– Vi ser at det har vært en utvikling over mange år der en del forbrukere først bestiller ved når det blir skikkelig kaldt. Dette medfører problemer både for vedprodusenter og for forbrukere, for da hoper bestillingene seg opp og kundene må av og til vente før de får levert veden de har bestilt, sier Øyvind Stranna Larsen i Norsk Ved, Forum for vedprodusenter, som representerer vedbransjen i Norge.

Han forteller at det er mindre etterspørsel etter ved i år enn de siste tre årene. Det skyldes lavere strømpriser, og at nordmenn tilbrakte mer tid hjemme og på hytta under pandemien.

– Det er vintertemperaturen og strømprisene som er driverne for vedforbruket. Du har to typer forbrukere; de som forbereder seg for vinteren, og de som sitter på gjerdet og venter med å kjøpe ved til det blir kaldt. De siste kan fort tape penger på den strategien.

Det er mange fordeler med å kjøpe veden tidlig, blant annet er det billigere å kjøpe ved nå enn hvis du venter til vinteren.

– Du må regne med å betale mer for veden utpå vinteren enn ved levering på høsten. Vinterlevert ved må leveres fra et innendørs lager slik at veden holdes tørr, som medfører ekstra logistikk og lagerutgifter for vedprodusentene. Med høstlevering kan vedprodusentene levere veden rett fra en tørkeplass utendørs. Det er også er en større utfordring for vedprodusentene å levere tunge tilhengerlass på glatte veger, sier Stranna Larsen.

Nordmenn foretrekker bjørk

Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at nordmenns vedforbruk i 2023 var redusert med 450 millioner kWh sammenlignet med 2022. Dette tilsvarer ca. 7 prosent.

– Et vedforbruk på 6,12 milliarder kWh er likevel en enorm mengde energi som betyr svært mye både for vedfyrerne, redusert strømforbruk og ikke minst redusert belastning på strømnettet. Det tilsvarer ca. 84 millioner 40-liters sekker med bjørk, sier Stranna Larsen.

For referanse er energimengden i 6,12 milliarder kWh 8,7 ganger større enn den årlige produksjonen i Altakraftverket. Og selv om vedforbruket er gått litt ned, er det fortsatt bjørk nordmenn flest vil ha mest av.

– Bjørk er populært fordi det er et treslag som finnes over hele landet. Det inneholder også mye energi og er delikat å se på når det brenner, sier Stranna Larsen.

Trond Fjørtoft i Kortreist Ved, bekrefter at deres kunder også foretrekker bjørk.

– Vi ivrer likevel etter å fortelle våre kunder at alle lokale treslag kan benyttes, som furu, lerk og ask på Vestlandet; eik på Sørlandet og bøk i Vestfold.

Hvordan blir vedprisene fremover?

På spørsmål om sesongens vedpriser og prognoser for tiden fremover, er både Stranna Larsen og Fjørtoft tilbakeholdne med å spå fremtidens priser. Det de likevel vil poengtere er at vedprodusentene tar seg betalt for det råvirke og den arbeidsinnsatsen de legger ned, inkludert kostnader ved frakt og oppbevaring av veden, og at det derfor ikke er så lett for seriøse vedprodusenter å skru ned prisen når strømprisene går ned.

– Veldig lave vedpriser kan tyde på hobbyvirksomhet eller svart salg, så det oppfordrer vi forbrukere til å være obs på. Vedprisene avhenger også av hvor mye ved du kjøper. Kjøper du i småsekker krever det mer arbeid fordi det må pakkes av produsenten, mens ved i storsekker går direkte fra kløyvemaskinen i sekken. Det er også lurt å huske på at jo nærmere du kommer produsenten, jo rimeligere blir prisen, så et tips er å kjøpe direkte derfra, sier Stranna Larsen. 

Det er anbefalt at produsentene energimerker veden, slik at du kan se prisen per kilowattime. Da blir det også lettere å sammenligne priser. Men Stranna Larsen påpeker at det ikke bare er pris du burde tenke på når det gjelder innkjøp av ved.

– Hvert år faller strømmen i enkelte regioner i Norge ut over lengre tid. Så det er viktig å også huske på beredskap og at ved er en av få oppvarmingskilder som fortsatt virker når strømmen går.

Fjørtoft i Kortreist Ved minner også om fordelene ved å kjøpe ved sammen med naboen. Da kan man spare inn en god del på frakten.

– Vi har nok ved i Norge, og vi har mange produsenter å hvile på, selv hvis en og annen skulle gå «tom», avslutter Trond Fjørtoft.

– Vi har mye ressurser fra trevirke som egner seg godt til ved i Norge, og jeg må si meg enig med forfatter Lars Mytting i at alt tre egner seg i en vedovn. Men de ulike treslagene har ulike egenskaper og ulik brennverdi, som gjør at fyringsopplevelsen kan variere fra et treslag til et annet, sier Simen Gjølsjø, seniorrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Gjølsjø påpeker at det viktigste er at du har tørr ved og passe store vedkubber. Likevel er det mye ulik ved du kan velge mellom, og det kan være vanskelig å finne ut hvilket treslag som vil være best for deg å fyre med, ut fra ditt fyringsbehov.

Hva er brennverdi?

Et begrep som ofte brukes i forbindelse med hvilke treslag som gir mest varme per kubbe, er brennverdi. Brennverdien til ved er energiinnholdet per kilo – altså hvor mye energi du får ut.

– De fleste er opptatt av energiinnholdet i veden og hvor mye varme den avgir når de kjøper ved. Det mange ikke vet er at veden har en densitetskurve, som gir oversikt over tettheten i veden, og den kan være utslagsgivende for vedens effekt. Brennverdien er stort sett lik per kilo, så det er densiteten og egenvekten på de ulike treslagene som påvirker hvor mye energi man får ut av en vedsekk, sier Gjølsjø.

Hvorfor er bjørk så populært?

Mange nordmenn går for bjørkeved når de skal kjøpe ved til husstanden. Bjørk er ett av de vanligste løvtreslagene vi har i Norge og ca. 15 prosent av skogen i Norge er bjørk. Dette er nok mye av grunnen til at bjørkeved er en så populær tresort, siden det er lett tilgjengelig de fleste steder. Ifølge Gjølsjø har bjørk god brennverdi, og det kan være fint å bruke i åpne peiser hvis du har peisgitter og liker at det spraker litt ekstra når du fyrer.

– Du har også andre treslag med høyere tetthet som er enda bedre å fyre med når det er kaldt. Eik, alm og ask har ti prosent høyere energiinnhold enn bjørk, og prisen for en storsekk med sånn ved kan også være litt lavere enn en tilsvarende sekk med bjørk. Bøk er også et tyngre treslag som egner seg godt som ved, sier Gjølsjø.

For de fleste treslag er det også forskjell på hvordan yteved og kjerneved brenner. Kjerneved er ved fra sentrum av stokken og yteved er veden som er på utsiden.

Ulik ved til ulik tid? 

Hvilken ved du bør bruke avhenger også av hvilken sesong veden skal benyttes. Bjørk egner seg godt å fyre med når det er kaldt ute, og eik, ask og bøk er også ekstra godt egnet for fyring på kalde dager. I overgangsperiodene høst og vår, hvor det ikke er like kaldt, er mindre energirike treslag aktuelle, eksempelvis gran. Det samme gjelder gråor og osp.

– Det kan være lurt å ha forskjellige treslag til disposisjon, så kan du bruke de mindre energirike treslagene til å fyre med i overgangsperiodene, og de tyngre og mer energirike treslagene når det er kaldt, sier Gjølsjø.

Hva med gran og furu?

Gran og furu er de mest vanlige treslagene i Norge. Det er mange som velger å fyre med gran når det ikke er så kaldt ute, men det kan være lurt å huske på at gran kan gnistre mye under fyring. Tresorten egner seg derfor dårlig til fyring i åpen peis, siden det kan utgjøre brannfare.

Furu har høyere energiinnhold enn gran og fungerer fint som ved, men hvis du ikke har en moderne vedovn med riktig tilførsel av luft, vil furuen kunne sote mer i ovnen enn andre treslag. Furuen er også veldig følsom for fukt og soppangrep, så hvis du skal bruke furu som ved er det viktig å dekke godt til veden.

Blandingsved

Flere vedforhandlere selger også blandingsved. Ifølge Gjølsjø vil blandingsved kunne være en kombinasjon av furu, gran og noen løvtreslag, som osp. Bjørk blir som regel solgt alene, og inngår derfor sjelden i blandingsved. Gjølsjø anbefaler at hvis du skal kjøpe blandingsved, så er det lurt å spørre vedselgeren om hvilke tresorter den inneholder, og fordelingen av dem.

Når burde du kjøpe ved?

Som hovedregel burde du kjøpe ved om sommeren og ikke midt i høysesongen, for da kan du få veden rimeligere. Når du kjøper ved må du sjekke at veden er lys. Hvis det er noe svart på veden tyder det på soppangrep og at veden ikke har vært tørket ordentlig.

– Det er lurt å bruke en fuktighetsmåler når du kjøper ved, slik at du kan sjekke fuktigheten på veden. Fuktighetsnivået skal være på under 20 prosent, forklarer Gjølsjø.

Vedforskeren deltok i arbeidet med å utvikle en ny norsk standard for ved. Målet med standarden er å sikre at kundene får nøyaktig informasjon om vedens energiinnhold ved at vedsekkene som selges skal merkes med vekt og fuktighet. Gjølsjø forklarer at god merking av veden er nødvendig for at forbrukeren skal kunne sammenligne pris og kvalitet.

– Rå ved har lavere energiinnhold, og gir lavere virkningsgrad i ovnen, enn tørr ved. Merking av energiinnhold på vedsekkene gir dermed bedre fyring – og antall useriøse vedselgere med fuktig ved i sekken har blitt redusert, forklarer Gjølsjø.

Kaldt vær og høye strømpriser har bidratt til økt vedforbruk siste året, og med høsten på trappene er det ventet at etterspørselen vil stige ytterligere. Men hva slags ved burde du kjøpe, hvordan skal du oppbevare den og når burde du kjøpe den?

(mer…)

Operasjon Ved har i 50 år levert gratis ved til osloboere som fryser i gamle hus og leiligheter. Nå har de mottatt Årets Ildsjelpris fra Norsk Varme, for sin fantastiske innsats.

(mer…)

Vedfyring er både koselig og fornuftig. Her er noen grunner til at en peis er en god investering. 

(mer…)

Fyrstikken har lenge vært fast inventar i norske husstander, men vet du egentlig hvordan den kom til verden? Fyr opp i peisen, len deg tilbake og les fyrstikkens historie.

(mer…)

Nordmenn setter for stor lit til at det offentlige skal ordne opp hvis man mister strømmen. 

(mer…)

Det er definitivt flest konveksjonsprodukter på markedet, men passer det egentlig best for deg?

(mer…)

Hvis du har en varmelagrende peis kan du legge deg etter glørne har slukket, og likevel våkne til en peis som avgir varme. 

(mer…)

Stadig flere får øynene opp for utepeis. I tillegg til å spre varme og glede til alle som sitter rundt, gjør den også at du kan du nyte sommerkveldene enda litt lenger.

(mer…)