– Vi har mye ressurser fra trevirke som egner seg godt til ved i Norge, og jeg må si meg enig med forfatter Lars Mytting i at alt tre egner seg i en vedovn. Men de ulike treslagene har ulike egenskaper og ulik brennverdi, som gjør at fyringsopplevelsen kan variere fra et treslag til et annet, sier Simen Gjølsjø, seniorrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Gjølsjø påpeker at det viktigste er at du har tørr ved og passe store vedkubber. Likevel er det mye ulik ved du kan velge mellom, og det kan være vanskelig å finne ut hvilket treslag som vil være best for deg å fyre med, ut fra ditt fyringsbehov.

Hva er brennverdi?

Et begrep som ofte brukes i forbindelse med hvilke treslag som gir mest varme per kubbe, er brennverdi. Brennverdien til ved er energiinnholdet per kilo – altså hvor mye energi du får ut.

– De fleste er opptatt av energiinnholdet i veden og hvor mye varme den avgir når de kjøper ved. Det mange ikke vet er at veden har en densitetskurve, som gir oversikt over tettheten i veden, og den kan være utslagsgivende for vedens effekt. Brennverdien er stort sett lik per kilo, så det er densiteten og egenvekten på de ulike treslagene som påvirker hvor mye energi man får ut av en vedsekk, sier Gjølsjø.

Hvorfor er bjørk så populært?

Mange nordmenn går for bjørkeved når de skal kjøpe ved til husstanden. Bjørk er ett av de vanligste løvtreslagene vi har i Norge og ca. 15 prosent av skogen i Norge er bjørk. Dette er nok mye av grunnen til at bjørkeved er en så populær tresort, siden det er lett tilgjengelig de fleste steder. Ifølge Gjølsjø har bjørk god brennverdi, og det kan være fint å bruke i åpne peiser hvis du har peisgitter og liker at det spraker litt ekstra når du fyrer.

– Du har også andre treslag med høyere tetthet som er enda bedre å fyre med når det er kaldt. Eik, alm og ask har ti prosent høyere energiinnhold enn bjørk, og prisen for en storsekk med sånn ved kan også være litt lavere enn en tilsvarende sekk med bjørk. Bøk er også et tyngre treslag som egner seg godt som ved, sier Gjølsjø.

For de fleste treslag er det også forskjell på hvordan yteved og kjerneved brenner. Kjerneved er ved fra sentrum av stokken og yteved er veden som er på utsiden.

Ulik ved til ulik tid? 

Hvilken ved du bør bruke avhenger også av hvilken sesong veden skal benyttes. Bjørk egner seg godt å fyre med når det er kaldt ute, og eik, ask og bøk er også ekstra godt egnet for fyring på kalde dager. I overgangsperiodene høst og vår, hvor det ikke er like kaldt, er mindre energirike treslag aktuelle, eksempelvis gran. Det samme gjelder gråor og osp.

– Det kan være lurt å ha forskjellige treslag til disposisjon, så kan du bruke de mindre energirike treslagene til å fyre med i overgangsperiodene, og de tyngre og mer energirike treslagene når det er kaldt, sier Gjølsjø.

Hva med gran og furu?

Gran og furu er de mest vanlige treslagene i Norge. Det er mange som velger å fyre med gran når det ikke er så kaldt ute, men det kan være lurt å huske på at gran kan gnistre mye under fyring. Tresorten egner seg derfor dårlig til fyring i åpen peis, siden det kan utgjøre brannfare.

Furu har høyere energiinnhold enn gran og fungerer fint som ved, men hvis du ikke har en moderne vedovn med riktig tilførsel av luft, vil furuen kunne sote mer i ovnen enn andre treslag. Furuen er også veldig følsom for fukt og soppangrep, så hvis du skal bruke furu som ved er det viktig å dekke godt til veden.

Blandingsved

Flere vedforhandlere selger også blandingsved. Ifølge Gjølsjø vil blandingsved kunne være en kombinasjon av furu, gran og noen løvtreslag, som osp. Bjørk blir som regel solgt alene, og inngår derfor sjelden i blandingsved. Gjølsjø anbefaler at hvis du skal kjøpe blandingsved, så er det lurt å spørre vedselgeren om hvilke tresorter den inneholder, og fordelingen av dem.

Når burde du kjøpe ved?

Som hovedregel burde du kjøpe ved om sommeren og ikke midt i høysesongen, for da kan du få veden rimeligere. Når du kjøper ved må du sjekke at veden er lys. Hvis det er noe svart på veden tyder det på soppangrep og at veden ikke har vært tørket ordentlig.

– Det er lurt å bruke en fuktighetsmåler når du kjøper ved, slik at du kan sjekke fuktigheten på veden. Fuktighetsnivået skal være på under 20 prosent, forklarer Gjølsjø.

Vedforskeren deltok i arbeidet med å utvikle en ny norsk standard for ved. Målet med standarden er å sikre at kundene får nøyaktig informasjon om vedens energiinnhold ved at vedsekkene som selges skal merkes med vekt og fuktighet. Gjølsjø forklarer at god merking av veden er nødvendig for at forbrukeren skal kunne sammenligne pris og kvalitet.

– Rå ved har lavere energiinnhold, og gir lavere virkningsgrad i ovnen, enn tørr ved. Merking av energiinnhold på vedsekkene gir dermed bedre fyring – og antall useriøse vedselgere med fuktig ved i sekken har blitt redusert, forklarer Gjølsjø.

Julen er her, og i en hektisk og kald førjulstid, kan det være fristende å fyre opp i ildstedet med det man har tilgjengelig av både det ene og det andre. Det er ikke å anbefale, og fyring med «feil» materialer kan ødelegge ildstedet, eller i verste fall føre til pipebrann. Vi har derfor samlet en liste over ting du med fordel bør styre unna å fyre med.

Gavepapir

Ifølge Framtiden i våre hender bruker nordmenn ca. 60 000 kilometer julepapir hvert år. Det tilsvarer ca. 2700 tonn med papir som inneholder så mye fargestoffer, leire og miljøstoffer at det ikke kan gjenvinnes, men må kastes i restavfallet. Ved fyring med store mengder gavepapir risikerer du å raskt få høy temperatur og store flammer som kan sende flak opp i pipen. Hvis pipen er belagt med sot, vil denne kunne antennes allerede ved 100C, så fyring med gavepapir kan derfor øke risikoen for pipebrann. Mye julepapir inneholder også plast som blir til beksot på innsiden av skorstein, i tillegg til at forbrenningen avgir giftige gasser. Gavepapir gir heller ikke særlig mye varme hvis det brennes, siden varmen forsvinner opp i skorsteinen.

Her bør du kvitte deg med gavepapir:
Dersom du ikke har egne ordninger for å bli kvitt papiret i din kommune, bør du kaste det i restavfallet. På Sortere.no kan du sjekke hvilken ordning som gjelder der du bor.

Juletrær

Trær er trær og ved er ved, tenker du kanskje? Det er likevel ikke særlig lurt å slenge deler av juletreet i peisen, og det kan bli en potensiell brannfelle. Treet er ferskt og har mye barnåler, noe som kan skape en eksplosiv brann som er vanskelig å kontrollere. Et ferskt juletre vil også sote mye mer enn tørr ved.

Drivved

Selv om du finner tørr drivved langt inn på fjære, bør du ikke bruke det som brensel. Drivved fra havet har gjerne et høyt saltinnhold etter tiden i vannet. Salt fører til rustdannelse og kan skade både ovn, ildsted og skorstein. Det kan også oppstå klorgass som er giftig.

Sponplater

Limet i sponplatene kan føre til svært høye temperaturer når de brennes, og temperaturen kan bli så høy at ildstedets indre deler (fyrrist, brennplater og hvelv) deformeres eller til og med brenner opp. Limstoffene inneholder dessuten giftstoffer, og sponplater er derfor ikke egnet som fyringsmateriale.

Behandlet trevirke

Tre som er blitt malt, beiset eller lakket er ikke egnet som fyringsved. Det inneholder giftstoffer som kan gi farlige gasser under forbrenning samt føre til giftig aske.

Drikkekartonger, avispapir og eggekartonger

Kartonger og avispapir utvikler høy varme raskt og kan derfor føre til altfor høye temperaturer i ildsted og skorstein. Materialet inneholder også ofte andre stoffer, som gjør at det ikke brenner rent.

Hva skal du gjøre hvis du oppdager skorsteinsbrann?

• Steng alle luftventiler, ring 110 og sjekk at sotluka ikke står mot noe brennbart. Ikke steng spjeldet hvis det fortsatt fyres i peisen.
• Slokkingen bør du overlate til brannvesenet. Hold øye med skorsteinen til brannvesenet kommer, fjern løse gjenstander som ligger inntil skorsteinsvangene og følg spesielt nøye med i etasjeskillene og i loft og kjeller. Lytt til rådene du får av brannvesenets 110-sentral.
• Du kan prøve å dempe brannen med et pulverapparat gjennom sotluka med støtvise trykk, men ikke bruk vann siden det i verste fall kan føre til sprekker i skorsteinen.
  Kilde: Brannvernforeningen.

Vi forbinder gjerne ildstedet og vedfyring med kos og hygge, men det har også verdi på andre måter. For mange er vedfyring viktig for å holde hjemmet trygt og varmt, og vedfyring er også et viktig beredskapstiltak.

Det finnes mange ildsteder i norske hjem, og en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeorganisasjonen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at det er rundt 3,1 millioner ildsteder i Norge. Det er fordelt på ca 1,9 millioner rentbrennende ildsteder, 320 000 åpne peiser, 100 000 antikke ovner (fra før andre verdenskrig) og 800 000 ikke-rentbrennende ildsteder (ildsteder og ovner fra 1945-1998). Med ulike ildsteder som krever ulik opptenning, er det greit å ha oversikt over hvordan du raskt og enkelt får fyrt opp når du ønsker.

Ikke fyll ovnen for full

Legg inn en vedmengde som tilsvarer 25 prosent av volumet i ovnskammeret. Det gjør at du raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp. Dette bidrar også til at det ikke legger seg et lag med sot på ovnsglasset. Sjekk hva produsenten skriver i veiledningen før du starter.

Begynn med å bygge bålet riktig

Bruk tørre vedkubber nederst, og en blanding av opptenningsved og to-tre opptenningsbriketter øverst. Tørr ved er å foretrekke av to grunner. Ikke bare brenner fuktig ved dårlig, men fuktig trevirke avgir også mindre varme, siden mer av energien går med til å fordampe fuktigheten i veden i stedet for å varme opp rommet. Tørr ved veier lite og har dype sprekker. Om du slår to kubber mot hverandre skal det høres ut som når et balltre treffer en ball. Tørr ved er også mest miljøvennlig.

Bruk Zalo eller annen flytende såpe for å sjekke om veden er tørr nok

Tørr ved gir best varme. Ta litt Zalo på den ene kortenden av vedkubben og blås fra den andre kortenden. Når veden er tørr, er porene i vedkubben tomme for vann. Da kan man blåse rett gjennom kubben og det dannes såpebobler på den andre siden.

Ren ovn gir best fyring

Det er lurt å ha ren ovn for å få best mulig fyring. En ren vedovn brenner mer effektivt og renere, samtidig som den gir finere innsyn. Sot isolerer mye så feier du ildstedet rent får du bedre effekt og mer varme ut av fyringen din. Å fyre med store mengder papir, kartong eller liknende gir grisete ovn, mer sot og gjør også at temperaturen blir for høy, noe som kan skade ildstedet.

Ikke tøm hele ovnen når du skal tømme aske

Det er faktisk fordelaktig å ha et tynt lag av aske igjen på bunnen av vedovnen. Laget vil isolere og beskytte bunnen og gulvet under mot høy varme, samtidig som det blir raskere varmt i ovnen.

Tenn fra toppen

Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming, bedre trekk i ovnsrør og skorstein, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under. Opptenningsbriketter gjør at opptenningsveden på toppen tar fyr raskere, dermed unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen. Treg opptenning og lav temperatur øker svevestøvet, og det vil vi unngå.

Bruk aldri væske til opptenning i peis og ovn

Det er simpelthen farlig og kan forårsake brann og røykutvikling. Peiskubber anbefales heller ikke, da det kan føre til eksplosjon i ildstedet.

Sørg for nok luft

Åpne alle ventiler i ovnen, og sett gjerne døren på gløtt i fem minutter til det brenner godt. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset kan redusere trekken i skorsteinen. Etter rundt 15 minutter er ildstedet varmt nok til at du kan regulere ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge spjeldet så mye at flammene dør ut. Veden skal alltid brenne med synlig flamme.

Fyrer du riktig, er røyken hvit

Røyken skal være hvit, helst gjennomsiktig. Svart røyk tyder på uegnet ildsted, feil fyringsteknikk, dårlig brensel eller annet som kan gi dårlig trekk og forbrenning. Fyrer du riktig, skal du nesten ikke kunne se røyken. Asken i ildstedet skal også være finfordelt og grå.

Oppbevar veden tørt

Tørr ved som lagres utendørs må beskyttes mot nedbør, men kan gjerne lagres luftig slik at vinden tørker den. Ikke pakk ved som allerede har fått mye fukt inn i plast, da blir det bare verre.

For andre gang ble Vedfyringens dag 2. oktober markert med stor suksess. Det skortet ikke på engasjementet fra ildentusiaster over hele landet, med markering hos forhandlere, båltime, arrangement av Naturvernforbundet og gaveoverrekkelse til Turistforeningen.

(mer…)

Til tross for rekordlave strømpriser lønner det seg å varme opp boligen med vedfyring. Kjøper du ved i store kvantum vil det være billigere enn strøm, hele året rundt. (mer…)

Her er ekspertens tips til hvordan du kan få best mulig inneklima når du fyrer med ved.

(mer…)

Tidligere har vi publisert en artikkel om at flere kommuner tilbyr økonomisk støtte for utskifting av ikke-rentbrennende ovner. Det finnes imidlertid også andre økonomiske støtteordninger for utskifting av peis og ovn, utover de kommunale.

(mer…)

Peisen blir ofte midtpunktet i rommet den står i. Mange er derfor svært opptatt av peisens utseende når de skal investere i ny. Men, for at peisen skal fungere optimalt er det langt flere faktorer enn utseende man bør ta med i vurderingen. 

(mer…)

Fyrstikken har lenge vært fast inventar i norske husstander, men vet du egentlig hvordan den kom til verden? Fyr opp i peisen, len deg tilbake og les fyrstikkens historie.

(mer…)

Hvis du har en varmelagrende peis kan du legge deg etter glørne har slukket, og likevel våkne til en peis som avgir varme. 

(mer…)