Funn fra prosjektet SusWoodStoves i regi av SINTEF (2024) viser en ytterligere 52 prosents reduksjon i svevestøvutslipp fra de nyeste rentbrennende ovnene på markedet, sammenliknet med eldre rentbrennende ovner. Det skyldes en stadig utvikling i teknologien bak dagens moderne rentbrennende ovner. 

– Vedovnsbransjen jobber hele tiden med å utvikle nye vedovner som har en mer effektiv forbrenning, som slipper ut mindre svevestøv, og som skal være enklere å bruke og operere, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.

– Statistikken vi sitter på, viser at det å bytte ut gamle ikke-rentbrennende ildsteder med nye, rentbrennende ildsteder, er den mest effektive måten å få ned utslipp fra vedfyring på. Dette er også en fordel for forbrukerne, da rentbrennende ovner har en renere forbrenning og trenger mindre ved for å levere samme mengde varme. 

Rentbrennende teknologi har et dobbelt forbrenningssystem, der gasser og partikler i røyken forbrennes i bakkant av brennkammeret med tilført sekundærluft. Ved riktig bruk er dermed resterende utslipp av miljøskadelige gasser minimale. De viktigste komponentene i luftforurensing er ifølge Miljødirektoratet svevestøv (PM2,5 og PM10) og nitrogendioksid (NO2). Der antikke vedovner kjennetegnes for svært høy effektivitet (>90%), er gamle ovner produsert i perioden 1940-1998 lite effektive og står for den største andelen av luftforurensing fra vedovner.

800.000 ikke-rentbrennende ildsteder fortsatt i bruk i Norge 

Tidligere undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at det fortsatt er over 800.000 ikke-rentbrennende ildsteder i bruk rundt om i Norge. Det ligger et stort potensial for utslippsreduksjon ved å bytte ut disse ovnene til rentbrennende ildsteder, samtidig som dette ikke vil gå på bekostning av beredskap eller forsyningssikkerhet. 

– Vi mener at det burde gis Enova-støtte til anskaffelse av og utskiftning av ikke-rentbrennende ildsteder til rentbrennende ildsteder, som også vil bidra til å sikre beredskapen hos flere husholdninger, forklarer Børud. 

– Flere kommuner har tidligere hatt panteordninger for dette, som Stavanger, Oslo og Bergen, og Norsk Varme oppfordrer flere kommuner til å igangsette liknende støtteordninger da vi ser at det har en effekt. 

Børud er tydelig på at utskiftningen av gamle vedovner ikke må gå på bekostning av vedovnen i seg selv, da energibidraget fra vedfyring er viktig for strømnettet i Norge, spesielt på de kaldeste dagene. Han henviser til en rapport av THEMA Consulting som har kartlagt vedfyringens betydning for energisystemet. 

– Hvis vi skulle produsert elektrisk strøm tilsvarende energibidraget vi får fra vedfyring i Norge i dag, ville det krevd 7 vindmølleparker med en produksjon tilsvarende Odal Vind. Det vil kreve produksjon av 3,7 TWh for å gi tilsvarende verdi fra panelovner som 3,4 TWh levert varme fra vedovner, sier Børud. 

Tidligere har vi publisert en artikkel om at flere kommuner tilbyr økonomisk støtte for utskifting av ikke-rentbrennende ovner. Det finnes imidlertid også andre økonomiske støtteordninger for utskifting av peis og ovn, utover de kommunale.

(mer…)

Ca. Halvparten av alle vedovnene som står i norske hjem er utdaterte. Det vil si at de forurenser vesentlig mer og brenner dårligere enn de nye ovnene som er produsert etter 1998.

(mer…)

En pipebrann oppstår når avfallsstoffer fra forbrenningen setter seg i skorsteinen og antennes. 

(mer…)