I 1998 kom det et krav fra norske myndigheter om at alle ovner som installeres i norske boliger skal være rentbrennende. Dette skyldes at ikke-rentbrennende ovner slipper ut opptil 90 prosent mer partikler og 40-70 prosent mer svevestøv sammenliknet med nye, rentbrennende ovner. I dag er det også europeiske krav for hele EU/EØS om at alle ovner som omsettes og installeres i boliger skal være rentbrennende.

Likevel er det på flere digitale markedsplasser mulig å få kjøpt gamle vedovner fra før 1998. Det er nemlig ikke ulovlig å selge eller kjøpe gamle ovner, men det er ulovlig å koble en gammel ovn til skorsteinen din. Det er derfor lurt å holde tunga rett i munn hvis du skal kjøpe et brukt ildsted på nettet. 

– Vi registrerer at det er mange forurensende vedovner produsert før 1998 til salgs på de store markedsplassene på nettet. Hvis du skal skifte vedovn bør du styre helt unna disse vedovnene. Selve kjøpet og salget er ikke forbudt, men det er ulovlig å montere disse ovnene og ta dem i bruk, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. 

Ca. 800 000 ildsteder i Norge er av den gamle, ikke-rentbrennende sorten, viser en undersøkelse gjennomført av Norstat for Norsk Varme i 2023. Enova fastslår at andelen partikkelutslipp reduseres med hele 90 prosent om du bytter et ikke-rentbrennende ildsted med en rentbrennende vedovn. Det gir også bedre fyringsøkonomi siden rentbrennende ildsteder er mer energieffektive. 

Jeg har kjøpt et brukt ildsted fra før 1998 – hva gjør jeg? 

Alle bytter av ildsted skal meldes inn til ditt lokale brann- og feiervesen. Hvis de ved tilsyn kommer over et ildsted som er produsert før 1998, men er anskaffet og montert i nyere tid, vil boligeier få et avvik og pålegg om at ovnen må fjernes og kobles fra skorsteinen. Ildstedet må da byttes ut til et rentbrennende ildsted eller et ildsted som oppfyller kravet til partikkelutslipp. Det er du som boligeier som må bekoste dette. Hvor mye det koster å rive ildstedet avhenger av opplegget og størrelsen, men det kan fort koste mellom 10.000-20.000 kroner å fjerne et gammelt ildsted. Dette vil komme i tillegg til kostnaden ved kjøp og montering av et nytt, rentbrennende ildsted. 

– Så lenge det er lov for privatpersoner å selge gamle ovner så har du dessverre lite klagemulighet hvis du først har anskaffet deg et ildsted som du ikke har lov til å montere. Det er boligeier selv som er ansvarlig for å gjøre en grundig nok undersøkelse av at produktet man tenker å kjøpe faktisk er rentbrennende, forklarer Jostein Hofset i Ildstedet. 

Norsk Varme oppfordrer alle som skal kvitte seg med en forurensende vedovn til å levere den inn på en gjenbruksstasjon fremfor å forsøke og selge den på nettet. Gamle ildsteder støpes nemlig om til nye ildsteder og bidrar dermed i sirkulærøkonomien.

– Flere kommuner har panteordninger for utskiftning av gamle, ikke-rentbrennende ovner til nye, rentbrennende ovner. Det er viktig at forbrukerne heller benytter seg av disse panteordningene, enn å se seg blinde på prisen på de gamle vedovnene som selges på nett, sier Rune Ek Larsen i Varmefag. 

Hvordan kjenner jeg igjen et rentbrennende ildsted? 

Vedovner med ren forbrenning har et dobbelt forbrenningssystem som gjør om opptil 90 prosent av gassene og partiklene i røyken til varme. Ved sekundærforbrenning skjer forbrenningen i to trinn: Først brenner veden, deretter antennes røykgassene av forvarmet luft.

– En rentbrennende vedovn er lett gjenkjennelig. Den har synlige hull/luftslisser i bak- eller topplaten, innvendig i brennkammeret på ovnen. Dette er for sekundærforbrenningen, sier Hofset. 

At en ovn eller peis er rentbrennende betyr også at den tilfredsstiller gjeldende krav til både sikkerhet og utslipp. Er du i tvil om ildstedet du vurderer å kjøpe er rentbrennende, kan du kontakte ditt lokale brannvesen for råd før du går til innkjøp av et brukt ildsted.

Unntaket er antikvariske ovner 

Det gjøres unntak for magasinerende ovner, altså kakkelovner, klebersteinsovner, matlagningsovner, åpne gruer, og antikvariske ovner fra før 1940. Disse kan monteres og benyttes i omgivelser med tilsvarende antikvarisk verdi.

Vedfyringens dag ble nok en gang markert med stor suksess – en dag som både feirer den hyggen nordmenn forbinder med vedfyring og vedfyringens viktige rolle forberedskapen i Norge.

– Vi opplever at mange nordmenn engasjerer seg for Vedfyringens dag. Nå som vi er på sjette året kan vi si at dagen har blitt en god tradisjon, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

En undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av Norsk Varme, viser at 60 prosent av befolkningen fyrer gjennom vinteren.

– Over 1,6 millioner nordmenn fyrer flere ganger i uken når det er kaldt ute i vinterhalvåret. Undersøkelsen viser også at 1,3 millioner nordmenn fyrer med ved på kjølige sommerdager. Det sier litt om hvor viktig vedfyring er som oppvarmingskilde i Norge, sier Børud.

24 prosent svarte i undersøkelsen at de også planla å fyre under båltimen mellom kl. 20–21 på Vedfyringens dag. THEMA Consulting har beregnet at oppvarmingen fra vedfyring i båltimen på Vedfyringens dag kunne spart opp til 3 millioner kWh strøm fra panelovner. Det tilsvarer det gjennomsnittlige dagsforbruket av all kraft til Ålesund kommune (2.9 millioner kWh).

– Vedfyring engasjerer mange, og vi ser dette tydelig i våre sosiale medier. Over 195.000 nordmenn så innleggene som ble delt om Vedfyringens dag på Facebook og over 14.000 delte, kommenterte og likte det som ble lagt ut, forteller Børud.

En halv million nordmenn planlegger å skaffe seg nytt ildsted eller bytte ut sitt eksisterende i 2025

Ifølge Norsk Varme var det totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge i 2023. I den nye undersøkelsen svarer ti prosent at de planlegger å bytte ut et eksisterende ildsted eller skaffe seg et nytt ildsted i løpet av de neste 12 månedene. Det tilsvarer over 450.000 nordmenn.

– Det er gledelig at så mange nordmenn planlegger å bytte ut sitt eksisterende ildsted med en rentbrennende ovn, eller gå til anskaffelse av et nytt ildsted. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir dobbelt så mye varme per kubbe. Mer effekt fra ovnen betyr mindre behov for elektrisk oppvarming. Derfor er et nytt ildsted en god investering både for forbruker og samfunnet, forteller Børud.

Les et av oppslagene om Vedfyringens dag her: Startsiden – Ny rapport: Så mange nordmenn fyrer med ved

Vinner av hovedpremien på Vedfyringens dag og tilhørende foto er tatt av Kari Anne Faråsengen fra Østre Toten.

Vedfyring holder oss varme – selv hvis strømmen går

Vedfyring er en rimelig og hyggelig alternativ oppvarmingskilde som flere nordmenn tyr til. Vedfyring er også god beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på dette som en av de mest nødvendige oppvarmingsmulighetene, og Norge er avhengig av vedfyring for at strømnettet ikke skal bryte sammen på de kaldeste dagene. Med nye beredskapsråd hvor nordmenn oppfordres til å skulle klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring også en viktig alternativ oppvarmingskilde hvis strømmen går.

Det er derimot viktig at vedovnen er ny og rentbrennende. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir minst 30 prosent mer varme per kubbe. Undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme i 2023, viste at det fortsatt er rundt 800 000 ikke-rentbrennende ildsteder i bruk i Norge. Det ligger derfor et stort potensial i å skifte ut eldre ildsteder.

Det er pålitelig og enkelt

Ildstedet er en oppvarmingskilde du kan stole på, så lenge du fyrer riktig og i tråd med sikkerhetsanbefalingene. Vedovnen er også den eneste varmekilden som alltid virker. Du slipper å tukle med elektrisk utstyr, det er bare å stable veden, bruke opptenningsbriketter og tenne fra toppen. En vedovn og skorstein krever også minimalt med vedlikehold og har lang levetid.

Veden som brukes er i tillegg gjerne kortreist og lokalt produsert. Det meste av veden som brukes i Norge er hugget i området der man bor.

Det er koselig og gir varme følelser

Varme, kos og hygge er det første nordmenn tenker på, når vi sier ovn og ildsted. Ildstedet har blitt et hyggelig samlingspunkt, og det er lite som er koseligere enn å samles rundt ildstedet med de man er glad i, og bare slappe av. Å sitte foran en annen type oppvarmingskilde gir ikke helt samme effekt som det å kose seg foran ildstedet med en bok og noe godt i glasset.

Ildstedet som samlingspunkt henger også sammen med hva slags vedovner folk har hjemme. Eldre har ofte en mer lukket modell, mens yngre er vant til å ha en rentbrennende ovn med mer glass. Ovner der du ser ilden godt utgjør et ekstra hyggelig sted å samles, og har blitt en populær trend blant nordmenn.

Det er avslappende å høre veden knitre

Føler du deg ekstra avslappet når du nyter kaffe og en bok foran peisen? Det kan faktisk være at du er nettopp det. Ifølge Christopher D. Lynn, professor ved universitetet i Alabama, har ild en god effekt på blodtrykket. Lynn forsket på dette i 2015 med hypotesen om at ild har en avslappende effekt på mennesket. 226 personer deltok i forsøket som gikk ut på å måle blodtrykket mens de satt rundt et bål. Konklusjonen var at ild har en stressdempende effekt på mennesket. Forsøket viste at knitrelyden er avgjørende for at blodtrykket sank hos testpersonene.

I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, svarer 24 prosent at de planlegger å fyre inne eller ute på Vedfyringens dag. Bli med Norges vedfyringsentusiaster og marker dagen du også!

Å fyre med ved gir oss hygge, varme, ro, god atmosfære og lave skuldre. Dette er noe vi må videreføre til neste generasjon og det gjør vi gjennom å hvert år markere Vedfyringens dag. Vedfyringens dag markeres i år for sjette gang og har med det blitt en tradisjon vi er stolte av å ha.

Vedfyring er en del av den norske folkesjela. Vi hygger oss foran ildstedet for både varmen og kosens skyld, og i vår- og sommermånedene sverger vi til utepeis, pizzaovn og bålpanner. Å fyre opp ild er noe mennesket har gjort i hundretusenvis av år, og bålet er et perfekt samlingspunkt.

Vedfyring er bra for strømnettet i Norge

Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, har gjennom THEMA Consulting kartlagt potensialet vedfyring har for å frigjøre energi og kapasitet i strømnettet på de kaldeste dagene i året. Dersom vedfyring erstatter elektrisk oppvarming på de kaldeste dagene, kan denne energien frigjøres til industri og åpne for mer næringsutvikling.

– Norge er et av få land i verden som bruker så stor andel strøm til oppvarming. Strømforbruket vårt varierer med utetemperaturen, noe som gjør at etterspørselen er høyest på de aller kaldeste dagene. Vi holder av mye kapasitet i strømnettet til å håndtere disse dagene. Ved å erstatte elektrisk oppvarming med alternative oppvarmingskilder, kan vi frigjøre verdifull kapasitet i strømnettet, sier Kristine Fiksen, partner i THEMA Consulting.

– THEMA sin analyse viser at vedfyring har potensial til å frigjøre 3708 MW energi. Dette illustrerer hva vedfyring kan bety for energibruken i Norge, og det snakkes det for lite om. Vedfyring gir lokal energiproduksjon og det å erstatte elektrisk oppvarming med vedfyring krever ikke utbygging av infrastruktur, forklarer Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.

Bli med på båltimen

I forbindelse med Vedfyringens dag oppfordrer vi ildentusiaster over hele landet til å bli med på båltimen mellom 20.00 og 21.00. Om det er ute i naturen eller foran peisen, bli med å tilbringe litt tid foran de lune flammene og stenge ute all annen påvirkning for en times tid.

Så, enten du er på høstferie, til fjells eller hjemme – bli med på å markere dagen! Samle familie eller venner foran peisen på kvelden, lag mat på åpen ild, få sjelero ved å titte inn i gnistrende flammer og kjenn at høsten – den er faktisk veldig fin den også.

God vedfyringsdag!

Vi forbinder gjerne ildstedet og vedfyring med kos og hygge, men det har også verdi på andre måter. For mange er vedfyring viktig for å holde hjemmet varmt, og med nye beredskapsråd hvor nordmenn oppfordres til å skulle klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring den viktigste alternative oppvarmingskilden hvis strømmen blir borte.

En ny undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 60 prosent av Norges befolkning fyrer i ildstedet på vinteren. Over en tredjedel av disse fyrer flere ganger i uken. Og med ulike ildsteder som krever ulik opptenning, er det greit å ha oversikt over hvordan du raskt og enkelt får fyrt opp når du ønsker.

Tips 1: Oppbevar veden tørt

Det er vanskelig å få fyr i ildstedet med fuktig ved. Tørr ved er derfor det du skal gå for. Tørr ved som lagres utendørs må beskyttes mot nedbør og skal gjerne lagres luftig slik at veden tørker raskere. Ikke pakk ved som har fått fukt på seg inn i plast, for da trekker fukten inn i veden.

Tips 2: Ren ovn gir best fyring

Det er lurt å ha ren ovn for å få best mulig fyring. En ren vedovn brenner mer effektivt og gir mindre utslipp, samtidig som den gir finere innsyn. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din. Å fyre med store mengder papir, kartong eller liknende gir grisete ovn, mer sot og gjør også at temperaturen blir for høy, noe som kan skade ildstedet.

Tips 3: Ikke tøm hele ovnen når du skal tømme aske

Det er faktisk fordelaktig å ha et tynt lag av aske igjen på bunnen av vedovnen. Laget vil isolere og beskytte bunnen og gulvet under mot høy varme, samtidig som det blir raskere varmt i ovnen.

Tips 4: Bruk Zalo eller annen flytende såpe for å sjekke om veden er tørr nok

Tørr ved er å foretrekke av to grunner. Ikke bare brenner fuktig ved dårlig, men fuktig trevirke gir også mindre varme, siden mer av energien går med til å fordampe fuktigheten i veden i stedet for å varme opp rommet. Hvis du vil sjekke om veden er tørr nok, kan du ta litt Zalo på den ene kortsiden av vedkubben og blåse fra den andre kortsiden. Når veden er tørr, er porene i vedkubben tomme for vann. Derfor vil du kunne blåse rett gjennom kubben og det vil dannes såpebobler på den andre siden.

Tips 5: Begynn med å bygge bålet riktig

Bruk tørre vedkubber nederst, og en blanding av opptenningsved og to-tre opptenningsbriketter øverst. Det er vanlig å legge de tykkeste vedkubbene nederst, for å så anvende gradvis tynnere ved oppover.

Tips 6: Ikke fyll ovnen for full

Legg inn en mengde ved som tilsvarer 25 prosent av volumet i ovnskammeret. Det gjør at du raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp. Dette bidrar også til at det ikke legger seg et lag med sot på ovnsglasset.

Tips 7: Bruk aldri væske til opptenning i peis og ovn

Det er simpelthen farlig og kan forårsake brann og røykutvikling. Peiskubber anbefales heller ikke, da det kan føre til eksplosjon i ildstedet.

Tips 8: Tenn fra toppen

Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming, bedre trekk i ovnsrør og skorstein, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under. Opptenningsbriketter gjør at opptenningsveden på toppen tar fyr raskere, dermed unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen. Treg opptenning og lav temperatur øker utslipp av svevestøv, og det vil vi unngå.

Tips 9: Sørg for nok luft

Åpne alle ventiler i vedovnen, og sett gjerne døren på gløtt i fem minutter til det brenner godt. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset kan redusere trekken i skorsteinen. Etter rundt 15 minutter er ildstedet varmt nok til at du kan regulere ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge spjeldet så mye at flammene dør ut. Veden skal alltid brenne med synlig flamme.

Og husk: Fyrer du riktig, er røyken hvit

Røyken skal være hvit, helst gjennomsiktig. Svart røyk tyder på uegnet ildsted, feil fyringsteknikk, dårlig brensel eller annet som kan gi dårlig trekk og forbrenning. Fyrer du riktig, skal du nesten ikke kunne se røyken. Asken i ildstedet skal også være finfordelt og grå.

Vedfyringens dag handler om å markere all hygge og trivsel våre ildsteder skaper. I år markeres Vedfyringens dag for sjette gang. Det moderne mennesket har i alle tider kost oss foran flammene, enten det har handlet om å lage mat eller slappe av. Vi nordmenn er glade i å hygge oss foran ilden. Selv på sommeren fyrer over én fjerdedel av befolkningen med ved, særlig på kjøligere sommerdager. Det viser en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

– Med Vedfyringens dag markerer vi at fyringssesongen er ordentlig i gang. Det er derfor en god anledning til å ta en sjekk av ildstedet og skorsteinen, og sette brannforebygging på agendaen, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.  

Bruk riktig fyringsmetode og ikke fyr med hva som helst

For å bruke både skorstein og ildsted på en brannsikker måte, er det viktig å fyre riktig. Det gir mer varme, er mer skånsomt for ildstedet, det gir mindre utgifter til oppvarming og mindre lokal forurensning. Det gir også mindre vedlikehold, renere glass og redusert risiko for sot- og pipebrann.

­– Det er viktig å være obs på at det i en vedovn kun skal være ren ved og opptenningsbriketter. Andre ting som avfall, kartong, plast og impregnerte materialer skal man ikke fyre med. Da kan temperaturen fort bli for høy og skade ildstedet, påpeker Børud.  

Nyere, rentbrennende ildsteder trenger ofte en annerledes fyringsmetode enn det man er vant til hvis man kun har hatt eldre, ikke-rentbrennende vedovner. Her er det viktig å sette seg inn i bruksanvisningen til det ildstedet du har, for å få gode tips til riktig oppfyring. Får du det ikke til kan du kontakte din lokale brannforebygger for råd og veiledning.

Sørg for at skorsteinen er ren og se etter utvendige skader

Det er brannforebyggeren som sørger for at skorsteinen din er ren, men det er ikke bare brannforebyggeren sitt ansvar å ta vare på skorsteinen din. Sørger du selv for å holde ildstedet rent og fyrer riktig, forhindrer du oppbygging av belegg som kan føre til pipebrann.

Du gjør også lurt i å sjekke skorsteinen utvendig om vær og vind har skadet yttersiden av skorsteinen over taket. Har du ikke beslag på skorsteinen over taket er det lurt å impregnere den. Skorsteinen blir gjennom året utsatt for store påkjenninger fra fyring, vær og vind. Derfor vil en skorstein ha behov for oppgradering i likhet med andre bygginstallasjoner. Dersom du har fått beskjed fra brannforebyggeren at det er på tide å rehabilitere, er dette fordi brannsikkerheten i din skorstein er svekket og kan utgjøre en risiko for brann. Det er lurt å ha dette i orden før kaldere temperaturer setter inn.

– Det er videre lurt å feie ildstedet slik at det er klart for en ny sesong. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din, tilføyer Børud.  

Be din lokale brannforebygger vurdere tilstanden på skorsteinen din

Er det lenge siden du hadde brannforebyggeren på besøk for å sjekke skorsteinen og ildstedet ditt? Da kan det være på tide å ta kontakt for en ny vurdering. I dag gjøres feiing og tilsyn etter behov, noe som blant annet påvirkes av hvordan du bruker fyringsanlegget ditt og hvor ofte du fyrer. Hvis du er usikker på tilstanden til skorsteinen og ildstedet ditt, er det beste å kontakte din lokale brannforebygger for å gjøre en vurdering av brannsikkerheten for deg.

Når nettene blir lange og kulden setter inn, trekker mange nordmenn til ildstedet. Hele 10 prosent av befolkningen planlegger å bytte ut eksisterende ildsted eller skaffe seg et ildsted for første gang i løpet av det neste året. Det viser en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

– Vi nordmenn har et kjært forhold til vedfyring. Ikke bare fordi det er godt og varmt, men også fordi det rett og slett er koselig å slappe av til lyden av knitrende ved og synet av flammer, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.

Med nye beredskapsråd hvor nordmenn oppfordres til å skulle klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring også en viktig alternativ oppvarmingskilde hvis strømmen går. Ved hyppig bruk av ildstedet anbefales det å sjekke ildstedet minst én gang i året, slik at du er sikker på at alt fungerer som det skal når fyringssesongen begynner. Med et velfungerende ildsted får du bedre utnyttelse av varmen, noe som kommer godt med på kalde vinterkvelder.

– Vi anbefaler alle å vedlikeholde vedovnen og skorsteinen med jevne mellomrom, og se til at alt fungerer som det skal. En ren vedovn brenner renere og mer effektivt, samtidig som den gir finere innsyn til flammene, sier Børud.

Fyr mer – det lønner seg

Norsk Varme har gjennom THEMA Consulting også kartlagt potensialet vedfyring har for å frigjøre energi og kapasitet i strømnettet på de kaldeste dagene i året. Dersom vedfyring erstatter elektrisk oppvarming på de kaldeste dagene, kan denne energien frigjøres til industri og åpne for mer næringsutvikling.

– THEMA sin analyse viser at vedfyring har potensial til å frigjøre 3708 MW energi. Dette illustrerer hva vedfyring kan bety for energibruken i Norge, og det snakkes det for lite om. Vedfyring gir lokal energiproduksjon og det å erstatte elektrisk oppvarming med vedfyring krever ikke utbygging av infrastruktur, forklarer Børud.

Det betyr at du med god samvittighet kan fyre i ditt rentbrennende ildsted på kalde dager.

Her er våre tips til et fyringsklart ildsted:

Bytt ut skadede og slitte brennplater

Gå over brennplatene og hvelvet i peisen, og sjekk at de er hele. Brennplatene er de beige platene i peiskammeret, og hvelvet er platen i taket i kammeret. Har de mindre sprekker går det fint, men hvis det mangler biter og det er større skader bør disse delene skiftes ut. Dette kan du få hjelp til fra din nærmeste ildstedsforhandler. Husk at innvendige peisdeler kan slites ut, og de må derfor byttes fra tid til annen. Dette avhenger av hvor hardt og hvor mye du fyrer.

Sjekk pakningene i peisdøren

Etter at du har sjekket brennplatene, kan du sjekke pakningene i peisdøren. Pakninger er de snorene du finner rundt innsiden av peisdøren og glasset. Pass på at pakningene rundt døren og rundt innsiden av glasset er hele, slik at det ikke blir noen lekkasjer. Sjekk også at det ikke er noen sprekker i kittet. Har du pakninger eller kitt på ovnen din som er slitte, kan du få kjøpt nye pakninger og ovnskitt hos din nærmeste ildstedsforhandler. Du kan fint bytte pakninger og påføre ovnskitt selv.

Bruk askestøvsuger når du skal fjerne aske

Start med å ta ut det groveste laget av asken fra bunnen av ildstedet, og tøm askeskuffen. Du trenger ikke fjerne all asken fra bunnen av peisen, spre det heller utover til du får et askebelegg på ca. én cm. Askebelegget beskytter peisbunnen og isolerer, slik at du lettere får fyr og unngår kveling av flammen. Fjern aske når ovnen er kald, og du er trygg på at det ikke er noen glør igjen i ovnen. Bruk alltid en ildfast bøtte når du fjerner aske fra ovnen, og la det ligge en stund så du er helt sikker på at det ikke er noen glør igjen. Du kan også bruke en askestøvsuger for å fjerne aske. Her er det veldig viktig at du bruker en askestøvsuger og ikke vanlig støvsuger, da de små partiklene og eventuelle glør i ovnen kan gjøre at en vanlig støvsuger blir ødelagt.

Fjern sot på peisglasset

For å få et rent og sotfritt peisglass kan du fukte et krøllete avispapir og dyppe det forsiktig i asken i ovnen. Gni så papiret mot glasset med askesiden vendt inn mot glasset. Gjenta til det er rent. Denne metoden er miljøvennlig, effektiv og rimelig.

Sjekk med din lokale brannforebygger hvor ofte skorsteinen din bør feies

I dag er det feiing og tilsyn etter behov som gjelder, og det varierer blant annet ut fra hvordan du bruker fyringsanlegget ditt og hvor ofte du fyrer. Norske brannforebyggere (tidligere feiere) vurderer hvor ofte en skorstein bør feies, og når de er på besøk vil brannforebyggeren gi en anbefaling på hvor ofte du bør ha tilsyn. Noen har et ildsted de aldri bruker, og da trenger ikke brannforebyggeren komme så ofte. Mens andre som fyrer mye kan ha behov for feiing hvert år. Huseier skal tilrettelegge for feiing ved å sette frem eventuell stige og gjøre feierluker lett tilgjengelig før feieren kommer.

Rent ildsted og ren skorstein er viktig for miljøvennlig forbrenning

Et rent ildsted og en ren skorstein er viktig for å oppnå en miljøvennlig forbrenning og unngå sotbrann som kan skade skorsteinen, og i verste fall føre til brann. Ikke-rentbrennende ildsteder produserer vesentlig mer sot enn moderne, rentbrennende vedovner. I tilfeller hvor brannforebyggeren ser slike ildsteder vil de veilede om riktig fyringsteknikk og foreslå tiltak.

God fyring!

– Vi ser at det har vært en utvikling over mange år der en del forbrukere først bestiller ved når det blir skikkelig kaldt. Dette medfører problemer både for vedprodusenter og for forbrukere, for da hoper bestillingene seg opp og kundene må av og til vente før de får levert veden de har bestilt, sier Øyvind Stranna Larsen i Norsk Ved, Forum for vedprodusenter, som representerer vedbransjen i Norge.

Han forteller at det er mindre etterspørsel etter ved i år enn de siste tre årene. Det skyldes lavere strømpriser, og at nordmenn tilbrakte mer tid hjemme og på hytta under pandemien.

– Det er vintertemperaturen og strømprisene som er driverne for vedforbruket. Du har to typer forbrukere; de som forbereder seg for vinteren, og de som sitter på gjerdet og venter med å kjøpe ved til det blir kaldt. De siste kan fort tape penger på den strategien.

Det er mange fordeler med å kjøpe veden tidlig, blant annet er det billigere å kjøpe ved nå enn hvis du venter til vinteren.

– Du må regne med å betale mer for veden utpå vinteren enn ved levering på høsten. Vinterlevert ved må leveres fra et innendørs lager slik at veden holdes tørr, som medfører ekstra logistikk og lagerutgifter for vedprodusentene. Med høstlevering kan vedprodusentene levere veden rett fra en tørkeplass utendørs. Det er også er en større utfordring for vedprodusentene å levere tunge tilhengerlass på glatte veger, sier Stranna Larsen.

Nordmenn foretrekker bjørk

Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at nordmenns vedforbruk i 2023 var redusert med 450 millioner kWh sammenlignet med 2022. Dette tilsvarer ca. 7 prosent.

– Et vedforbruk på 6,12 milliarder kWh er likevel en enorm mengde energi som betyr svært mye både for vedfyrerne, redusert strømforbruk og ikke minst redusert belastning på strømnettet. Det tilsvarer ca. 84 millioner 40-liters sekker med bjørk, sier Stranna Larsen.

For referanse er energimengden i 6,12 milliarder kWh 8,7 ganger større enn den årlige produksjonen i Altakraftverket. Og selv om vedforbruket er gått litt ned, er det fortsatt bjørk nordmenn flest vil ha mest av.

– Bjørk er populært fordi det er et treslag som finnes over hele landet. Det inneholder også mye energi og er delikat å se på når det brenner, sier Stranna Larsen.

Trond Fjørtoft i Kortreist Ved, bekrefter at deres kunder også foretrekker bjørk.

– Vi ivrer likevel etter å fortelle våre kunder at alle lokale treslag kan benyttes, som furu, lerk og ask på Vestlandet; eik på Sørlandet og bøk i Vestfold.

Hvordan blir vedprisene fremover?

På spørsmål om sesongens vedpriser og prognoser for tiden fremover, er både Stranna Larsen og Fjørtoft tilbakeholdne med å spå fremtidens priser. Det de likevel vil poengtere er at vedprodusentene tar seg betalt for det råvirke og den arbeidsinnsatsen de legger ned, inkludert kostnader ved frakt og oppbevaring av veden, og at det derfor ikke er så lett for seriøse vedprodusenter å skru ned prisen når strømprisene går ned.

– Veldig lave vedpriser kan tyde på hobbyvirksomhet eller svart salg, så det oppfordrer vi forbrukere til å være obs på. Vedprisene avhenger også av hvor mye ved du kjøper. Kjøper du i småsekker krever det mer arbeid fordi det må pakkes av produsenten, mens ved i storsekker går direkte fra kløyvemaskinen i sekken. Det er også lurt å huske på at jo nærmere du kommer produsenten, jo rimeligere blir prisen, så et tips er å kjøpe direkte derfra, sier Stranna Larsen. 

Det er anbefalt at produsentene energimerker veden, slik at du kan se prisen per kilowattime. Da blir det også lettere å sammenligne priser. Men Stranna Larsen påpeker at det ikke bare er pris du burde tenke på når det gjelder innkjøp av ved.

– Hvert år faller strømmen i enkelte regioner i Norge ut over lengre tid. Så det er viktig å også huske på beredskap og at ved er en av få oppvarmingskilder som fortsatt virker når strømmen går.

Fjørtoft i Kortreist Ved minner også om fordelene ved å kjøpe ved sammen med naboen. Da kan man spare inn en god del på frakten.

– Vi har nok ved i Norge, og vi har mange produsenter å hvile på, selv hvis en og annen skulle gå «tom», avslutter Trond Fjørtoft.

– THEMA sin analyse viser at vedfyring har potensial til å frigjøre 3708 MW energi. Dette illustrerer hva vedfyring kan bety for energibruken i Norge, og det snakkes det for lite om. Vedfyring gir lokal energiproduksjon og det å erstatte elektrisk oppvarming med vedfyring krever ikke utbygging av infrastruktur, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.  

Det er stor etterspørsel etter nettilknytning i Norge, og det kan ta lang tid før ny og eksisterende industri kan få tilknytning til strømnettet slik situasjonen er i dag. 7900 MW med forespørsler om nytt forbruk har fått reservert kapasitet hos Statnett i eksisterende eller planlagt nett, mens modne industriprosjekter tilsvarende 2720 MW har blitt plassert i kapasitetskø inntil videre utbyggingsplaner for nettet er lagt. For referanse kan det ta opp til 14 år å bygge en ny linje i transmisjonsnettet. Det er bakgrunnen for kartleggingen THEMA Consulting har gjort på oppdrag fra Norsk Varme.

– Vår analyse estimerer hvor mye kapasitet som holdes av i strømnettet til de kaldeste vinterdagene, den anslår hvor mange vedovner det tilsvarer og ser det opp mot Statnetts tilknytningskø, for å se hvor mye energi som potensielt kan frigis til næring i nettkø. Analysen viser at dersom elektrisk oppvarming erstattes av vedfyring i topplasttimene i stort omfang, kan det frigjøre kapasitet i nettet til transport, næring og annen elektrifisering, forklarer Kristine Fiksen, partner i THEMA Consulting.

Strømforbruket til nordmenn går til oppvarming

Norges totale kraftforbruk er mye høyere om vinteren enn om sommeren, hovedsakelig på grunn av elektrisk oppvarming i bygg. Strømnettet må også holde av kapasitet til å tåle forbruk på de aller kaldeste vinterdagene som inntreffer ca. hvert tiende år. Mesteparten av tiden er kapasiteten ubrukt.

– Norge er et av få land i verden som bruker så stor andel strøm til oppvarming. Strømforbruket vårt varierer med utetemperaturen, noe som gjør at etterspørselen er høyest på de aller kaldeste dagene. Vi holder av mye kapasitet i strømnettet til å håndtere disse dagene. Ved å erstatte elektrisk oppvarming med alternative oppvarmingskilder, kan vi frigjøre verdifull kapasitet i strømnettet, sier Fiksen.

Forbruket som THEMA sin analyse tar utgangspunkt i, tilsvarer at 618 000 flere husholdninger benytter vedovner i kuldeperiodene. I analysen har de hatt som forbehold at dette er rentbrennende ildsteder, og det er ikke tatt høyde for hvor mange husholdninger som faktisk har mulighet til å anskaffe vedovn.

Nettselskapene må se en varig forbruksendring over tid

Avlastningen fra økt vedfyring vil ha størst positiv effekt på «motorveiene» i strømnettet. «Motorveiene» i strømnettet frakter store mengder energi mellom landsdelene og drives av Statnett. I det lokale nettet vil vedfyring hovedsakelig kunne frigjøre kapasitet rundt boligområder. For at nettselskapene skal kunne frigi kapasitet som følge av at flere fyrer med ved fremfor elektrisk oppvarming, må de likevel se en varig forbruksendring over tid slik at de er sikre på at forbruket på de kaldeste timene kan dekkes.

– En forutsetning for at vedfyring kan brukes til å frigjøre kapasitet i strømnettet, er at nettselskapene må se at forbruksprofilen til norske husholdninger endrer seg over et par år. Det fordrer også at byttet til vedfyring er et permanent bytte, og at vedfyring blir brukt til oppvarming i nettets mest belastede timer og perioder, forklarer Fiksen.

Med bruk av rentbrennende ovner vil en eventuell omlegging fra elektrisk oppvarming til vedfyring, kreve mindre ved enn eldre ildsteder. Ny forskning fra SINTEF viser også at det er betydelig mindre utslipp knyttet til dagens nye rentbrennende ovner.

– Gjennom å oppgradere eldre vedovner til nye, rentbrennende ovner som gir bedre effekt vil også behovet for elektrisk romoppvarming kunne reduseres, sier Børud.

– Når samfunnet skal elektrifiseres, er det nyttig med en de-elektrifisering av oppvarmingen i husholdninger, påpeker Fiksen.

Potensialet er størst på Østlandet og Vestlandet

På Østlandet kan økt bruk av vedfyring på kalde dager frigjøre 2056 MW energi til industri i nettkø. Det er her potensialet er størst, og det tilsvarer 38 prosent av energien som holdes av til de kaldeste dagene. I dag står industri på Østlandet i tilknytningskø tilsvarende 916 MW, hovedsakelig knyttet opp mot prosjekter innen tradisjonell industri og datasentre. Energipotensialet er størst i Akershus og Innlandet, der henholdsvis 527 MW og 347 MW kan frigjøres til industri. I Buskerud har vedfyring potensial til å frigjøre 229 MW energi, i Østfold 226 MW, i Vestfold 168 MW og i Telemark 136 MW.

På Vestlandet kan økt bruk av vedfyring frigjøre 903 MW energi til kraftkrevende industri. I dag står industri på Vestlandet i tilknytningskø tilsvarende 770 MW, hovedsakelig knyttet opp mot prosjekter innen tradisjonell industri og hydrogenproduksjon. Potensialet er størst i Vestland, der 451 MW kan frigjøres, etterfulgt av Rogaland med 300 MW energi og Møre og Romsdal med 151 MW.

I Nord-Norge kan vedfyring frigjøre 287 MW energi, og potensialet er størst i Nordland, der 140 MW kan frigjøres til industri. I Trøndelag er energipotensialet 259 MW. Potensialet er minst på Sørlandet, der 200 MW energi kan frigjøres.

Saftige grillspyd

Du trenger (4 porsjoner):
600g ytrefilet eller indrefilet av okse
2 sjalottløk
2 røde paprika
2 grønne paprika
Grillspyd

1. Skjær opp kjøttet i små biter, og sjalottløken og paprikaene i mellomstore biter.
2. Tre og fordel kjøttbitene, sjalottløken og paprikabitene på grillspydene, slik at det blir annenhver kjøtt og grønnsaker.
3. Legg grillspydene på en grillrist, eller hold grillspydene over flammene til kjøttet er godt stekt.
4. Server med smør, ruccolasalat eller annen dressing.

Camembert på bål

Du trenger:
Camembert
Valnøtter
Honning
Rosmarin
Kjeks eller brød

1. Fyr i bålet eller fyr opp bålpannen, og la det fyre til flammene har blitt mindre.
2. Plasser stekepannen eller steikehellen i passe høyde over bålet, og smelt smør i pannen.
3. Når smøret er smeltet, legger du osten på stekepannen. La osten steke til den er myk inni.
4. Server med hele valnøtter, honning og en kvist rosmarin oppå osten, og med brød eller kjeks som tilbehør.  

Egg og bacon

Du trenger:
Egg
Bacon
Cherrytomater
Brød

1. Ta litt smør i stekepannen eller på steikehellen, og varm opp pannen over flammene.
2. Legg brødskivene i smøret og stek til du har fått ønsket farge på toasten.
3. Legg baconskivene i stekepannen og stek baconet.
4. Ta litt mer smør i pannen og stek speileggene.  

Bålnachos

Du trenger (4 porsjoner):
Lokk eller aluminiumsfolie til stekepannen
600g kjøttdeig eller kyllingkjøttdeig
1 pose tacokrydder
1 pose nachochips
1 boks mais
1 pose revet ost
Smør til steking
Salsa, rømme, guacamole og annet ønsket tilbehør

1. Ta litt smør i stekepannen og stek kjøttdeigen i stekepannen over bålet, til det begynner å brune.
2. Tilsett tacokrydderet og bittelitt vann. Bland det sammen med kjøttdeigen, og la det steke litt til. Når dette er gjort, tøm den ferdigstekte kjøttdeigen tilbake i pakken.
3. Ta litt mer smør i pannen. Fyll pannen med nachochips i bunn, dekk over med kjøttdeigen, mais og dryss over revet ost.
4. Dekk så stekepannen med lokk eller aluminiumsfolie (ha litt luft mellom folien og maten). Hold stekepannen over bålet, men unngå å holde den direkte i flammene. Varmen skal smelte osten uten å brenne nachochipsene i bunnen.
5. Etter ca. 5 minutter burde nachosen være klar. Server med salsa, rømme, guacamole og annet ønsket tilbehør.