Vedfyring holder oss varme – selv hvis strømmen går

Vedfyring er en rimelig og hyggelig alternativ oppvarmingskilde som flere nordmenn tyr til. Vedfyring er også god beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på dette som en av de mest nødvendige oppvarmingsmulighetene, og Norge er avhengig av vedfyring for at strømnettet ikke skal bryte sammen på de kaldeste dagene. Med nye beredskapsråd hvor nordmenn oppfordres til å skulle klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring også en viktig alternativ oppvarmingskilde hvis strømmen går.

Det er derimot viktig at vedovnen er ny og rentbrennende. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir minst 30 prosent mer varme per kubbe. Undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme i 2023, viste at det fortsatt er rundt 800 000 ikke-rentbrennende ildsteder i bruk i Norge. Det ligger derfor et stort potensial i å skifte ut eldre ildsteder.

Det er pålitelig og enkelt

Ildstedet er en oppvarmingskilde du kan stole på, så lenge du fyrer riktig og i tråd med sikkerhetsanbefalingene. Vedovnen er også den eneste varmekilden som alltid virker. Du slipper å tukle med elektrisk utstyr, det er bare å stable veden, bruke opptenningsbriketter og tenne fra toppen. En vedovn og skorstein krever også minimalt med vedlikehold og har lang levetid.

Veden som brukes er i tillegg gjerne kortreist og lokalt produsert. Det meste av veden som brukes i Norge er hugget i området der man bor.

Det er koselig og gir varme følelser

Varme, kos og hygge er det første nordmenn tenker på, når vi sier ovn og ildsted. Ildstedet har blitt et hyggelig samlingspunkt, og det er lite som er koseligere enn å samles rundt ildstedet med de man er glad i, og bare slappe av. Å sitte foran en annen type oppvarmingskilde gir ikke helt samme effekt som det å kose seg foran ildstedet med en bok og noe godt i glasset.

Ildstedet som samlingspunkt henger også sammen med hva slags vedovner folk har hjemme. Eldre har ofte en mer lukket modell, mens yngre er vant til å ha en rentbrennende ovn med mer glass. Ovner der du ser ilden godt utgjør et ekstra hyggelig sted å samles, og har blitt en populær trend blant nordmenn.

Det er avslappende å høre veden knitre

Føler du deg ekstra avslappet når du nyter kaffe og en bok foran peisen? Det kan faktisk være at du er nettopp det. Ifølge Christopher D. Lynn, professor ved universitetet i Alabama, har ild en god effekt på blodtrykket. Lynn forsket på dette i 2015 med hypotesen om at ild har en avslappende effekt på mennesket. 226 personer deltok i forsøket som gikk ut på å måle blodtrykket mens de satt rundt et bål. Konklusjonen var at ild har en stressdempende effekt på mennesket. Forsøket viste at knitrelyden er avgjørende for at blodtrykket sank hos testpersonene.

I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, svarer 24 prosent at de planlegger å fyre inne eller ute på Vedfyringens dag. Bli med Norges vedfyringsentusiaster og marker dagen du også!

Å fyre med ved gir oss hygge, varme, ro, god atmosfære og lave skuldre. Dette er noe vi må videreføre til neste generasjon og det gjør vi gjennom å hvert år markere Vedfyringens dag. Vedfyringens dag markeres i år for sjette gang og har med det blitt en tradisjon vi er stolte av å ha.

Vedfyring er en del av den norske folkesjela. Vi hygger oss foran ildstedet for både varmen og kosens skyld, og i vår- og sommermånedene sverger vi til utepeis, pizzaovn og bålpanner. Å fyre opp ild er noe mennesket har gjort i hundretusenvis av år, og bålet er et perfekt samlingspunkt.

Vedfyring er bra for strømnettet i Norge

Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, har gjennom THEMA Consulting kartlagt potensialet vedfyring har for å frigjøre energi og kapasitet i strømnettet på de kaldeste dagene i året. Dersom vedfyring erstatter elektrisk oppvarming på de kaldeste dagene, kan denne energien frigjøres til industri og åpne for mer næringsutvikling.

– Norge er et av få land i verden som bruker så stor andel strøm til oppvarming. Strømforbruket vårt varierer med utetemperaturen, noe som gjør at etterspørselen er høyest på de aller kaldeste dagene. Vi holder av mye kapasitet i strømnettet til å håndtere disse dagene. Ved å erstatte elektrisk oppvarming med alternative oppvarmingskilder, kan vi frigjøre verdifull kapasitet i strømnettet, sier Kristine Fiksen, partner i THEMA Consulting.

– THEMA sin analyse viser at vedfyring har potensial til å frigjøre 3708 MW energi. Dette illustrerer hva vedfyring kan bety for energibruken i Norge, og det snakkes det for lite om. Vedfyring gir lokal energiproduksjon og det å erstatte elektrisk oppvarming med vedfyring krever ikke utbygging av infrastruktur, forklarer Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.

Bli med på båltimen

I forbindelse med Vedfyringens dag oppfordrer vi ildentusiaster over hele landet til å bli med på båltimen mellom 20.00 og 21.00. Om det er ute i naturen eller foran peisen, bli med å tilbringe litt tid foran de lune flammene og stenge ute all annen påvirkning for en times tid.

Så, enten du er på høstferie, til fjells eller hjemme – bli med på å markere dagen! Samle familie eller venner foran peisen på kvelden, lag mat på åpen ild, få sjelero ved å titte inn i gnistrende flammer og kjenn at høsten – den er faktisk veldig fin den også.

God vedfyringsdag!

Vi forbinder gjerne ildstedet og vedfyring med kos og hygge, men det har også verdi på andre måter. For mange er vedfyring viktig for å holde hjemmet varmt, og med nye beredskapsråd hvor nordmenn oppfordres til å skulle klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring den viktigste alternative oppvarmingskilden hvis strømmen blir borte.

En ny undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 60 prosent av Norges befolkning fyrer i ildstedet på vinteren. Over en tredjedel av disse fyrer flere ganger i uken. Og med ulike ildsteder som krever ulik opptenning, er det greit å ha oversikt over hvordan du raskt og enkelt får fyrt opp når du ønsker.

Tips 1: Oppbevar veden tørt

Det er vanskelig å få fyr i ildstedet med fuktig ved. Tørr ved er derfor det du skal gå for. Tørr ved som lagres utendørs må beskyttes mot nedbør og skal gjerne lagres luftig slik at veden tørker raskere. Ikke pakk ved som har fått fukt på seg inn i plast, for da trekker fukten inn i veden.

Tips 2: Ren ovn gir best fyring

Det er lurt å ha ren ovn for å få best mulig fyring. En ren vedovn brenner mer effektivt og gir mindre utslipp, samtidig som den gir finere innsyn. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din. Å fyre med store mengder papir, kartong eller liknende gir grisete ovn, mer sot og gjør også at temperaturen blir for høy, noe som kan skade ildstedet.

Tips 3: Ikke tøm hele ovnen når du skal tømme aske

Det er faktisk fordelaktig å ha et tynt lag av aske igjen på bunnen av vedovnen. Laget vil isolere og beskytte bunnen og gulvet under mot høy varme, samtidig som det blir raskere varmt i ovnen.

Tips 4: Bruk Zalo eller annen flytende såpe for å sjekke om veden er tørr nok

Tørr ved er å foretrekke av to grunner. Ikke bare brenner fuktig ved dårlig, men fuktig trevirke gir også mindre varme, siden mer av energien går med til å fordampe fuktigheten i veden i stedet for å varme opp rommet. Hvis du vil sjekke om veden er tørr nok, kan du ta litt Zalo på den ene kortsiden av vedkubben og blåse fra den andre kortsiden. Når veden er tørr, er porene i vedkubben tomme for vann. Derfor vil du kunne blåse rett gjennom kubben og det vil dannes såpebobler på den andre siden.

Tips 5: Begynn med å bygge bålet riktig

Bruk tørre vedkubber nederst, og en blanding av opptenningsved og to-tre opptenningsbriketter øverst. Det er vanlig å legge de tykkeste vedkubbene nederst, for å så anvende gradvis tynnere ved oppover.

Tips 6: Ikke fyll ovnen for full

Legg inn en mengde ved som tilsvarer 25 prosent av volumet i ovnskammeret. Det gjør at du raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp. Dette bidrar også til at det ikke legger seg et lag med sot på ovnsglasset.

Tips 7: Bruk aldri væske til opptenning i peis og ovn

Det er simpelthen farlig og kan forårsake brann og røykutvikling. Peiskubber anbefales heller ikke, da det kan føre til eksplosjon i ildstedet.

Tips 8: Tenn fra toppen

Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming, bedre trekk i ovnsrør og skorstein, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under. Opptenningsbriketter gjør at opptenningsveden på toppen tar fyr raskere, dermed unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen. Treg opptenning og lav temperatur øker utslipp av svevestøv, og det vil vi unngå.

Tips 9: Sørg for nok luft

Åpne alle ventiler i vedovnen, og sett gjerne døren på gløtt i fem minutter til det brenner godt. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset kan redusere trekken i skorsteinen. Etter rundt 15 minutter er ildstedet varmt nok til at du kan regulere ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge spjeldet så mye at flammene dør ut. Veden skal alltid brenne med synlig flamme.

Og husk: Fyrer du riktig, er røyken hvit

Røyken skal være hvit, helst gjennomsiktig. Svart røyk tyder på uegnet ildsted, feil fyringsteknikk, dårlig brensel eller annet som kan gi dårlig trekk og forbrenning. Fyrer du riktig, skal du nesten ikke kunne se røyken. Asken i ildstedet skal også være finfordelt og grå.

Vedfyringens dag handler om å markere all hygge og trivsel våre ildsteder skaper. I år markeres Vedfyringens dag for sjette gang. Det moderne mennesket har i alle tider kost oss foran flammene, enten det har handlet om å lage mat eller slappe av. Vi nordmenn er glade i å hygge oss foran ilden. Selv på sommeren fyrer over én fjerdedel av befolkningen med ved, særlig på kjøligere sommerdager. Det viser en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

– Med Vedfyringens dag markerer vi at fyringssesongen er ordentlig i gang. Det er derfor en god anledning til å ta en sjekk av ildstedet og skorsteinen, og sette brannforebygging på agendaen, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.  

Bruk riktig fyringsmetode og ikke fyr med hva som helst

For å bruke både skorstein og ildsted på en brannsikker måte, er det viktig å fyre riktig. Det gir mer varme, er mer skånsomt for ildstedet, det gir mindre utgifter til oppvarming og mindre lokal forurensning. Det gir også mindre vedlikehold, renere glass og redusert risiko for sot- og pipebrann.

­– Det er viktig å være obs på at det i en vedovn kun skal være ren ved og opptenningsbriketter. Andre ting som avfall, kartong, plast og impregnerte materialer skal man ikke fyre med. Da kan temperaturen fort bli for høy og skade ildstedet, påpeker Børud.  

Nyere, rentbrennende ildsteder trenger ofte en annerledes fyringsmetode enn det man er vant til hvis man kun har hatt eldre, ikke-rentbrennende vedovner. Her er det viktig å sette seg inn i bruksanvisningen til det ildstedet du har, for å få gode tips til riktig oppfyring. Får du det ikke til kan du kontakte din lokale brannforebygger for råd og veiledning.

Sørg for at skorsteinen er ren og se etter utvendige skader

Det er brannforebyggeren som sørger for at skorsteinen din er ren, men det er ikke bare brannforebyggeren sitt ansvar å ta vare på skorsteinen din. Sørger du selv for å holde ildstedet rent og fyrer riktig, forhindrer du oppbygging av belegg som kan føre til pipebrann.

Du gjør også lurt i å sjekke skorsteinen utvendig om vær og vind har skadet yttersiden av skorsteinen over taket. Har du ikke beslag på skorsteinen over taket er det lurt å impregnere den. Skorsteinen blir gjennom året utsatt for store påkjenninger fra fyring, vær og vind. Derfor vil en skorstein ha behov for oppgradering i likhet med andre bygginstallasjoner. Dersom du har fått beskjed fra brannforebyggeren at det er på tide å rehabilitere, er dette fordi brannsikkerheten i din skorstein er svekket og kan utgjøre en risiko for brann. Det er lurt å ha dette i orden før kaldere temperaturer setter inn.

– Det er videre lurt å feie ildstedet slik at det er klart for en ny sesong. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din, tilføyer Børud.  

Be din lokale brannforebygger vurdere tilstanden på skorsteinen din

Er det lenge siden du hadde brannforebyggeren på besøk for å sjekke skorsteinen og ildstedet ditt? Da kan det være på tide å ta kontakt for en ny vurdering. I dag gjøres feiing og tilsyn etter behov, noe som blant annet påvirkes av hvordan du bruker fyringsanlegget ditt og hvor ofte du fyrer. Hvis du er usikker på tilstanden til skorsteinen og ildstedet ditt, er det beste å kontakte din lokale brannforebygger for å gjøre en vurdering av brannsikkerheten for deg.

Når nettene blir lange og kulden setter inn, trekker mange nordmenn til ildstedet. Hele 10 prosent av befolkningen planlegger å bytte ut eksisterende ildsted eller skaffe seg et ildsted for første gang i løpet av det neste året. Det viser en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

– Vi nordmenn har et kjært forhold til vedfyring. Ikke bare fordi det er godt og varmt, men også fordi det rett og slett er koselig å slappe av til lyden av knitrende ved og synet av flammer, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.

Med nye beredskapsråd hvor nordmenn oppfordres til å skulle klare seg selv i syv dager uten hjelp, er vedfyring også en viktig alternativ oppvarmingskilde hvis strømmen går. Ved hyppig bruk av ildstedet anbefales det å sjekke ildstedet minst én gang i året, slik at du er sikker på at alt fungerer som det skal når fyringssesongen begynner. Med et velfungerende ildsted får du bedre utnyttelse av varmen, noe som kommer godt med på kalde vinterkvelder.

– Vi anbefaler alle å vedlikeholde vedovnen og skorsteinen med jevne mellomrom, og se til at alt fungerer som det skal. En ren vedovn brenner renere og mer effektivt, samtidig som den gir finere innsyn til flammene, sier Børud.

Fyr mer – det lønner seg

Norsk Varme har gjennom THEMA Consulting også kartlagt potensialet vedfyring har for å frigjøre energi og kapasitet i strømnettet på de kaldeste dagene i året. Dersom vedfyring erstatter elektrisk oppvarming på de kaldeste dagene, kan denne energien frigjøres til industri og åpne for mer næringsutvikling.

– THEMA sin analyse viser at vedfyring har potensial til å frigjøre 3708 MW energi. Dette illustrerer hva vedfyring kan bety for energibruken i Norge, og det snakkes det for lite om. Vedfyring gir lokal energiproduksjon og det å erstatte elektrisk oppvarming med vedfyring krever ikke utbygging av infrastruktur, forklarer Børud.

Det betyr at du med god samvittighet kan fyre i ditt rentbrennende ildsted på kalde dager.

Her er våre tips til et fyringsklart ildsted:

Bytt ut skadede og slitte brennplater

Gå over brennplatene og hvelvet i peisen, og sjekk at de er hele. Brennplatene er de beige platene i peiskammeret, og hvelvet er platen i taket i kammeret. Har de mindre sprekker går det fint, men hvis det mangler biter og det er større skader bør disse delene skiftes ut. Dette kan du få hjelp til fra din nærmeste ildstedsforhandler. Husk at innvendige peisdeler kan slites ut, og de må derfor byttes fra tid til annen. Dette avhenger av hvor hardt og hvor mye du fyrer.

Sjekk pakningene i peisdøren

Etter at du har sjekket brennplatene, kan du sjekke pakningene i peisdøren. Pakninger er de snorene du finner rundt innsiden av peisdøren og glasset. Pass på at pakningene rundt døren og rundt innsiden av glasset er hele, slik at det ikke blir noen lekkasjer. Sjekk også at det ikke er noen sprekker i kittet. Har du pakninger eller kitt på ovnen din som er slitte, kan du få kjøpt nye pakninger og ovnskitt hos din nærmeste ildstedsforhandler. Du kan fint bytte pakninger og påføre ovnskitt selv.

Bruk askestøvsuger når du skal fjerne aske

Start med å ta ut det groveste laget av asken fra bunnen av ildstedet, og tøm askeskuffen. Du trenger ikke fjerne all asken fra bunnen av peisen, spre det heller utover til du får et askebelegg på ca. én cm. Askebelegget beskytter peisbunnen og isolerer, slik at du lettere får fyr og unngår kveling av flammen. Fjern aske når ovnen er kald, og du er trygg på at det ikke er noen glør igjen i ovnen. Bruk alltid en ildfast bøtte når du fjerner aske fra ovnen, og la det ligge en stund så du er helt sikker på at det ikke er noen glør igjen. Du kan også bruke en askestøvsuger for å fjerne aske. Her er det veldig viktig at du bruker en askestøvsuger og ikke vanlig støvsuger, da de små partiklene og eventuelle glør i ovnen kan gjøre at en vanlig støvsuger blir ødelagt.

Fjern sot på peisglasset

For å få et rent og sotfritt peisglass kan du fukte et krøllete avispapir og dyppe det forsiktig i asken i ovnen. Gni så papiret mot glasset med askesiden vendt inn mot glasset. Gjenta til det er rent. Denne metoden er miljøvennlig, effektiv og rimelig.

Sjekk med din lokale brannforebygger hvor ofte skorsteinen din bør feies

I dag er det feiing og tilsyn etter behov som gjelder, og det varierer blant annet ut fra hvordan du bruker fyringsanlegget ditt og hvor ofte du fyrer. Norske brannforebyggere (tidligere feiere) vurderer hvor ofte en skorstein bør feies, og når de er på besøk vil brannforebyggeren gi en anbefaling på hvor ofte du bør ha tilsyn. Noen har et ildsted de aldri bruker, og da trenger ikke brannforebyggeren komme så ofte. Mens andre som fyrer mye kan ha behov for feiing hvert år. Huseier skal tilrettelegge for feiing ved å sette frem eventuell stige og gjøre feierluker lett tilgjengelig før feieren kommer.

Rent ildsted og ren skorstein er viktig for miljøvennlig forbrenning

Et rent ildsted og en ren skorstein er viktig for å oppnå en miljøvennlig forbrenning og unngå sotbrann som kan skade skorsteinen, og i verste fall føre til brann. Ikke-rentbrennende ildsteder produserer vesentlig mer sot enn moderne, rentbrennende vedovner. I tilfeller hvor brannforebyggeren ser slike ildsteder vil de veilede om riktig fyringsteknikk og foreslå tiltak.

God fyring!

– Vi ser at det har vært en utvikling over mange år der en del forbrukere først bestiller ved når det blir skikkelig kaldt. Dette medfører problemer både for vedprodusenter og for forbrukere, for da hoper bestillingene seg opp og kundene må av og til vente før de får levert veden de har bestilt, sier Øyvind Stranna Larsen i Norsk Ved, Forum for vedprodusenter, som representerer vedbransjen i Norge.

Han forteller at det er mindre etterspørsel etter ved i år enn de siste tre årene. Det skyldes lavere strømpriser, og at nordmenn tilbrakte mer tid hjemme og på hytta under pandemien.

– Det er vintertemperaturen og strømprisene som er driverne for vedforbruket. Du har to typer forbrukere; de som forbereder seg for vinteren, og de som sitter på gjerdet og venter med å kjøpe ved til det blir kaldt. De siste kan fort tape penger på den strategien.

Det er mange fordeler med å kjøpe veden tidlig, blant annet er det billigere å kjøpe ved nå enn hvis du venter til vinteren.

– Du må regne med å betale mer for veden utpå vinteren enn ved levering på høsten. Vinterlevert ved må leveres fra et innendørs lager slik at veden holdes tørr, som medfører ekstra logistikk og lagerutgifter for vedprodusentene. Med høstlevering kan vedprodusentene levere veden rett fra en tørkeplass utendørs. Det er også er en større utfordring for vedprodusentene å levere tunge tilhengerlass på glatte veger, sier Stranna Larsen.

Nordmenn foretrekker bjørk

Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at nordmenns vedforbruk i 2023 var redusert med 450 millioner kWh sammenlignet med 2022. Dette tilsvarer ca. 7 prosent.

– Et vedforbruk på 6,12 milliarder kWh er likevel en enorm mengde energi som betyr svært mye både for vedfyrerne, redusert strømforbruk og ikke minst redusert belastning på strømnettet. Det tilsvarer ca. 84 millioner 40-liters sekker med bjørk, sier Stranna Larsen.

For referanse er energimengden i 6,12 milliarder kWh 8,7 ganger større enn den årlige produksjonen i Altakraftverket. Og selv om vedforbruket er gått litt ned, er det fortsatt bjørk nordmenn flest vil ha mest av.

– Bjørk er populært fordi det er et treslag som finnes over hele landet. Det inneholder også mye energi og er delikat å se på når det brenner, sier Stranna Larsen.

Trond Fjørtoft i Kortreist Ved, bekrefter at deres kunder også foretrekker bjørk.

– Vi ivrer likevel etter å fortelle våre kunder at alle lokale treslag kan benyttes, som furu, lerk og ask på Vestlandet; eik på Sørlandet og bøk i Vestfold.

Hvordan blir vedprisene fremover?

På spørsmål om sesongens vedpriser og prognoser for tiden fremover, er både Stranna Larsen og Fjørtoft tilbakeholdne med å spå fremtidens priser. Det de likevel vil poengtere er at vedprodusentene tar seg betalt for det råvirke og den arbeidsinnsatsen de legger ned, inkludert kostnader ved frakt og oppbevaring av veden, og at det derfor ikke er så lett for seriøse vedprodusenter å skru ned prisen når strømprisene går ned.

– Veldig lave vedpriser kan tyde på hobbyvirksomhet eller svart salg, så det oppfordrer vi forbrukere til å være obs på. Vedprisene avhenger også av hvor mye ved du kjøper. Kjøper du i småsekker krever det mer arbeid fordi det må pakkes av produsenten, mens ved i storsekker går direkte fra kløyvemaskinen i sekken. Det er også lurt å huske på at jo nærmere du kommer produsenten, jo rimeligere blir prisen, så et tips er å kjøpe direkte derfra, sier Stranna Larsen. 

Det er anbefalt at produsentene energimerker veden, slik at du kan se prisen per kilowattime. Da blir det også lettere å sammenligne priser. Men Stranna Larsen påpeker at det ikke bare er pris du burde tenke på når det gjelder innkjøp av ved.

– Hvert år faller strømmen i enkelte regioner i Norge ut over lengre tid. Så det er viktig å også huske på beredskap og at ved er en av få oppvarmingskilder som fortsatt virker når strømmen går.

Fjørtoft i Kortreist Ved minner også om fordelene ved å kjøpe ved sammen med naboen. Da kan man spare inn en god del på frakten.

– Vi har nok ved i Norge, og vi har mange produsenter å hvile på, selv hvis en og annen skulle gå «tom», avslutter Trond Fjørtoft.