes på kalde dager, bidrar derfor til å begrense makslasten som strømnettet må dimensjoneres for. Når strømnettet er presset som mest, tar vedfyring av toppene og sørger for at folk holder varmen uten å belaste systemet ytterligere, forklarer Børud. 

En nasjonal kraftreserve

Ifølge en kartlegging av nordmenns fyringsvaner (Norstat (2024), er det rimelig å anta at 20 prosent av norske husholdninger fyrer med ved på de kaldeste vinterdagene. Avgitt varme fra en vedovn er 5 kW i snitt, som betyr at vedfyring bidrar med 2.6 GW under topplasttimene i strømnettet. Det tilsvarer 11 prosent av historisk makslast i Norge. 

– I praksis betyr dette at vedovner fungerer som en slags nasjonal kraftreserve, påpeker Børud.

Det betyr også at det å fyre med ved på kalde dager gir stor avlastning for strømnettet. Ifølge THEMA Consulting sparer vedfyring samfunnet for investeringer i strømnettet tilsvarende 18 milliarder kroner eller 1,3 milliarder kroner i årlige sparte kapitalkostnader. Uten bidraget fra vedfyring, vil det bli behov for økte oppgraderinger av strømnettet. 

– Vi ser tydelig hvor viktig vedfyring er for energisystemet og hva vedfyring bidrar med til avlastning av strømnettet. Hvis flere i befolkningen fyrer mindre med ved, vil det øke behovet for strøm, som igjen vil øke behovet for utbygging av strømnettet. Dette vil kunne resultere i høyere kostnader for befolkningen, for eksempel i form av økt nettleie, sier Børud.  

Han er tydelig på at vedfyring må tas på alvor i energidebatten. 

– Vedfyring har en selvskreven plass i framtidens energisystem. Vi må slutte å snakke ned det som faktisk fungerer, og det er på tide at vi anerkjenner den faktiske samfunnsnytten som ligger i vedfyring. 

Økt bekymring over den geopolitiske situasjonen og uforutsette hendelser har gitt beredskapsboom i Norge. En undersøkelse gjort av Ipsos for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), viser at 73 prosent som har lest deres råd om egenberedskap har gjort eller skal gjøre egne tiltak. Dette er merkbart for flere butikker; salget av kriseutstyr har skutt i været, med alt fra vannkanner til stormkjøkken, batterier og nødladere. Strømbruddet som rammet store deler av Spania og Portugal i slutten av april, bidro til å forsterke denne utviklingen – og utløste en markant etterspørsel etter beredskapsprodukter. 

– Å ha mulighet til å holde på varmen hjemme er en nøkkelfaktor i egenberedskapen. Vedovnen er en robust, trygg og pålitelig varmekilde som i motsetning til elektrisk oppvarming, aldri svikter. Å sikre varme der du bor bør aldri avhenge av strømmen alene, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.  

Sårbare ved strømbrudd

DSB har understreket viktigheten av å være forberedt på strømbrudd, og en samlet kraftbransje advarer om at for høy belastning på kraftnettet kan gi økt risiko for strømsvikt. Det betyr at alternative oppvarmingskilder kan bli essensielt.  

– Vi må forberede oss på flere strømbrudd i fremtiden. Skjer dette på vinteren faller innetemperaturen fort, noe som kan føre til farlige situasjoner. En vedovn gir jevn og uavhengig varme under strømutfall, og er en av de tryggeste og viktigste beredskapsløsningene vi har, mener Børud.

Norsk Varme mener vedfyring bør få en fast plass i kommende beredskapsstrategier og regelverk, og jobber for at ildsted skal bli standard i nye boliger.

– Vi ønsker påbud om ildsted i alle nye bygg, slik det i dag er påbudt med skorstein. Vi jobber også for å få alternative oppvarmingskilder inn i leiligheter eller sameier hvor det ikke er mulighet for fjernvarme. Dette vil være en viktig del av Norges beredskap i fremtiden, mener Børud. 

Dette kan du gjøre nå for å forberede høst- og vintersesongen

Norsk Varme anbefaler kontroll og rensing av skorstein, sikring av ovn, og anskaffelse av tørt ved mens været tillater det.

• Gjør en vedovn-sjekk: sørg for at skorstein og ildsted er i tipp‑topp stand til fyringssesongen.
• Skaff tørt ved og oppretthold et lager for vinterbruk.
• Inkluder ildsted i beredskapsplaner og sørg for alternative løsninger for varme, matlaging og lys.

Se for deg de første norske nybyggerne, som trosser de harde nordiske vintrene med lite annet enn varmen fra et brennende bål. For disse tidlige innbyggerne var ikke trevirke bare brensel, det var en livline. De tette skogene i Norge ga rikelig tilgang på ved, og tradisjonelle norske hjem ble bygget rundt ildstedet. Her kunne familier samles for å dele historier og måltider, og skape en følelse av fellesskap og tilhørighet.  

Som følge av rollen ildstedet og vedfyring spilte i norske hjem, skjedde det en utvikling av mer effektive vedovner, og med innføring av skorsteiner ble vedfyring sikrere og mer effektivt. Lukkede jernovner ble produsert i Norge fra begynnelsen av 1600-tallet og erstattet etter hvert åpne ildsted og røykovner. Effektiviteten til disse første ovnene var likevel bare på rundt 20-30 prosent. Kakkelovner ble etter hvert introdusert i det svenske markedet. Disse oppnådde høy varmeveksling gjennom røykkanaler i murverket og en effektivitet på over 90 prosent. Svenskene hentet trolig ideen fra Tyskland, hvor slike ovner hadde eksistert siden 1400-tallet. Her hjemme dukket det gradvis opp stadig flere jernverk som leverte støpejernsovner i stor skala.  

Nordmenn var bekymret for kostnadene ved å varme opp hjemmene sine selv på begynnelsen av 1900-tallet, og den vanligste ovnen på den tiden var den «altbrennende» magasinovnen. Denne ble fylt opp med koks (en variant av kull) og deretter tent fra toppen. Innovasjoner innen vedfyring skjedde likevel allerede på denne tiden, og prof. Adolf Watzinger ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) utviklet en automatisert ovn så langt tilbake som i 1927. Den automatiserte ovnen kunne brenne i mer enn 24 timer uten inngrep, men det var lite fokus på utslipp på denne tiden, noe som ovnen og nærmiljøet bar preg av. En annen oppfinnelse som fant sted i samme tidsrom, var utviklingen av sekundærforvarmet forbrenningsluft, som i Bjørnovnen fra Drammen jernverk. Med sekundærforvarmet forbrenningsluft skjer forbrenningen i to trinn: Først brenner veden, deretter antennes røykgassene av forvarmet luft. I nyere ildsteder gjør dette at ildstedet har minimalt med utslipp av sotpartikler og uforbrente gasser. Ovnen manglet derimot et isolert brennkammer som vi ser i dagens vedovner.  

Det ble etter hvert vanlig å produsere det som ble omtalt som «fattigmannskakkelovnen». Dette var støpejernsovner med tilleggsseksjoner over forbrenningskammeret, som ga røykgassene lettere passasje. Dette ga bedre effekt, og mange av disse ovnene har i ettertid blitt ikoner siden de var designet av kjente norske arkitekter og kunstnere. På midten av 1900-tallet begynte elektrisitet og olje å erstatte ved i norske hjem, men oljekrisen på 1970-tallet førte til en gjenvunnet interesse for ved som energikilde. På 80-tallet endret nordmenns preferanser til designet på vedovner seg. Vi ville nå se flammene, og det bidro til en innføring av større glassflater rundt brennkammeret.  

Vedfyring i dag  

Der man tidligere kun kunne få en vedovn i fargen grå eller sort, kan du nå få ildsteder og vedovner i mange ulike farger, fasonger og laget av forskjellige materialer. Vedovnsbransjen utvikler seg stadig etter de trendene som brukerne er opptatt av, og nå er det mulig å få et ildsted som er helt skreddersydd din smak og dine behov. Dagens rentbrennende vedovner presterer også mye bedre enn gamle ovner. Rentbrennende ovner som er produsert de siste årene har redusert partikkelutslippet av de minste partiklene med mer enn 50 prosent fra en gjennomsnitts rentbrennende ovn produsert etter 1998.  

Vedfyring har en helt spesiell plass i norsk kultur, og forbindes med en følelse av hygge og avslappethet. Vedfyring er også kjært forbundet med hytteliv og bål, som en integrert del av norsk fritids- og friluftsliv. Norge er avhengig av vedfyring for at ikke strømnettet skal kneble på de aller kaldeste dagene, og er en viktig oppvarmings- og hyggekilde for en stor del av befolkningen. Vedfyring vil forhåpentligvis fortsette å være en viktig del av norsk kultur og historie i flere hundre år til.  

Kilde: Sintef – SusWoodStoves Vision 

I 1998 kom det et krav fra norske myndigheter om at alle ovner som installeres i norske boliger skal være rentbrennende. Dette skyldes at ikke-rentbrennende ovner slipper ut opptil 90 prosent mer partikler og 40-70 prosent mer svevestøv sammenliknet med nye, rentbrennende ovner. I dag er det også europeiske krav for hele EU/EØS om at alle ovner som omsettes og installeres i boliger skal være rentbrennende.

Likevel er det på flere digitale markedsplasser mulig å få kjøpt gamle vedovner fra før 1998. Det er nemlig ikke ulovlig å selge eller kjøpe gamle ovner, men det er ulovlig å koble en gammel ovn til skorsteinen din. Det er derfor lurt å holde tunga rett i munn hvis du skal kjøpe et brukt ildsted på nettet. 

– Vi registrerer at det er mange forurensende vedovner produsert før 1998 til salgs på de store markedsplassene på nettet. Hvis du skal skifte vedovn bør du styre helt unna disse vedovnene. Selve kjøpet og salget er ikke forbudt, men det er ulovlig å montere disse ovnene og ta dem i bruk, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. 

Ca. 800 000 ildsteder i Norge er av den gamle, ikke-rentbrennende sorten, viser en undersøkelse gjennomført av Norstat for Norsk Varme i 2023. Enova fastslår at andelen partikkelutslipp reduseres med hele 90 prosent om du bytter et ikke-rentbrennende ildsted med en rentbrennende vedovn. Det gir også bedre fyringsøkonomi siden rentbrennende ildsteder er mer energieffektive. 

Jeg har kjøpt et brukt ildsted fra før 1998 – hva gjør jeg? 

Alle bytter av ildsted skal meldes inn til ditt lokale brann- og feiervesen. Hvis de ved tilsyn kommer over et ildsted som er produsert før 1998, men er anskaffet og montert i nyere tid, vil boligeier få et avvik og pålegg om at ovnen må fjernes og kobles fra skorsteinen. Ildstedet må da byttes ut til et rentbrennende ildsted eller et ildsted som oppfyller kravet til partikkelutslipp. Det er du som boligeier som må bekoste dette. Hvor mye det koster å rive ildstedet avhenger av opplegget og størrelsen, men det kan fort koste mellom 10.000-20.000 kroner å fjerne et gammelt ildsted. Dette vil komme i tillegg til kostnaden ved kjøp og montering av et nytt, rentbrennende ildsted. 

– Så lenge det er lov for privatpersoner å selge gamle ovner så har du dessverre lite klagemulighet hvis du først har anskaffet deg et ildsted som du ikke har lov til å montere. Det er boligeier selv som er ansvarlig for å gjøre en grundig nok undersøkelse av at produktet man tenker å kjøpe faktisk er rentbrennende, forklarer Jostein Hofset i Ildstedet. 

Norsk Varme oppfordrer alle som skal kvitte seg med en forurensende vedovn til å levere den inn på en gjenbruksstasjon fremfor å forsøke og selge den på nettet. Gamle ildsteder støpes nemlig om til nye ildsteder og bidrar dermed i sirkulærøkonomien.

– Flere kommuner har panteordninger for utskiftning av gamle, ikke-rentbrennende ovner til nye, rentbrennende ovner. Det er viktig at forbrukerne heller benytter seg av disse panteordningene, enn å se seg blinde på prisen på de gamle vedovnene som selges på nett, sier Rune Ek Larsen i Varmefag. 

Hvordan kjenner jeg igjen et rentbrennende ildsted? 

Vedovner med ren forbrenning har et dobbelt forbrenningssystem som gjør om opptil 90 prosent av gassene og partiklene i røyken til varme. Ved sekundærforbrenning skjer forbrenningen i to trinn: Først brenner veden, deretter antennes røykgassene av forvarmet luft.

– En rentbrennende vedovn er lett gjenkjennelig. Den har synlige hull/luftslisser i bak- eller topplaten, innvendig i brennkammeret på ovnen. Dette er for sekundærforbrenningen, sier Hofset. 

At en ovn eller peis er rentbrennende betyr også at den tilfredsstiller gjeldende krav til både sikkerhet og utslipp. Er du i tvil om ildstedet du vurderer å kjøpe er rentbrennende, kan du kontakte ditt lokale brannvesen for råd før du går til innkjøp av et brukt ildsted.

Unntaket er antikvariske ovner 

Det gjøres unntak for magasinerende ovner, altså kakkelovner, klebersteinsovner, matlagningsovner, åpne gruer, og antikvariske ovner fra før 1940. Disse kan monteres og benyttes i omgivelser med tilsvarende antikvarisk verdi.

Vedfyringens dag ble nok en gang markert med stor suksess – en dag som både feirer den hyggen nordmenn forbinder med vedfyring og vedfyringens viktige rolle forberedskapen i Norge.

– Vi opplever at mange nordmenn engasjerer seg for Vedfyringens dag. Nå som vi er på sjette året kan vi si at dagen har blitt en god tradisjon, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

En undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av Norsk Varme, viser at 60 prosent av befolkningen fyrer gjennom vinteren.

– Over 1,6 millioner nordmenn fyrer flere ganger i uken når det er kaldt ute i vinterhalvåret. Undersøkelsen viser også at 1,3 millioner nordmenn fyrer med ved på kjølige sommerdager. Det sier litt om hvor viktig vedfyring er som oppvarmingskilde i Norge, sier Børud.

24 prosent svarte i undersøkelsen at de også planla å fyre under båltimen mellom kl. 20–21 på Vedfyringens dag. THEMA Consulting har beregnet at oppvarmingen fra vedfyring i båltimen på Vedfyringens dag kunne spart opp til 3 millioner kWh strøm fra panelovner. Det tilsvarer det gjennomsnittlige dagsforbruket av all kraft til Ålesund kommune (2.9 millioner kWh).

– Vedfyring engasjerer mange, og vi ser dette tydelig i våre sosiale medier. Over 195.000 nordmenn så innleggene som ble delt om Vedfyringens dag på Facebook og over 14.000 delte, kommenterte og likte det som ble lagt ut, forteller Børud.

En halv million nordmenn planlegger å skaffe seg nytt ildsted eller bytte ut sitt eksisterende i 2025

Ifølge Norsk Varme var det totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge i 2023. I den nye undersøkelsen svarer ti prosent at de planlegger å bytte ut et eksisterende ildsted eller skaffe seg et nytt ildsted i løpet av de neste 12 månedene. Det tilsvarer over 450.000 nordmenn.

– Det er gledelig at så mange nordmenn planlegger å bytte ut sitt eksisterende ildsted med en rentbrennende ovn, eller gå til anskaffelse av et nytt ildsted. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir dobbelt så mye varme per kubbe. Mer effekt fra ovnen betyr mindre behov for elektrisk oppvarming. Derfor er et nytt ildsted en god investering både for forbruker og samfunnet, forteller Børud.

Les et av oppslagene om Vedfyringens dag her: Startsiden – Ny rapport: Så mange nordmenn fyrer med ved

Vinner av hovedpremien på Vedfyringens dag og tilhørende foto er tatt av Kari Anne Faråsengen fra Østre Toten.