Vi nordmenn er ikke bare glade i vedfyring for kosens skyld. Vedfyring er også viktig for Norge, og bidrar til boligoppvarming og avlastning av strømnettet, samt til energiforsyningssikkerhet når strømmen faller ut. SINTEF har derfor i det kompetansebyggende forskningsprosjektet SusWoodStoves gjort en omfattende kartlegging av dagens «nye» vedovner sammenliknet med ovner som var nye for 25 år siden, for å se på forskjellene i utslipp, energivirkningsgrad og miljø-, klima- og helseeffekter.

– Vedfyring i dagens vedovner er bedre enn sitt rykte. Nye ovner ses i dag på som en samlet gruppe med ovner fra 1998 og utover, uten at man tar hensyn til den betydelige teknologiforbedringen som har skjedd siden da. Gamle vedovner fra før 1998 lever opp til sitt dårlige rykte, men basert på hvor mye bedre dagens vedovner er sammenliknet med de som var nye i 1998, så fortjener vedfyring i dagens ovner et bedre rykte, sier Dr. Øyvind Skreiberg, sjefforsker i SINTEF Energi.

I prosjektet har SINTEF sammenlignet utslippsfaktorene som i dag benyttes for moderne vedovner i det nasjonale utslippsregnskapet med tre nye vedovner. Forskningsprosjektet, som er støttet av Norges Forskningsråd og norske industriaktører, fant at dagens nye vedovner i gjennomsnitt har:

• 52 prosent lavere utslipp for de minste (og farligste) partiklene (PM2,5)
• 72 prosent lavere utslipp for CO (karbonmonoksid)
• 76 prosent lavere utslipp for CH4 (metan)
• 77 prosent lavere utslipp for andre relativt lette gasser (NMVOC)
• 70 prosent lavere utslipp for de tyngste gasskomponentene som kondenserer ut som væskepartikler i atmosfæren

Samtidig er virkningsgraden i dagens nye ovner forbedret, og ligger i snitt på 80 prosent. Tidligere «nye» ovner har 75 prosent virkningsgrad, og ikke-rentbrennende ildsteder fra før 1998 har en virkningsgrad på bare 50 prosent.

Det norske utslippsregnskapet må oppdateres

Ifølge vedfyringsbransjen og SINTEF bør utslippsreduksjonene for dagens moderne vedovner synliggjøres i det nasjonale utslippsregnskapet og i nasjonal statistikk. Slik vil utslippsregnskapet kunne bli mest mulig korrekt og det vil også gi en mer realistisk predikering av effekter av vedfyring.

– Resultatene fra forskningsprosjektet er gode nyheter som må reflekteres i vårt utslippsregnskap. Det nasjonale utslippsregnskapet skal så godt som mulig speile de reelle utslippene vi har fra ulike utslippskilder i Norge, og da er det viktig at ny kunnskap og nye tall hensyntas i regnskapet, forklarer Skreiberg.

– I utslippsregnskapet brukes i dag utslippsfaktorer for to typer vedovner, gamle og nye. Disse faktorene har for de nye ovnene ikke blitt oppdatert på mange år, og blir mer og mer feil for mange av utslippskomponentene siden den kontinuerlige teknologiutviklingen fører til lavere utslipp av uforbrente komponenter. Det mest riktige vil være å synliggjøre den teknologiske utviklingen i utslippsregnskapet, ved å operere med utslippsfaktorer som tar hensyn til vedovnenes produksjonsår.

Riktig fyring gir mindre utslipp 

I gjennomføringen av SusWoodStoves har SINTEF utført tester på ulike representative nye vedovner, og dokumentert utslippene og virkningsgrad under ulike operasjonsforhold for å speile bruken av vedovner mest mulig realistisk. Grunnen til at dagens nye vedovner er bedre enn ovnene som ble regnet som nye for 25 år siden, er at det rentbrennende forbrenningsprinsippet med stegvis lufttilførsel, har blitt kontinuerlig forbedret siden dets introduksjon i 1998. 

Skreiberg påpeker at en del av dagens utslipp knyttet til vedfyring også kunne vært unngått ved å fyre riktig, det vil si følge produsentens fyringsanbefaling for ditt spesifikke ildsted. Riktig opptenning og tørr ved er viktig, og å sørge for tilstrekkelig lufttilførsel under hele fyringen. Struping av luften for å få det til å brenne lenge er en gjenganger knyttet til høye utslipp.

– Jeg vil oppmuntre alle til å fyre riktig, og har du en gammel vedovn så bytt den ut. Den opererer med et utdatert forbrenningsprinsipp og da hjelper det ikke om du er selvutnevnt ekspert på vedfyring, avslutter Skreiberg.

Vedfyringens dag ble igjen markert med stor suksess og dagen, som er til for å fremme kosen og hyggen som nordmenn forbinder med vedfyring, eksisterer også for å belyse viktigheten av vedfyring som beredskapstiltak i Norge.

– Vi ser at mange nordmenn engasjerer seg for Vedfyringens dag, og på femte året kan vi si at dagen har blitt en tradisjon for mange. Det synes vi er stas, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

Vedfyringens dag ble omtalt på P3 Morgen, der temaet for sendingen var om det faktisk er riktig at 1,5 millioner nordmenn hugger egen ved. Ifølge en undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme er dette riktig, og vedfyring og hogst ligger tett til nordmenns hjerter. Kløyving av ved er i denne sammenheng regnet som en del av det å hugge egen ved, siden de fleste av oss som hugger hele eller deler av veden selv, kløyver den og stabler den, ser på det som en del av å hugge ved.

– Vedfyring engasjerer mange, og vi ser dette tydelig i våre sosiale medier. Over 97.000 nordmenn så innleggene som ble delt om Vedfyringens dag på Facebook og over 17.000 engasjerte seg i det som ble lagt ut, forteller Børud.

Mange deltok også i Facebook-konkurransen til Ekte Varme, der det ble loddet ut fine premier fra Norsk Ved, Forum for vedprodusenter. Se vinnerbildene nederst i saken.

Flere kommuner tillater gratis hogst

65 prosent av den norske befolkningen over 15 år har et ildsted hjemme eller på hytta. Og nordmenn er ikke kun glade i å fyre inne; 30 prosent har også bålpanne for utendørs fyring. I tillegg er vi flinke til å utnytte skogsområdene våre og hugge kortreist ved selv.

– Vi ser at tettheten av ildsteder er jevnt fordelt over hele landet, bortsett fra i Oslo hvor halvparten har et ildsted. Nordmenn er generelt glade i å fyre med ved, og fire av fem fyrer minst én gang i uken når det er kaldt ute, sier Børud.  

Ca. 1,5 millioner nordmenn hugger hele eller deler av egen ved, og gruppen med flest selvhuggere er menn i Midt-Norge og på Vestlandet. Over halvparten av alle som fyrer har også tilgang på gratis ved eller fri hogst fra enten kommunal eller privat skog.

I dag er det kun tre prosent av de med ildsted som hugger gratis ved på kommunal tomt, men Norstat-undersøkelsen viser at fire av fem kunne tenke seg denne muligheten hvis den var til stede i deres kommune. Kommunene som i dag tillater hogst etter avtale eller gjennom søknad, er Gjøvik, Karmøy, Larvik, Tønsberg, Hamar, Rana, Ringsaker, Ålesund, Indre Østfold og Askøy.

Over 800.000 ikke-rentbrennende ildsteder med potensial for å byttes ut

I 1998 kom det krav om at alle ovner som selges i Norge skal være rentbrennende. Ifølge Norsk Varme er det totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge, fordelt på rentbrennende ildsteder, åpne peiser, antikke ovner og ikke-rentbrennende ildsteder. Ikke-rentbrennende ildsteder regnes som ovner fra 1945-1998.

– Det er gledelig at så mange nordmenn har et ildsted og ser verdien av det, men vi ser at mange flere burde bytte ut det gamle ildstedet med et nytt, rentbrennende et. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir dobbelt så mye varme per kubbe, forteller Børud.

I Norsk Varmes undersøkelse svarer halvparten av de med ikke-rentbrennende ildsteder at de kunne tenke seg å bytte det ut med et rentbrennende ildsted, men at de av økonomiske årsaker ikke har råd eller venter på en offentlig støtteordning. Norsk Varme har tidligere tatt til orde for en nasjonal panteordning, slik at alle de gamle ildstedene blir byttet ut. Tall fra bransjeorganisasjonen viser at hvis nordmenn i det hele tatt skal vurdere å bytte ut sitt gamle ildsted, må en pant være på minst 9000 kroner.

Av Norges 50 største kommuner er det i dag kun tre kommuner som har en panteordning for utskiftning av ikke-rentbrennende ildsteder. Det er:

• Bærum kommune: Pant på inntil 50 prosent eller 3000 NOK
• Kristiansand kommune: Pant på inntil 5000 NOK
• Bjørnafjorden: Pant på inntil 5000 NOK

Vinneren av konkurransen på Vedfyringens dag og tilhørende foto er tatt av Åsmund Eide.

For over 20 år siden kom kravet om at alle lukkede ildsteder som selges i Norge skal være rentbrennende. Rentbrennende ildsteder har et forbrenningssystem som øker virkningsgraden på ildstedene og gir en bedre utbrenning av gasskomponenter og partikler. Vurderer du å bytte til et rentbrennende ildsted? Her får du svar på alt du trenger å vite.

(mer…)