Kakkelovnen har en over hundre år lang tradisjon i norske hjem, men det betyr ikke at den har gått ut av motebildet av den grunn. Snarere tvert imot, da mye tyder på at kakkelovnene stadig stiger i popularitet. Hos Gabrielsen Kakkelovner merker de en økende interesse, også blant yngre kundegrupper.

– Kakkelovnen er tidløs og et unikt ildsted som er drømmeildstedet for mange. Men noe vi ser mer av i nyere tid, er at også yngre kjøpere er på jakt etter en kakkelovn. De tenker på miljø og bærekraft, at produktet er rentbrennende, og de er opptatte av at produktene er kortreiste, forteller Stein Kotte-Eriksen, daglig leder i Gabrielsen Kakkelovner.

Fargerike kakkelovner i vinden

Kakkelovnen er i en særstilling blant ildsteder når det gjelder design. De kan være både runde og rektangulære, i klassisk eller moderne stil. Ifølge Kotte-Eriksen er det den klassiske runde varianten som flest er på jakt etter. Nytt av tiden er at denne også er mulig å få i flere farger.

– Mange forbinder kakkelovnen med hvite fliser, men vi ser en tydelig økning i nordmenn som ønsker andre farger. De vil ha noe som passer inn med resten av interiøret og gjenspeiler smaken deres. Den siste kakkelovnen vi leverte i denne kategorien var koboltblå.

Kan holde boligen varm i over ett døgn

Det som gjør kakkelovnen helt spesiell utover det unike utseendet, er evnen til å akkumulere varme. Etter bare tre timers fyring vil kakkelovnen avgi 47 kW over de neste 24 timene, og det selv med bare 10 kg ved. Det betyr både lavere strømregning og mindre vedforbruk.

– De siste årene har det blitt enda mer fokus på beredskap, og da er et ildsted som holder boligen varm i lang tid utover fyring veldig godt å ha. Kakkelovnen har også en helt unik historisk posisjon og estetikk som skiller seg fra andre ildsteder, sier Kotte-Eriksen.

En kakkelovn er heller ikke noe som masseproduseres og sendes ut fra en fabrikk. Kakkelovnen lages for hånd og mures opp for hånd.

– Kakkelovnen er med andre ord et ekte håndverksprodukt, og du får ordentlig god kvalitet i både utforming og materiale. Det er noe stadig flere nordmenn setter pris på, avslutter Kotte-Eriksen.

Den klassiske og den mer moderne: Det finnes en kakkelovn for enhver smak. Foto: Gabrielsen Kakkelovner.

Beredskap, fleksibilitet og personlig tilpasning. Det er ord som har preget samtalene om vedovnstrender det siste året. Og det ser ut til at disse trendene kommer til å fortsette og prege nordmenns preferanser for vedovner også i tiden fremover.

– Vi opplever at mange av kundene som kommer til oss ønsker løsninger som gir dem en trygghet i hverdagen. Mulighet for varmelagring kombinert med mulighet for å lage mat på ildstedet er viktige stikkord. Flere vil ha ildsteder og frittstående ovner som både varmer og kan brukes til å koke på, sier Ida Kristoffersen, markedsansvarlig i Varmefag.

Andre stikkord som preger trendbildet for tiden, er smartstyring og moderne fyringsteknologi. «Hæ, hva er det?» tenker du kanskje. Kristoffersen forteller at dette er ildsteder med automatikk som sikrer optimal forbrenning og rentbrennende fyring. Det betyr at du legger på veden og tenner fra toppen, og så fikser ildstedet resten av fyringsprosessen selv.

Nordmenn vil ha det koselig hjemme

Modulpeiser er også i vinden for tiden. Det er modeller som enkelt kan settes sammen og tilpasses hjemmet og din smak.

– Ildstedet har for lengst gått fra å være kun til oppvarming til å bli et møbel og en viktig del av boligen vår sitt uttrykk. Vi nordmenn tilbringer mye tid hjemme, spesielt på vinteren, og da ønsker vi å ha det koselig rundt oss. Skreddersøm og mulighet for å tilpasse ildstedets form og uttrykk er derfor viktig for mange, sier Kristoffersen.

Hun forteller videre at Varmefag fremover forventer å se en økende etterspørsel også etter gass- og bioetanolpeiser, spesielt i leiligheter og boliger uten pipe. Beredskapstrenden ser heller ikke ut til å avta med det første, drevet av både strømpriser og økt fokus på egen sikkerhet.

– Ekstremvær og hyppigere strømbrudd gjør at flere tenker på egenberedskap. Samtidig spiller uro i verden inn på forbrukernes valg. Ildstedet blir med det en del av sikkerhetsnettet hjemme.

Etterspørselen etter uteprodukter er tilbake til normalen  

For et par år siden opplevde vedovnsbransjen en boom i etterspørselen etter produkter til uterommet og hagen, der utepeiser, bålpanner og pizzaovner røk ut av hyllene som varmt hvetebrød. Denne etterspørselen har stabilisert seg, men kvalitetsprodukter som griller og pellets-smokere holder stand.  

– Matlaging og særlig grilling står sterkt i Norge, og vi ser fortsatt at mange vil ha et uterom som både er visuelt flott og funksjonelt, avslutter Kristoffersen.

Bak denne utviklingen ligger både trangere økonomi, mindre boliger og plass, sammen med et ønske om å være forberedt dersom strømmen går.

– Så langt i år opplever vi at pris er viktig for mange nordmenn som skal kjøpe nytt ildsted, og det har gått mest av de rimeligste modellene, både når det gjelder frittstående ildsteder og peisinnsatser, forteller Grethe Bachmann i Contura.

Til manges overraskelse er det faktisk de minste vedovnene som selger best. Bachmann tror dette handler om både pris og plass, der mange ønsker en rimeligere ovn og ikke nødvendigvis har hverken plass eller behov for et større ildsted.

– Det at ildstedet er tilpasset og dimensjonert etter størrelsen på rommet du skal ha det i, er viktig både for ildstedets funksjon og oppvarmingsevnen. Et for stort ildsted i et lite rom kan fort bli for varmt.

Vi vil se bålet

Mindre ildsteder gir fortsatt godt innsyn til flammene, noe som har blitt viktigere og viktigere for nordmenn de siste årene. Slik dekker også de minste ildstedene behovet vi har for både kos og varme.

– Godt innsyn til bålet er noe mange er opptatt av når de velger ildsted. I tillegg trenger nordmenn produkter som er plasseringsvennlige med tanke på avstandskrav til brennbart materiale. Mange har begrenset plass hjemme, og det påvirker valget av ildsted, påpeker Bachmann.

At mindre ildsteder dominerer trendbildet, handler derfor ikke bare om økonomi, selv om det er en sterkt medvirkende faktor.

– Det er nok mange som er litt forsiktige med pengebruken akkurat nå. Det er større fokus på at ildstedet skal dekke et behov, ikke minst knyttet til beredskap, og dette prioriteres fremfor å velge noe fra «øverste hylle» prismessig, sier Bachmann.

– Alle må finne den løsningen som passer best for dem og som dekker deres behov, og det finnes mange ulike ildsteder i både størrelse, form og farge å velge mellom.

– Vi ser en tydelig økning i etterspørselen etter ildsteder med innsyn fra to eller tre sider. Slike løsninger gir god utsikt til flammene fra hvor enn du er i rommet, og det brukes ofte som romdelere i åpne planløsninger for å dele rommet inn i ulike soner, sier Sissel Øistad, markedssjef i Nordpeis.

Store glassflater går igjen i mange av de mest populære modellene. Øistad forteller at de også ser en økende trend i forbrukere som ønsker å flislegge ildstedet sitt helt eller delvis, og at materialvalget nå i større grad er kombinert med naturstein eller tre for å skape et lunt og moderne uttrykk. Samtidig har farger også fått en større plass i dagens trendbilde.   

– Mange velger å male ildstedet i samme farge som veggen for et rolig og helhetlig uttrykk, mens andre bruker kontrastfarger på ildstedet for å fremheve det som et designobjekt, fortsetter Øistad.

Smarte ildsteder spås å øke i popularitet

Ser vi litt fremover inn i glasskula, peker trendutviklingen for ildsteder i retning av større fokus på estetikk, mykere former, mer organiske utrykk og smarte løsninger. Avrundede linjer og buede former bryter med det tradisjonelle, og gir et tidløst og elegant preg.

– Vi ser at formen på ildstedet i økende grad brukes for å understreke stil og personlighet, og det er også noe som vil prege trendbildet fremover. Hva slags ildsted man velger handler i økende grad om hvordan man bor, hvordan rommet brukes og hvilket uttrykk man ønsker, forteller Øistad.

Ildstedet skal passe romløsningen, understreke stilen i boligen og ikke minst, fungere i hverdagen. Smartteknologi, som automatisk luftregulering, spås dermed også å ville ta en større plass blant fremtidens ildsteder.

– Slike løsninger regulerer luften og trekken under opptenning, det senker terskelen for å fyre riktig og gir brukeren mer kontroll med mindre innsats. Vi forventer å se mer av dette fremover.

Ildstedet har en viktig rolle i norske hjem

Dagens trendbilde er i stor grad preget av en kombinasjon mellom funksjon og estetikk. Nordmenn ønsker at ildstedet skal tilføre både varme, være et møbel og stå i tråd med boligens stil, personlighet og atmosfære.

– Her i Norge hvor vi tilbringer mye tid inne, spesielt på vinteren, spiller ildstedet en ekstra viktig rolle i hjemmets komfort og trivsel. Ildstedet er for mange forbundet med ro, nærvær, hygge og god livskvalitet. Det å kunne slappe av foran levende flammer er beroligende og gir en naturlig pause i hverdagen som lite annet kan måle seg med, avslutter Øistad.

– I 2025 så vi en tydelig økning i interessen og etterspørselen etter vedovner som kan kombineres med matlaging, bakerovner og ildsteder med varmelagring, sier Tarjei Skræi, daglig leder i S-Varme.

Han tror dette henger sammen med en økt bevissthet rundt beredskap som følge av en mer usikker geopolitisk situasjon, økende ekstremvær og flere strømbrudd. Han ser ingen tegn på at denne trenden ikke vil fortsette utover i 2026.

– Vår store slager i fjor var bakerovner. Interessen var så stor at deler av sortimentet var utsolgt før vi i det hele tatt hadde fått varene på lager.

­– Vi ser at flere og flere nordmenn ønsker å være selvforsynte både når det gjelder energi og varmebehov, og matlaging. Med en bakerovn, vedkomfyr eller en vedovn med kokeplate, kan man kombinere interessen for matlaging med egenberedskap. Dette ser ut til å treffe en nerve hos mange nordmenn, sier Skræi.

Også matlagingstrender som har gått viralt i sosiale medier, som interessen for surdeigsbrød, kan ha bidratt til bakerovnens popularitet.

Ildsteder til lavenergihus

Hos S-Varme ser de også en økende nysgjerrighet for ildsteder basert på alternative energikilder, gjerne tilpasset moderne lavenergihus. Et eksempel er at noen produsenter har begynt å lage elektriske varianter av etablerte vedovnsmodeller.

– Dette er nok foreløpig mer populært i Europa enn i Norge, men det blir spennende å se om dette også etablerer seg som en liten trend her for de med lavenergihus. Men i beredskapssammenheng og under kalde vintre, vil en tradisjonell vedovn naturlig nok være mer aktuell, sier Skræi.

– Markedet for utepeiser i de rimeligere prisklassene er ganske mettet

For et par år siden opplevde vedovnsbransjen en boom i salget av utepeiser og bålpanner. Dette markedet begynner nå å bli mettet, men Skræi påpeker at de ser en litt annen utvikling i deler av premiumsegmentet.

– Vi opplever økt interesse for noen av våre såkalte premium-utepeiser, hvor kundene som vil ha dette er villige til å legge litt mer på bordet for kvalitet og design.

For 2026 spår Skræi ildstedstrender som peker i retning av mer enn bare oppvarming:

– Årets trendbilde vil nok være preget av ildsteder med mulighet for matlaging og god design, hvor beredskapselementet også vil spille en viktig rolle.

Vedfyring er en tradisjon som mange forbinder med julen og adventstiden, og denne tradisjonen går faktisk tilbake til urgamle hedenske skikker, lenge før de nordiske og kristne tradisjonene etablerte seg. Men ildstedet er laget for å brenne ved, og selv om det kan være fristende å fyre med andre tilgjengelige materialer, kan dette ødelegge ildstedet over tid og forårsake pipebrann.

Desember er den måneden i året med flest branner, så det er med andre ord ekstra viktig å være påpasselig med tente lys, matlaging og at du fyrer i ildstedet på riktig måte denne sesongen. Under har vi samlet en liten liste med ting du burde holde deg unna å fyre med.

Gavepapir

Ved fyring med store mengder gavepapir risikerer du å raskt få høy temperatur og store flammer som kan sende flak opp i pipen. Hvis pipen er belagt med sot, vil denne kunne antennes allerede ved 100C, så fyring med gavepapir kan derfor øke risikoen for pipebrann. Mye julepapir inneholder også plast som blir til beksot på innsiden av skorstein, i tillegg til at forbrenningen avgir giftige gasser. Gavepapir gir heller ikke særlig mye varme hvis det brennes, siden varmen forsvinner opp i skorsteinen, så her er det best å kaste gavepapiret der det skal.

Juletreet

Det kan være en utfordring å bli kvitt juletreet etter jul, og for noen kan det være fristende å tenke at treverk er treverk og at juletreet kan fyres med. Det er likevel ikke særlig lurt å slenge deler av juletreet i peisen, og det kan bli en potensiell brannfelle. Treet er ferskt og har mye barnåler, noe som kan skape en eksplosiv brann som er vanskelig å kontrollere. Et ferskt juletre vil også sote mye mer enn tørr ved.

Drivved

For de som tilbringer julen ved sjøen, kan man komme over drivved, spesielt når det har vært en varm sesong som i år. Selv om du finner tørr drivved langt inn på fjære, bør du ikke bruke det som brensel. Drivved fra havet har gjerne et høyt saltinnhold etter tiden i vannet. Salt fører til rustdannelse og kan skade både ovn, ildsted og skorstein. Det kan også oppstå klorgass som er giftig.

Behandlet treverk

Tre som er blitt malt, beiset eller lakket er ikke egnet som fyringsved. Det inneholder giftstoffer som kan gi farlige gasser under forbrenning samt føre til giftig aske.

Kartonger og avispapir

Kartonger og avispapir utvikler høy varme raskt og kan derfor føre til altfor høye temperaturer i ildsted og skorstein. Materialet inneholder også ofte andre stoffer, som gjør at det ikke brenner rent.

Julegaver

Og sist men ikke minst, hvis du er misfornøyd med noen av gavene du får til jul i år, ikke sleng dem i peisen 😉

Rundt 30 prosent av befolkningen har ikke lagt noen plan om det skulle bli strømbrudd. I Oslo er tallet enda høyere. Her har så mange som halvparten ingen plan B om de mister strømmen over lengre tid. Det viser en fersk Norstat-undersøkelse gjennomført av bransjeforeningen Norsk Varme.

Styreleder i Norsk Varme, Brede Børud, brukte Vedfyringens dag til å minne om at oppvarming er en viktig del av beredskapen i de norske hjem. Minst 15 prosent av all boligoppvarming kommer fra vedfyring – og mye mer på kalde dager.

– Det har vært flere langvarige strømbrudd i Norge det siste året, og det er bekymringsfullt hvor mange som ikke er forberedt. Vedfyring er den viktigste alternative oppvarmingskilden og gir trygghet for familien dersom strømmen blir borte over lengre tid. I et kaldt land som vårt er det ekstra viktig å være forberedt på at dette kan skje, sier Børud.

Ekstremvær gir flere strømbrudd

Været er den dominerende årsaken til avbrudd i strømforsyningen i Norge. Mange av strømbruddene det siste året er knyttet til uvær og ekstremvær, som store mengder snø, vind og trær som blåser overende. Selv om Norge har et stabilt strømnett, viser tall fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) at det i 2024 var fire millioner strømbrudd som rammet norske hjem. Noen av disse varte i lang tid, og fikk konsekvenser for mange familier.

– Vi må være forberedt på flere strømbrudd i årene som kommer. Om dette skjer midt på vinteren, synker innetemperaturen raskt og det kan skape farlige situasjoner. En vedovn gir stabil og uavhengig varme under strømutfall, og er derfor den viktigste og tryggeste beredskapsløsningen vi har, påpeker Børud.

Mener myndighetene burde få på plass en beredskapsstøtteordning

Norstat-undersøkelsen viser også en skjevhet i befolkningen når det gjelder tilgang på alternative oppvarmingskilder. Mens 8 av 10 av de med over 1,2 millioner kr. i samlet inntekt har tilgang på en annen oppvarmingskilde enn strøm, har kun 4 av 10 med samlet inntekt under 500 000 kr. tilgang på dette. Totalt har 65 prosent av befolkningen over 15 år ildsted enten hjemme eller på hytta. Norsk Varme mener det er på høy tid det innvilges en beredskapsstøtte slik at alle kan skaffe seg ildsted.

– Muligheten til å holde varmen hjemme er en nøkkelfaktor i egenberedskapen. Med et økende trusselbilde mot norsk kraftforsyning, er det på høy tid at myndighetene lager en plan for å styrke beredskapen ved langvarige strømbrudd og sikre norske husholdninger dersom strømmen blir borte, sier Børud.

Syvende år med Vedfyringens dag

Dette var det syvende året Vedfyringens dag ble markert, og dagen ble en suksess også i år. Dagen oppnådde god mediedekning og ble løftet inn i både NTB og Altingets nyhetskalendere. Flere aviser løftet frem Vedfyringens dag i sine «Dette skjer i dag»-spalter, blant annet Adresseavisen, Altaposten og Avisa Nordland. Større redaksjonelle oppslag kom også på i Nationen, Klar Tale, Energiteknikk m.fl. Også på sosiale medier var det stort engasjement, og over 165.000 nordmenn så innleggene om Vedfyringens dag.

– Vi gleder oss over å se at interessen for Vedfyringens dag består, og det var også et inspirerende engasjement blant deltakerne i vår årlige konkurranse, avslutter Børud.

Vinnerbildet tilhører Randi Lund.

Vedfyring er godt utbredt i Norge og det er mange av oss som har både et og flere ildsteder hjemme og på hytta. En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at det også er flere som kan tenke seg å kjøpe ildsted det neste året. Ca. 168 000 nordmenn sier de vil kjøpe et nytt ildsted i løpet av det neste året. 10 prosent av befolkningen svarer i undersøkelsen at de vurderer å investere i et ildsted, men at det kommer an på kostnaden og om det kommer en nasjonal eller lokal støtteordning. Syv prosent av befolkningen svarer at de gjerne skulle skaffet seg et ildsted, men at de ikke har mulighet fordi de bor i leilighet eller leier bolig. 

Vedfyring holder deg varm – også når strømmen går

Vedfyring er en rimelig og hyggelig alternativ oppvarmingskilde som mange nordmenn tyr til. Det er også veldig god beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på dette som en av de mest nødvendige oppvarmingsmulighetene, og Norge er avhengig av vedfyring for at strømnettet ikke skal bryte sammen på de kaldeste dagene. Med beredskapsråd hvor nordmenn oppfordres til å skulle klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring den viktigste og mest utbredte alternative oppvarmingskilden hvis strømmen går. 

Det er derimot viktig at vedovnen er ny og rentbrennende. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle ikke-rentbrennende ovnene fra før 1998 – og gir minst 30 prosent mer varme per kubbe. Undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at det fortsatt er over 300 000 ikke-rentbrennende ildsteder ofte i bruk i Norge. Det ligger derfor et stort potensial i å skifte ut eldre ildsteder.

Ildstedet svikter aldri

Ildstedet er en oppvarmingskilde du kan stole på, så lenge du fyrer riktig og i tråd med sikkerhetsanbefalingene. Vedovnen er også den eneste varmekilden som alltid virker. Du slipper å tukle med elektrisk utstyr, det er bare å stable veden, bruke opptenningsbriketter og tenne fra toppen. En vedovn og skorstein krever også minimalt med vedlikehold og har lang levetid. Veden som brukes er i tillegg gjerne kortreist og lokalt produsert. Det meste av veden som brukes i Norge er hugget i området der man bor. 

Det er koselig å hygge seg foran ildstedet

Varme, kos og hygge er det første nordmenn tenker på, når vi sier ovn og ildsted. Ildstedet har blitt et hyggelig samlingspunkt, og det er lite som er koseligere enn å samles rundt ildstedet med de man er glad i, og bare slappe av. Å sitte foran en annen type oppvarmingskilde gir ikke helt samme effekt som det å kose seg foran ildstedet med en bok og noe godt i glasset.

Ildstedet som samlingspunkt henger også sammen med hva slags vedovn folk har hjemme. Eldre har ofte en mer lukket modell, mens yngre er vant til å ha en rentbrennende ovn med mer glass. Ovner der du ser ilden godt utgjør et ekstra hyggelig sted å samles, og har blitt en populær trend blant nordmenn. 

Det er avslappende å høre veden knitre 

Føler du deg ekstra avslappet når du nyter kaffe og en bok foran peisen? Det kan faktisk være at du er nettopp det. Ifølge Christopher D. Lynn, professor ved universitetet i Alabama, har ild en god effekt på blodtrykket. Lynn forsket på dette i 2015 med hypotesen om at ild har en avslappende effekt på mennesket. 226 personer deltok i forsøket som gikk ut på å måle blodtrykket mens de satt rundt et bål. Konklusjonen var at ild har en stressdempende effekt på mennesket. Forsøket viste at knitrelyden er avgjørende for at blodtrykket sank hos testpersonene.

Foto: Lina Petre

Å fyre med ved gir oss hygge, varme, ro, god atmosfære og lave skuldre. Det er faktisk også forsket på hvordan det å fyre med ved og se inn i flammene roer oss ned, reduserer stress og bidrar til lavt blodtrykk. Gleden av vedfyring er noe vi må videreføre til neste generasjon og det gjør vi gjennom å hvert år markere Vedfyringens dag. Vedfyringens dag markeres i år for syvende gang og har med det blitt en tradisjon vi nordmenn er stolte av å ha. 

Vedfyring er en del av den norske folkesjela. Vi hygger oss foran ildstedet for både varmen og kosens skyld, og i vår- og sommermånedene sverger vi til utepeis, pizzaovn og bålpanner. Å fyre opp ild er noe mennesket har gjort i hundretusenvis av år, og bålet er et perfekt samlingspunkt.

Vedovnen er et livsviktig beredskapstiltak

Vedfyring er ikke bare forbundet med kos og varme; det er også et potensielt livsviktig beredskapstiltak hvis strømmen går over lengre tid. En ny undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 63 prosent av befolkningen har en alternativ oppvarmingskilde. Andelen varierer med geografien, hvor det er radikalt dårlig i Oslo. Der har bare 36 prosent en alternativ oppvarmingskilde, mens hele 50 prosent ikke har noen planer for hva de skal gjøre hvis strømmen går. Også 29 prosent av befolkningen nasjonalt svarer i undersøkelsen at de ikke har noen plan for hva de skal gjøre hvis strømmen går over lengre tid. 

– Mange nye boliger kommer med fjernvarme i stedet for et ildsted, men ryker strømmen vil ikke fjernvarmeanleggene klare å distribuere varme i nettet. Konsekvensene av langvarige strømbrudd kan bli store, spesielt på vinteren. Myndighetene må sikre at befolkningen klarer seg selv om vi får langvarige strømbrudd, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme. 

Norsk Varme mener at beredskapsevnen raskt vil kunne økes om myndighetene endrer på dagens regelverk for nybygg.

– I dag er det krav om pipe i nye boliger, men ikke om ildsted. En rask måte å øke norsk beredskapsevne på vil være å stille krav om ildsted i nybygg. Det burde også bevilges en beredskapsstøtte til alternative oppvarmingskilder, slik at husholdninger kan få hjelp til å sikre seg mot strømbrudd, sier Børud.

Bli med på båltimen

I forbindelse med Vedfyringens dag oppfordrer vi ildentusiaster over hele landet til å bli med på båltimen mellom 20.00 og 21.00. Om det er ute i naturen eller foran peisen, bli med å tilbringe litt tid foran de lune flammene og stenge ute all annen påvirkning for en times tid.

Så, enten du er på høstferie, til fjells eller hjemme – bli med på å markere dagen! Samle familie eller venner foran peisen på kvelden, lag mat på åpen ild, få sjelero ved å titte inn i gnistrende flammer og kjenn at høsten – den er faktisk veldig fin den også.

God vedfyringsdag!

Vi forbinder gjerne ildstedet og vedfyring med kos og hygge, men det har også verdi på andre måter. For mange er vedfyring viktig for å holde hjemmet varmt, og med beredskapsråd hvor nordmenn oppfordres til å skulle klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring den viktigste alternative oppvarmingskilden hvis strømmen blir borte.

En ny undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 70 prosent av de som har et ildsted fyrer for oppvarmingens skyld. 39 prosent bruker mer vedfyring når strømmen er dyr, og 31 prosent prioriterer å fyre for kosens skyld. Det er vesentlig flere under 50 år som synes kosen er viktigst. 

Uansett hvilken grunn man fyrer for, er det slik at ulike ildsteder krever ulik opptenning. Og om du er en erfaren vedfyringsentusiast eller en nyfrelst fyringssjel, er det greit å ha oversikt over hvordan du raskt og enkelt får fyrt opp når du ønsker. 

Tips 1: Oppbevar veden tørt

Det er vanskelig å få fyr i ildstedet med fuktig ved. Tørr ved er derfor det du skal gå for. Tørr ved som lagres utendørs må beskyttes mot nedbør og skal gjerne lagres luftig slik at veden tørker raskere. Ikke pakk ved som har fått fukt på seg inn i plast, for da trekker fukten inn i veden. 

Tips 2: Ren ovn gir best fyring

Det er lurt å ha ren ovn for å få best mulig fyring. En ren vedovn brenner mer effektivt og gir mindre utslipp, samtidig som den gir finere innsyn. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din. Å fyre med store mengder papir, kartong eller liknende gir grisete ovn, mer sot og gjør også at temperaturen blir for høy, noe som kan skade ildstedet.

Tips 3: Ikke tøm hele ovnen når du skal tømme aske

Det er faktisk fordelaktig å ha et tynt lag av aske igjen på bunnen av vedovnen. Laget vil isolere og beskytte bunnen og gulvet under mot høy varme, samtidig som det blir raskere varmt i ovnen.

Tips 4: Sjekk at veden er tørr

Tørr ved er å foretrekke av to grunner. Ikke bare brenner fuktig ved dårlig, men fuktig trevirke gir også mindre varme, siden mer av energien går med til å fordampe fuktigheten i veden i stedet for å varme opp rommet. Hvis du vil sjekke om veden er tørr nok, kan du ta litt Zalo på den ene kortsiden av vedkubben og blåse fra den andre kortsiden. Når veden er tørr, er porene i vedkubben tomme for vann. Derfor vil du kunne blåse rett gjennom kubben og det vil dannes såpebobler på den andre siden. 

Tips 5: Bygg bålet riktig

Bruk tørre vedkubber nederst, og en blanding av opptenningsved og to-tre opptenningsbriketter øverst. Det er vanlig å legge de tykkeste vedkubbene nederst, for å så anvende gradvis tynnere ved oppover. 

Tips 6: Ikke fyll ovnen for full

Legg inn en mengde ved som tilsvarer 25 prosent av volumet i ovnskammeret. Det gjør at du raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp. Dette bidrar også til at det ikke legger seg et lag med sot på ovnsglasset. 

Tips 7: Bruk aldri tennvæske til opptenning i peis og ovn

Det er simpelthen farlig og kan forårsake brann og røykutvikling. Peiskubber anbefales heller ikke, da det kan føre til eksplosjon i ildstedet.

Tips 8: Tenn fra toppen

Opptenning fra toppen anbefales fordi det gir raskere oppvarming, bedre trekk i ovnsrør og skorstein, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under. Opptenningsbriketter gjør at opptenningsveden på toppen tar fyr raskere, dermed unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen. Treg opptenning og lav temperatur øker utslipp av svevestøv, og det vil vi unngå.

Tips 9: Sørg for nok luft

Åpne alle ventiler i vedovnen, og sett gjerne døren på gløtt i fem minutter til det brenner godt. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset kan redusere trekken i skorsteinen. Etter rundt 15 minutter er ildstedet varmt nok til at du kan regulere ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge spjeldet så mye at flammene dør ut. Veden skal alltid brenne med synlig flamme.

Fyrer du riktig, er røyken hvit 

Røyken skal være hvit, helst gjennomsiktig. Svart røyk tyder på uegnet ildsted, feil fyringsteknikk, dårlig brensel eller annet som kan gi dårlig trekk og forbrenning. Fyrer du riktig, skal du nesten ikke kunne se røyken. Asken i ildstedet skal også være finfordelt og grå.

Foto: Hilde Asphaug