Se for deg de første norske nybyggerne, som trosser de harde nordiske vintrene med lite annet enn varmen fra et brennende bål. For disse tidlige innbyggerne var ikke trevirke bare brensel, det var en livline. De tette skogene i Norge ga rikelig tilgang på ved, og tradisjonelle norske hjem ble bygget rundt ildstedet. Her kunne familier samles for å dele historier og måltider, og skape en følelse av fellesskap og tilhørighet.  

Som følge av rollen ildstedet og vedfyring spilte i norske hjem, skjedde det en utvikling av mer effektive vedovner, og med innføring av skorsteiner ble vedfyring sikrere og mer effektivt. Lukkede jernovner ble produsert i Norge fra begynnelsen av 1600-tallet og erstattet etter hvert åpne ildsted og røykovner. Effektiviteten til disse første ovnene var likevel bare på rundt 20-30 prosent. Kakkelovner ble etter hvert introdusert i det svenske markedet. Disse oppnådde høy varmeveksling gjennom røykkanaler i murverket og en effektivitet på over 90 prosent. Svenskene hentet trolig ideen fra Tyskland, hvor slike ovner hadde eksistert siden 1400-tallet. Her hjemme dukket det gradvis opp stadig flere jernverk som leverte støpejernsovner i stor skala.  

Nordmenn var bekymret for kostnadene ved å varme opp hjemmene sine selv på begynnelsen av 1900-tallet, og den vanligste ovnen på den tiden var den «altbrennende» magasinovnen. Denne ble fylt opp med koks (en variant av kull) og deretter tent fra toppen. Innovasjoner innen vedfyring skjedde likevel allerede på denne tiden, og prof. Adolf Watzinger ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) utviklet en automatisert ovn så langt tilbake som i 1927. Den automatiserte ovnen kunne brenne i mer enn 24 timer uten inngrep, men det var lite fokus på utslipp på denne tiden, noe som ovnen og nærmiljøet bar preg av. En annen oppfinnelse som fant sted i samme tidsrom, var utviklingen av sekundærforvarmet forbrenningsluft, som i Bjørnovnen fra Drammen jernverk. Med sekundærforvarmet forbrenningsluft skjer forbrenningen i to trinn: Først brenner veden, deretter antennes røykgassene av forvarmet luft. I nyere ildsteder gjør dette at ildstedet har minimalt med utslipp av sotpartikler og uforbrente gasser. Ovnen manglet derimot et isolert brennkammer som vi ser i dagens vedovner.  

Det ble etter hvert vanlig å produsere det som ble omtalt som «fattigmannskakkelovnen». Dette var støpejernsovner med tilleggsseksjoner over forbrenningskammeret, som ga røykgassene lettere passasje. Dette ga bedre effekt, og mange av disse ovnene har i ettertid blitt ikoner siden de var designet av kjente norske arkitekter og kunstnere. På midten av 1900-tallet begynte elektrisitet og olje å erstatte ved i norske hjem, men oljekrisen på 1970-tallet førte til en gjenvunnet interesse for ved som energikilde. På 80-tallet endret nordmenns preferanser til designet på vedovner seg. Vi ville nå se flammene, og det bidro til en innføring av større glassflater rundt brennkammeret.  

Vedfyring i dag  

Der man tidligere kun kunne få en vedovn i fargen grå eller sort, kan du nå få ildsteder og vedovner i mange ulike farger, fasonger og laget av forskjellige materialer. Vedovnsbransjen utvikler seg stadig etter de trendene som brukerne er opptatt av, og nå er det mulig å få et ildsted som er helt skreddersydd din smak og dine behov. Dagens rentbrennende vedovner presterer også mye bedre enn gamle ovner. Rentbrennende ovner som er produsert de siste årene har redusert partikkelutslippet av de minste partiklene med mer enn 50 prosent fra en gjennomsnitts rentbrennende ovn produsert etter 1998.  

Vedfyring har en helt spesiell plass i norsk kultur, og forbindes med en følelse av hygge og avslappethet. Vedfyring er også kjært forbundet med hytteliv og bål, som en integrert del av norsk fritids- og friluftsliv. Norge er avhengig av vedfyring for at ikke strømnettet skal kneble på de aller kaldeste dagene, og er en viktig oppvarmings- og hyggekilde for en stor del av befolkningen. Vedfyring vil forhåpentligvis fortsette å være en viktig del av norsk kultur og historie i flere hundre år til.  

Kilde: Sintef – SusWoodStoves Vision 

– THEMA sin analyse viser at vedfyring har potensial til å frigjøre 3708 MW energi. Dette illustrerer hva vedfyring kan bety for energibruken i Norge, og det snakkes det for lite om. Vedfyring gir lokal energiproduksjon og det å erstatte elektrisk oppvarming med vedfyring krever ikke utbygging av infrastruktur, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner.  

Det er stor etterspørsel etter nettilknytning i Norge, og det kan ta lang tid før ny og eksisterende industri kan få tilknytning til strømnettet slik situasjonen er i dag. 7900 MW med forespørsler om nytt forbruk har fått reservert kapasitet hos Statnett i eksisterende eller planlagt nett, mens modne industriprosjekter tilsvarende 2720 MW har blitt plassert i kapasitetskø inntil videre utbyggingsplaner for nettet er lagt. For referanse kan det ta opp til 14 år å bygge en ny linje i transmisjonsnettet. Det er bakgrunnen for kartleggingen THEMA Consulting har gjort på oppdrag fra Norsk Varme.

– Vår analyse estimerer hvor mye kapasitet som holdes av i strømnettet til de kaldeste vinterdagene, den anslår hvor mange vedovner det tilsvarer og ser det opp mot Statnetts tilknytningskø, for å se hvor mye energi som potensielt kan frigis til næring i nettkø. Analysen viser at dersom elektrisk oppvarming erstattes av vedfyring i topplasttimene i stort omfang, kan det frigjøre kapasitet i nettet til transport, næring og annen elektrifisering, forklarer Kristine Fiksen, partner i THEMA Consulting.

Strømforbruket til nordmenn går til oppvarming

Norges totale kraftforbruk er mye høyere om vinteren enn om sommeren, hovedsakelig på grunn av elektrisk oppvarming i bygg. Strømnettet må også holde av kapasitet til å tåle forbruk på de aller kaldeste vinterdagene som inntreffer ca. hvert tiende år. Mesteparten av tiden er kapasiteten ubrukt.

– Norge er et av få land i verden som bruker så stor andel strøm til oppvarming. Strømforbruket vårt varierer med utetemperaturen, noe som gjør at etterspørselen er høyest på de aller kaldeste dagene. Vi holder av mye kapasitet i strømnettet til å håndtere disse dagene. Ved å erstatte elektrisk oppvarming med alternative oppvarmingskilder, kan vi frigjøre verdifull kapasitet i strømnettet, sier Fiksen.

Forbruket som THEMA sin analyse tar utgangspunkt i, tilsvarer at 618 000 flere husholdninger benytter vedovner i kuldeperiodene. I analysen har de hatt som forbehold at dette er rentbrennende ildsteder, og det er ikke tatt høyde for hvor mange husholdninger som faktisk har mulighet til å anskaffe vedovn.

Nettselskapene må se en varig forbruksendring over tid

Avlastningen fra økt vedfyring vil ha størst positiv effekt på «motorveiene» i strømnettet. «Motorveiene» i strømnettet frakter store mengder energi mellom landsdelene og drives av Statnett. I det lokale nettet vil vedfyring hovedsakelig kunne frigjøre kapasitet rundt boligområder. For at nettselskapene skal kunne frigi kapasitet som følge av at flere fyrer med ved fremfor elektrisk oppvarming, må de likevel se en varig forbruksendring over tid slik at de er sikre på at forbruket på de kaldeste timene kan dekkes.

– En forutsetning for at vedfyring kan brukes til å frigjøre kapasitet i strømnettet, er at nettselskapene må se at forbruksprofilen til norske husholdninger endrer seg over et par år. Det fordrer også at byttet til vedfyring er et permanent bytte, og at vedfyring blir brukt til oppvarming i nettets mest belastede timer og perioder, forklarer Fiksen.

Med bruk av rentbrennende ovner vil en eventuell omlegging fra elektrisk oppvarming til vedfyring, kreve mindre ved enn eldre ildsteder. Ny forskning fra SINTEF viser også at det er betydelig mindre utslipp knyttet til dagens nye rentbrennende ovner.

– Gjennom å oppgradere eldre vedovner til nye, rentbrennende ovner som gir bedre effekt vil også behovet for elektrisk romoppvarming kunne reduseres, sier Børud.

– Når samfunnet skal elektrifiseres, er det nyttig med en de-elektrifisering av oppvarmingen i husholdninger, påpeker Fiksen.

Potensialet er størst på Østlandet og Vestlandet

På Østlandet kan økt bruk av vedfyring på kalde dager frigjøre 2056 MW energi til industri i nettkø. Det er her potensialet er størst, og det tilsvarer 38 prosent av energien som holdes av til de kaldeste dagene. I dag står industri på Østlandet i tilknytningskø tilsvarende 916 MW, hovedsakelig knyttet opp mot prosjekter innen tradisjonell industri og datasentre. Energipotensialet er størst i Akershus og Innlandet, der henholdsvis 527 MW og 347 MW kan frigjøres til industri. I Buskerud har vedfyring potensial til å frigjøre 229 MW energi, i Østfold 226 MW, i Vestfold 168 MW og i Telemark 136 MW.

På Vestlandet kan økt bruk av vedfyring frigjøre 903 MW energi til kraftkrevende industri. I dag står industri på Vestlandet i tilknytningskø tilsvarende 770 MW, hovedsakelig knyttet opp mot prosjekter innen tradisjonell industri og hydrogenproduksjon. Potensialet er størst i Vestland, der 451 MW kan frigjøres, etterfulgt av Rogaland med 300 MW energi og Møre og Romsdal med 151 MW.

I Nord-Norge kan vedfyring frigjøre 287 MW energi, og potensialet er størst i Nordland, der 140 MW kan frigjøres til industri. I Trøndelag er energipotensialet 259 MW. Potensialet er minst på Sørlandet, der 200 MW energi kan frigjøres.

Vi nordmenn er ikke bare glade i vedfyring for kosens skyld. Vedfyring er også viktig for Norge, og bidrar til boligoppvarming og avlastning av strømnettet, samt til energiforsyningssikkerhet når strømmen faller ut. SINTEF har derfor i det kompetansebyggende forskningsprosjektet SusWoodStoves gjort en omfattende kartlegging av dagens «nye» vedovner sammenliknet med ovner som var nye for 25 år siden, for å se på forskjellene i utslipp, energivirkningsgrad og miljø-, klima- og helseeffekter.

– Vedfyring i dagens vedovner er bedre enn sitt rykte. Nye ovner ses i dag på som en samlet gruppe med ovner fra 1998 og utover, uten at man tar hensyn til den betydelige teknologiforbedringen som har skjedd siden da. Gamle vedovner fra før 1998 lever opp til sitt dårlige rykte, men basert på hvor mye bedre dagens vedovner er sammenliknet med de som var nye i 1998, så fortjener vedfyring i dagens ovner et bedre rykte, sier Dr. Øyvind Skreiberg, sjefforsker i SINTEF Energi.

I prosjektet har SINTEF sammenlignet utslippsfaktorene som i dag benyttes for moderne vedovner i det nasjonale utslippsregnskapet med tre nye vedovner. Forskningsprosjektet, som er støttet av Norges Forskningsråd og norske industriaktører, fant at dagens nye vedovner i gjennomsnitt har:

• 52 prosent lavere utslipp for de minste (og farligste) partiklene (PM2,5)
• 72 prosent lavere utslipp for CO (karbonmonoksid)
• 76 prosent lavere utslipp for CH4 (metan)
• 77 prosent lavere utslipp for andre relativt lette gasser (NMVOC)
• 70 prosent lavere utslipp for de tyngste gasskomponentene som kondenserer ut som væskepartikler i atmosfæren

Samtidig er virkningsgraden i dagens nye ovner forbedret, og ligger i snitt på 80 prosent. Tidligere «nye» ovner har 75 prosent virkningsgrad, og ikke-rentbrennende ildsteder fra før 1998 har en virkningsgrad på bare 50 prosent.

Det norske utslippsregnskapet må oppdateres

Ifølge vedfyringsbransjen og SINTEF bør utslippsreduksjonene for dagens moderne vedovner synliggjøres i det nasjonale utslippsregnskapet og i nasjonal statistikk. Slik vil utslippsregnskapet kunne bli mest mulig korrekt og det vil også gi en mer realistisk predikering av effekter av vedfyring.

– Resultatene fra forskningsprosjektet er gode nyheter som må reflekteres i vårt utslippsregnskap. Det nasjonale utslippsregnskapet skal så godt som mulig speile de reelle utslippene vi har fra ulike utslippskilder i Norge, og da er det viktig at ny kunnskap og nye tall hensyntas i regnskapet, forklarer Skreiberg.

– I utslippsregnskapet brukes i dag utslippsfaktorer for to typer vedovner, gamle og nye. Disse faktorene har for de nye ovnene ikke blitt oppdatert på mange år, og blir mer og mer feil for mange av utslippskomponentene siden den kontinuerlige teknologiutviklingen fører til lavere utslipp av uforbrente komponenter. Det mest riktige vil være å synliggjøre den teknologiske utviklingen i utslippsregnskapet, ved å operere med utslippsfaktorer som tar hensyn til vedovnenes produksjonsår.

Riktig fyring gir mindre utslipp 

I gjennomføringen av SusWoodStoves har SINTEF utført tester på ulike representative nye vedovner, og dokumentert utslippene og virkningsgrad under ulike operasjonsforhold for å speile bruken av vedovner mest mulig realistisk. Grunnen til at dagens nye vedovner er bedre enn ovnene som ble regnet som nye for 25 år siden, er at det rentbrennende forbrenningsprinsippet med stegvis lufttilførsel, har blitt kontinuerlig forbedret siden dets introduksjon i 1998. 

Skreiberg påpeker at en del av dagens utslipp knyttet til vedfyring også kunne vært unngått ved å fyre riktig, det vil si følge produsentens fyringsanbefaling for ditt spesifikke ildsted. Riktig opptenning og tørr ved er viktig, og å sørge for tilstrekkelig lufttilførsel under hele fyringen. Struping av luften for å få det til å brenne lenge er en gjenganger knyttet til høye utslipp.

– Jeg vil oppmuntre alle til å fyre riktig, og har du en gammel vedovn så bytt den ut. Den opererer med et utdatert forbrenningsprinsipp og da hjelper det ikke om du er selvutnevnt ekspert på vedfyring, avslutter Skreiberg.

Vedfyring holder oss varme – selv hvis strømmen går

Vedfyring er en rimelig og hyggelig alternativ oppvarmingskilde som flere nordmenn tyr til. Rundt 3,6 millioner nordmenn bor i et hjem med ildsted, og en undersøkelse gjort av Norsk Varme i 2022 viste at en av fem nordmenn har vedfyring som sin hovedoppvarmingskilde.

Vedfyring er også god beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på dette som en av de mest nødvendige oppvarmingsmulighetene, og Norge er avhengig av vedfyring for at strømnettet ikke skal bryte sammen på de kaldeste dagene. Hvis strømmen går, er det kun vedfyring som kan holde oss varme over flere dager.

Det er derimot viktig at vedovnen er ny og rentbrennende. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir minst 30 prosent mer varme per kubbe. Undersøkelser gjort av Norstat på vegne av Norsk Varme, viser at det fortsatt er rundt 800 000 ikke-rentbrennende ildsteder i bruk i Norge. Det er derfor stort potensial for å skifte ut disse eldre ildstedene.

Det er pålitelig og enkelt

Ildstedet er en oppvarmingskilde du kan stole på, så lenge du fyrer riktig og i tråd med sikkerhetsanbefalingene. Vedovnen er også den eneste varmekilden som alltid virker. Du slipper å tukle med elektrisk utstyr, det er bare å stable veden, bruke opptenningsbriketter og tenne fra toppen. En vedovn og skorstein krever også minimalt med vedlikehold og har lang levetid.

Veden som brukes er i tillegg gjerne kortreist og lokalt produsert. Det meste av veden som brukes i Norge er hugget i området der man bor. Undersøkelser viser at ca. 1,5 millioner nordmenn hugger ved selv, og over halvparten av alle som fyrer med ved har tilgang på gratis ved eller fri hogst.

Det er koselig og gir varme følelser

Varme, kos og hygge er det første nordmenn tenker på, når vi sier ovn og ildsted. Ildstedet har blitt et hyggelig samlingspunkt, og det er lite som er koseligere enn å samles rundt ildstedet med de man er glad i, og bare slappe av. Å sitte foran en annen type oppvarmingskilde gir ikke helt samme effekt som det å kose seg foran ildstedet med en bok og noe godt i glasset.

Ildstedet som samlingspunkt henger også sammen med hva slags vedovner folk har hjemme. Eldre har ofte en mer lukket modell, mens yngre er vant til å ha en rentbrennende ovn med mer glass. Ovner der du ser ilden godt utgjør et ekstra hyggelig sted å samles, og har blitt en populær trend blant nordmenn.

Det er avslappende å høre veden knitre

Føler du deg ekstra avslappet når du nyter kaffe og en bok foran peisen? Det kan faktisk være at du er nettopp det. Ifølge Christopher D. Lynn, professor ved universitetet i Alabama, har ild en god effekt på blodtrykket. Lynn forsket på dette i 2015 med hypotesen om at ild har en avslappende effekt på mennesket. 226 personer deltok i forsøket som gikk ut på å måle blodtrykket mens de satt rundt et bål. Konklusjonen var at ild har en stressdempende effekt på mennesket. Forsøket viste at knitrelyden er avgjørende for at blodtrykket sank hos testpersonene.

Foran ildstedet er derfor en god arena for å fokusere på meditasjon og mindfulness. Sett deg i en komfortabel posisjon, slapp av og prøv å samle tankene. Tren oppmerksomheten til å fokusere på det som får deg til å roe ned, og kom så tilbake til deg selv. Ildstedet kan være et metaforisk stopp-punkt i livet. Et sted hvor du kan koble helt av, alene eller sammen med venner eller familie.

Nye tall fra ildstedsbransjen viser at mange nordmenn har brukt koronatiden og oppsparte midler på å investere i drømmeildstedet. Også de dyrere ovnene går nå som varmt hvetebrød. Men hvor kommer kakkelovnen fra, og hva er det som gjør den så attraktiv?

(mer…)

For tredje gang ble Vedfyringens dag 2. oktober markert med stor iver. Ildstedentusiaster fra fjernt og nært engasjerte seg for dagen, og delte sin kjærlighet for vedfyring. Med rekordhøye og kraftig svingende strømpriser, seiler vedfyring også opp som en viktig oppvarmingskilde denne høsten.

(mer…)

Snart er det høstferie og lørdag er det Vedfyringens dag. Med dårlig vær, kortere dager og kulde som nærmer seg, frister det å sette seg ned og finne roen foran flammene. Her er fire gode grunner til å fyre opp ildstedet ditt i anledning Vedfyringens dag.

(mer…)

Nordmenn elsker vedfyring og mange fyrer jevnt i ildstedet gjennom vinteren. Men hvordan få fyr i ildstedet på mest effektiv måte? I anledning Vedfyringens dag 2. oktober har vi samlet noen kjente og mindre kjente tips for hvordan du kan fyre på en trygg og god måte.

(mer…)

Det varmer godt for både kropp og sjel når veden spraker og vi kikker inn i de gylne flammene. Men fyring krever også at man tar forholdsregler. I anledning Vedfyringens dag 2. oktober gir vi deg tipsene til hvordan du fyrer på en trygg og sikker måte.

(mer…)

Strømnettet i Norge er ikke perfekt, og det hender at strømmen forsvinner. Til tider er den også svært kostbar. Da er det godt å ha vedfyring som alternativ. Vedfyring er et viktig tiltak for egenberedskap, samtidig som det gir et nødvendig bidrag til energiforsyningen i Norge.

(mer…)